Lys, søvnproblemer og depresjoner

Lys er viktigere for trivsel, opplagthet og døgnrytme enn allment antatt. Ikke bare lysmengde, men også lyskvaliteten er viktig. Sollys har for eksempel en helt annen innvirkning enn lysstoffrør. Generelt har man ikke fått kunstig lys til å virke inn på samme måte som naturlig lys.

Sollys gir varme, velvære, og brun hud. D-vitaminer produseres i huden. Kolesterolnivået reduseres. Det er en målsetning å få mest mulig av utelyset inn i boligen. Vindusglass av kvarts som slipper inn det ultrafiolette lyset, anses som en fordel. Naturlig lys fra peis, stearinlys, og månen skaper også trivsel. Slike svake lys om kvelden bidrar til en naturlig døgnrytme.

Lyset fra glødelamper ligner mest på utelys, men er vesentlig svakere. Det har et jevnt og fullstendig fargespekter tilsvarende regnbuen. Lysstoffrør har et ufullstendig fargespekter. De blinker også 50 ganger i sekundet. Døgnrytmen forstyrres, spesielt ved bruk av lysstoffrør om kvelden.

Lysstoffrør frarådes brukt både i boliger og på arbeidsplasser. De nye såkalte sparepærene er mest ugunstig. Fullspektrede lysstoffrør er ikke fullspektrede, men trolig noe bedre enn vanlige lysstoffrør. Lavvoltlamper er fullspektrede. Både lysstoffrør og transformatoren til lavvoltlamper gir kraftige lavfrekvente magnetiske felt. Lyspærer gir nesten ikke slike felt.

Intuitivt oppfattes lysstoffrør som mindre behagelig enn glødelamper. Alle lyskilder med ufullstendig spekter kan med fordel unngås, inkludert utendørs gatelys, neon, plantelys, etc. Belys TV'en og dataskjermer godt slik at øyet ikke kun utsettes for de lysfrekvensene som skjermene sender ut. Vær også forsiktig med fargede brilleglass.

For lite lys til arbeidet kan gi øye- og nakkespenninger som igjen medfører hodepine og tretthet. Stol på øynene dine når det gjelder å vurdere lysmengde, men gjør en bevisst vurdering av forholdene. Vurder om reflekser eller kraftige kontraster er et problem. Sjekk synet hvis du stadig opplever mangel på lys.

Lys påvirker hormonbalansen og sentralnervesystemet. Man har ikke fått kunstig lys til å gi samme virkning på melatonin hormonet som naturlig lys. Melatonin utskilles av epifysen og kontrollerer bl.a. tretthet og døgnrytme. Merk også hvordan lys, og spesielt sollys, er plagsomt ved hodepine. Lys påvirker også hypofysen og kortisolproduksjonen.

Lys er elektromagnetiske stråler på samme måte som radiobølger, mikrobølger, infrarødt, UV, røntgen og gammastråler. Det er frekvensen, det vil si svingehastigheten, som skiller disse bølgetypene fra hverandre.

Det er også frekvensen som bestemmer fargen på lyset. Generelt ser det ut til at frekvensen på elektromagnetisk stråling er like viktig som intensiteten når det gjelder biologiske virkninger. Det er det blå og grønne lyset som påvirker oss mest. Bølgelengden 530 nm gir maksimal blokkering av melatoninproduksjonen.

Man snakker ofte om hvor trett en blir av sjøluften etter en båttur. Det er imidlertid ikke bare luften, men også lyset som gir denne virkningen. Blått lys fra sjø og himmel blokkerer melatoninproduksjonen. En føler seg våken. Kvelden etter øker melatoninnivået og en sover godt. En skitur i pent vær har samme funksjon.

Amerikanske forskere antyder at den økte mengden kunstig lys gir oss et kronisk "jet lag" på 4-5 timer. (Herald Tribune,9.2.1996) Døgnvillhet etter lange flyreiser, såkalt "jet lag", skyldes hovedsakelig melatoninforstyrrelser. Hos kvinner styrer melatoninet mye av østrogenproduksjonen. Det er sannsynlig at dette medvirker til en rekke helseproblemer, muligesn også brystkreft. Se forøvrig kapittel "2.5 Lavfrekvente magnetiske felt" om melatonin.

