Trivselstemperatur
|
Tilpass i
utgangspunktet temperaturen i boligen til eget trivselsnivå. Dette varierer fra person
til person. Trivselstemperaturen vil også avhenge av aktivitetsnivå, luftfuktighet,
årstid, trekk, alder o.l. På kvelden og natten bør temperaturen være lavere enn på
dagtid slik det er i vårt naturlige miljø.
|
Virkninger
Anspenthet og slapphet
|
For lav
temperatur skaper en beskyttelsesreaksjon i kroppen. Muskler strammes og det kan oppstå
stressplager. For høy temperatur gir slapphet. Avgassing fra de fleste bygningsmaterialer
øker med temperaturen. Ved innemiljøplager bør reduksjon av temperaturen ned til 18
grader testes ut.
|
Temperaturforskjeller
Strålevarme
Trekk
|
Temperaturforskjeller
på over 3 grader mellom gulv og hodehøyde kan gi hodepine. Det samme gjelder sterk
strålevarme mot hodet fra ovner og lamper. Trekk reduserer trolig motstandskraften mot
infeksjoner, f.eks. forkjølelse. Med dagens tette boliger er det vanskelig å oppnå god
ventilasjon uten å skape trekk. I nye bygg anbefales diffusjonsåpne vegger.
|
Temperatur og døgnrytme
|
Ventilasjonsspesialister
anbefaler ofte en jevn temperatur. Dette er ugunstig. I vårt naturlige miljø varierer
temperaturen med døgnet og årstiden. Konstant innetemperatur i vinterhalvåret
ødelegger denne temperatursyklusen. Temperatur er med å styre vår døgnrytme og
produksjon av hormoner. I soverom bør temperaturen være lav. Optimal søvnkvalitet er
også avhengig av at temperaturen synker i timene før en legger seg. (Lærum,1988)
|
Energiøkonomi
Termostat- og tids-
styring
|
Legg betydelig
vekt på egen trivsel, ikke bare energiøkonomisering. Stress, og helsesvikt er en like
stor trussel for verdens framtid som energimangel. Bruk gjerne termostatstyring i hvert
rom. Tidsbrytere i tillegg gjør det mulig å redusere kvelds og nattemperaturen.
|
Slanking
|
Lav temperatur øker kroppens forbrenning. Et 15 minutters kaldt karbad viser seg å ha like slankende
virkninger som en joggetur. Den økte forbrenningen kan vedvare i opptil et døgn. Langsom
tilvenning til lavere innetemperatur er nødvendig for ikke å fryse.
|
Varme og kalde bad
Forkjølelse
|
Temperaturendringer
har positive virkninger. Vekselvis varme og kalde bad er brukt med hell som behandling av
flere lidelser. Dette øker blodsirkulasjonen og har en rekke gunstige innvirkninger. Mest
kjent er trolig Sebastian Kneipps hydroterapi. Daglig kalde bad er bevist gunstig for
forkjølelse, influensa, leddbetennelse, hjerte- og karsykdommer, kreft, allergi og
kronisk tretthet. (Alt.Med.Leksikon,1994)
|
Kuldeopplevelse
|
Muggsoppsporer
i luften kan gi frysninger uten at temperaturen er lav. Røde og gule farger i motsetning
til hvitt og blått gir en opplevelse av varme. Stress medfører ofte kalde hender og
føtter. Varme og svette ved aktivitet er bra. Dette er en måte kroppen kvitter seg med
avfallsstoffer på.
|
Litteratur:
|
Berge,B. 1988
"De siste syke hus", Universitetsforlaget
Norsk Byggtjeneste. 1987 "Etter 'Indoor Air 87'", HTI 4, Oslo
Magnusson & Qvist. 1989 "Inomhusklimaet før menniskan", Liber, Stockholm |
Referanser:
|
Alternativt
Medisinsk Leksikon, 1994 Hydroterapi. 143:146. Det Beste, Oslo.
Lærum, OD. 1988 "Kroppsrytmene og lyset", Alma Mater, Bergen |