Formaldehyd og andre avgasser i innemiljøet

Hver dag konsumerer du 1 kg mat, 2 kg vann og 15 kg luft. En nyere bolig inneholder minst 100-300 avgasser fra kunstmaterialer. Kunnskaper om langtidsvirkningene av lave doser av disse stoffene er liten. Og kunnskap om virkningene av disse stoffene i kombinasjon er så godt som ikke eksisterende.

Avgasser kan gi akutte reaksjoner eller skader på lang sikt. Akutte reaksjoner oppdages raskt, i hvert fall hvis de rammer mange. Påvisning av langtidsvirkninger uten akutte reaksjoner er komplisert. Forskerne fokuserer mest på kreft og organskader. Diffuse allergier blir ofte ikke tatt alvorlig. Allergikere får liten hjelp til å kartlegge hva de ikke tåler. Dette gjelder spesielt avgasser som kan opptre i meget lave nivåer.

Det som finnes av grenseverdier er av liten interesse. Kostnadene ved å analysere hvilke gasser som er tilstede i hvilke mengder gjør også dette lite aktuelt i boliger. En må også kunne identifisere hver enkelt avgasskilde for å kunne vurdere fornuftige mottiltak. I stedet for målinger bør en velge trygge bygningsmaterialer for å unngå helseproblemer. Ventiler er uansett gunstig.

Innredning og møbler kan bidra vesentlig med avgassing og støv. Nye møbler er ofte fylt med avgassende materialer og trukket med syntetisk stoff. Eldre og brukte møbler er vesentlig bedre. Bruk luktesansen ved alt kjøp av innredning, skap, hyller, møbler og tekstiler. Unngå også møbler med mugglukt, f.eks., etter lagring i fuktige kjellere.

Det beste er å oppbevare materialprøver på et tett glass et døgn for å kjenne om det oppstår lukt. Glasset bør stå på det varmeste stedet i boligen. Det er lettest å kjenne lukt hvis en åpner glasset i frisk luft.

Formaldehydgass er en av de faktorer som kan gjøre et hus ubeboelig alene. Gassen stammer fra sponplater, maling, limtre, finerplater, isolasjonsskum, og formaldehydlim. I tillegg kan tobakksrøyking, skumplast, tekstiler, kosmetikk, emballasje, papir, rustbeskyttere, desinfeksjonsmidler, og vaskemidler bidra med formaldehyd. Eldre sponplater kan gi formaldehydproblemer i over 25 år. Avgassingen øker med temperatur og luftfuktighet.

Formaldehyd gir sviende øyne, tretthet, hodepine, brennende nese og hals, lungesykdommer, allergi, astma, kvalme, hjertebank, svimmelhet, og trolig kreft. Gassen har en søtlig, stikkende lukt. Øynene reagerer ofte før det er mulig å kjenne lukt. Det finnes enkelte metoder til å redusere formaldehydavgassing.

Unngå bruk av alle typer flytende gulvsparkel for å jevne ut betong. Sammen med fuktighet kan dette gi aminavgassing som gjør boligen nærmest ubeboelig. Hovedmistenkt er ortoaminoacetofenon som har en rå lukt og virker blekende. Kasein er tilsatt som mykgjørende middel i sparkelen. Sammen med sement har dette gitt problemer med amoniakkavgassing. Vær generelt forsiktig med tilsetningsstoffer i mur og betong.

Valg av naturmaterialer er spesielt viktig for sengeutstyr. Ikeas syntetiske dyner, skumplastmadrasser og sengetøy avgir for eksempel illeluktende avgasser i årevis. Dette gjelder også produkter som markedsføres som 100% naturmaterialer. En bokhylle viste seg f.eks. alene å gi formaldehydnivåer i en bolig over faregrensen.

Skumplastmadrasser utsatt for fuktighet er en av flere teorier om årsaken til krybbedød. Mikroorganismer gir giftige trihydride gasser som arsin, fosfin og stibin, fra kjemikaliene. Også meget giftig toluendiamin (TDA) avgis. Antall krybbedødtilfeller ble redusert med 60% etter at man sluttet med maveleie. Herved puster ikke barne inn luft direkte fra madrassen.

Det er vanskelig å finne gode madrassmaterialer. Skumplast gir avgassing. Mange springfjærmadrasser gir betydelig avvik i jordmagnetfeltet. Og vannsenger gir problemer med elektromagnetiske felt og mye husstøvmidd. Alternative materialer er presset bomull, naturlateks, og ull, men også kokosfiber, opprevet avispapir, treull, eller halm kan forsøkes. Japanske futonmadrasser lages av presset bomull.

Vær også kritisk til naturmaterialer. Disse er og behandlet med kjemikalier for å gi strykefrihet, redusert brennbarhet, mindre soppvekst, kunstig slitasje, mykhet, farge, m.m. Butikker som selger sengetøy har ofte tydelig kjemikalielukt. Lewis bruker farlige tekstilkjemikalier som argument for ikke å kjøpe piratbukser. Kjemikaliene som gir kunstig slitasje hevdes å være helsefarlige. Fargestoffer i bl.a. mørkt undertøy kan være kreftfremkallende.

En bolig inneholder tekstiler som tekstiltapeter, gardiner, duker, klær og skotøy. Hvis det lukter kjemikalier fra klærne eller materialene i klesskapet, bør dette ikke stå i soveværelse. Strykefrie klær inkludert barneklær er vanligvis innsatt med formaldehyd.

En bolig uten plast gir trivsel, og skader i hvert fall ikke. Merk hvordan også småting som f.eks. bæreposer, leketøy, pyntegjenstander, emballasje, og matlagingsutstyr lukter. Spesielt bør en være forsiktig med myk plast som avgasser ftalater. Ftalater mistenkes for å gi østrogenlignende effekter.

Unngå husholdningskjemikalier som lukter. Merk hvordan skap med vaskemidler, malingrester, kosmetikk, etc., avgasser. Miljøvennlig produktvalg bedrer vanligvis inneluften. Se kapittel "2.20 Husholdningskjemikalier"