Melatonin er også sentralt ved depresjoner. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner. (Aftenposten,20.1.97) Antydningsvis 15% av befolkningen har problemer. Vinterdepresjoner vil vanligvis bedres med lysbehandling. Lysbehandling bør prøves ved alle typer depresjoner, søvnproblemer, og diffuse plager generelt. Resultatene er meget gode. Mange har kunnet slutte med psykofarmaka, sovepiller, lykkepiller, og andre medisiner.

Dataskjermbrukere blir ofte B-mennesker, spesielt ved bruk av blå og grønne skjermer sent på dagen. Det er viktig med mye naturlig lys på slike arbeidsplasser. LCD skjermer anbefales. Unngå kombinasjonen av lysstoffrør og dataskjermer. Hvis en har problemer med å våkne, kan en eksperimentere med kraftig blått lys i soverommet om morgenen. Skjerm alt lys om natten.

På dagtid bør kunstlyset tilsvare solens blå lys. Mye blålig lys med en fargetemperatur på 5600 Kelvin er ønskelig. Dette gjør oss effektiv og våkne. Om kvelden bør gult lys fra vanlige lyspærer dominere. Bruk lite lys. Fargetemperaturen bør være under 3400 Kelvin. Dette gir en naturlig døgnrytme. Generelt bør mest mulig utelys bør slippes inn. Velg oppholdsplass med lys fra vindu til lesing og lignende.

Det er lite forskning som bekrefter de angitte virkningene. Vi vet imidlertid at farger påvirker enkelte hormoner og enzymer. Det er også klart at mennesker engasjerer seg sterkt i bruk av farger.

Farger har en del aksepterte virkninger. En varm fargetemperatur aktiverer følelser, mens en kald fargetemperatur stimulerer tankefunksjonen. Klare farger og kontraster virker oppkvikkende, mens duse farger beroliger. Rødt og gult gjør at vi oppfatter et rom som lite. Blått og hvitt har den motsatte virkningen.

Det er mulig å skape helt nye stemninger i et rom ved å endre fargene. Fargeendringer kan være tilstrekkelig til å fjerne mistrivsel med en bolig. Vær ikke redd for å bruke flere og kraftigere farger enn det som er vanlig i dag.

Speil og speilvegger kan utnyttes for å spre naturlig lys innendørs. I kinesisk "Feng Shui", kunsten å plassere boliger og gjenstander i maksimal harmoni med naturen, har speil en viktig oppgave. Feng Shui er ennå levende i Hong Kong og er brukt ved planlegging av moderne skyskrapere.

Speil bak grønne planter vil øke lysmengden og plantenes luftrensende effekt. Lyset er motoren i prosessen. Det er spesielt enkelte grønne planter som har gunstig virkning på avgasser som f.eks. formaldehyd.

Soling har mange gunstige virkninger. Skremselspropagandaen om sol som årsak til hudkreft er dårlig dokumentert. Mye skyldes kosmetikkbransjens ønske om å selge solkrem. Enkelte faktorer peker i retning av at solkrem, ikke sol, er årsak til hudkreftøkningen. Stol på kroppens signaler om hva som er fornuftig solmengde pr. dag. Solkrem reduserer produksjonen av D-vitaminer.

Sol får blodårene i huden til å utvide seg. Problemer med sår, infeksjoner, sopp, kviser, eksem og psoriasis bedres. UV strålene reduserer nivået av kolesterol slik at oksygenopptaket i blodet bedres i flere dager. Høyt blodtrykk reduseres. Forbrenningen av karbohydrater bedres og overskuddet øker. Mosjon virker mer slankende i sollys.

Unngå solarier. Kroppen utsettes ikke for slike strålingssjokk i naturen. Synlig lys produserer et enzym som reparerer skader forårsaket av de brunende UV strålene. Norge har sammen med Israel verdens høyeste hyppighet av hudkreft. Den farlige hudkrefttypen malignant melanom øker med 10% i året.

Etter 2-3 dager med gråvær og lite naturlig lys blir mange i merkbart dårligere humør. En føler seg trett pga. forstyrret døgnrytme. Kraftige døgnrytme-forstyrrelser, som ved "jet lag", kan ofte gjøre en uopplagt i opptil en uke.