Sammenligning
av strålingskilder.
|
Strålingsbidraget fra røyking skyldes at det radioaktive stoffet
polonium tas opp av tobakksplanten. Tsjernobylulykken inkluderer direkte stråling og
stråledose via næringskjedene første året etter ulykken.
|
Bygningsmaterialer
Grunnforhold
|
Hus av stein og mur har noe høyere radioaktivitet enn trehus. Stein til
byggningsformål bør måles. Det finnes områder med betydelig høyere radioaktivitet i
berggrunnen enn vanlig, f.eks., Tjøme og Ulefoss.
|
Selvlysende
klokker
|
De første selvlysende armbåndsurene var svært radioaktive. Eldre
selvlysende klokker bør testes før de brukes. Egne erfaringer tilsier at slike klokker
trolig utgjør en reell kreftfare. Enkelte reumatikere hevder å har opplevd bedring etter å
ha byttet ut radioaktive klokker.
|
Ioniserende
stråling
Ingen sikre grenser
|
Radioaktiv stråling består av alfa-, beta-, og gammastråling. Sammen
med røntgenstråling og delvis UV er dette såkalt ioniserende stråling. Enhver
ioniserende stråling bør unngås så langt mulig. Det finnes ingen sikre grenser.
|
Mulige positive virkninger av radioaktivitet.
|
Noe usikkerhet er det imidlertid på området. Enkelte forskningsrapporter sannsynliggjør at lave stråledoser er
positivt for helsen. Ved flere gamle kurbad viser det seg å være høy radioaktivitet. Verdens mest radioaktive område
finnes i Kerala i India. Flere undersøkelser påviser likevel ikke den forventede økningen av helseproblemer her.
|
Alfa- og
betastråling
Gammastråling
|
Alfa- og til dels betastråling har lav gjennomtrengningskraft. De stoppes
i stor grad av luft, hud, klær, og vegger. Denne typen radioaktivitet er hovedsakelig
farlig når du spiser eller puster inn radioaktive partikler eller gass. Gammastrålingen
trenger gjennom gulv og vegger. Den er skadelig enten den stammer fra miljøet rundt deg
eller fra kilder i kroppen.
|
Kreft,
arveanlegg
Fosterskader og abort
|
Det er allment akseptert at ioniserende stråling øker kreftfaren, skader
arveanleggene, og gir fosterskader. Ved Haukeland Sykehus fant man at i deler av Norge
økte antall spontanaborter med 16% etter Tsjernobyl. Antall barn født med misdannelser i
sentralnervesystemet økte 250% (Arbeiderbladet,30.1.90).
|
Barnedødelighet
|
Rundt sovjetiske atomprøvefelt er barnedødeligheten første leveår på
over 20%. Skader på sentralnervesystemet er viktigste dødsårsak. I Murmansk fødes 20%
av barna med misdannelser. Det er påvist redusert intelligens hos barn som ble utsatt for
radioaktiv stråling under svangerskapet.
|
Helsebelastning
|
Selv om det ikke utvikles sykdom er det en ekstrabelastning for kroppen å
"rydde opp" etter all ioniserende stråling. Dette kan medføre at kroppen ikke
greier å håndtere andre belastninger. Immunforsvaret reduseres..
|
Redusert
livskvalitet
Ionisering
|
Det er lite forskning på helseskader og redusert livskvalitet som ikke
skyldes strålingens ioniserende virkning. Ved ionisering løsrives et eller flere
elektroner fra et molekyl.
|
Eksitering
|
Stråling vil også eksitere molekyler. Elektronene får da øket energi,
men ikke nok til å løsrive seg. Enkelte forskningsresultater tyder på at biologiske
effekter av eksitasjon kan medføre helseskader. (Frølich,1988. Marino,1987).
|
Troverdighet
|
Troverdigheten til myndigheter og kjernekraftindustrien bør vurderes som
relativt lav. Radioaktive utslipp og skadevirkninger er blitt holdt skjult. Det ble også
garantert at kjernekraftverk var 100% sikre før Three Miles Island og Tsjernobyl
ulykkene.
|
Komplisert
forskning
Norske atomreaktorer
|
Forskning på langtidsvirkninger av radioaktivitet er komplisert. Tvilen
kommer nesten alltid kjernekraftinteressene til gode. Statens institutt for strålehygiene
var nær knyttet til driften av Norges to atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Under
Tsjernobylulykken ble ansatte som uttalte seg til pressen truet med oppsigelse. Den
offisielle informasjonen om ulykken var systematisk villedende for ikke å skape
"unødvendig engstelse".
|
Røykvarslere
Americium
|
Røykvarslere bruker enten lys eller radioaktivitet til å oppdage røyk.
De som bruker radioaktivitet inneholder stoffet americium og spor av plutonium.
Kjernekraftindustrien kvitter seg med noe av avfallsstoffene på denne måten. Strålingen
fra røykvarslere er målbar, men antas å være uten eller av liten betydning i
kreftsammenheng. Americium er meget giftig.
|
Alternativ
medisin
Optiske røykvarslerer
|
Innen alternativ medisin skilles det tidvis mellom naturlig og
menneskelaget radioaktivitet. For eksempel finnes ikke americium i naturen og mennesket er
ikke tilpasset stoffet på samme måte som naturlig radioaktivitet. Uansett utgjør
radioaktive røykvarslere et framtidig avfallsproblem. Optiske røykvarslere anbefales ved
nyanskaffelse.
|
Kosthold
|
Ioniserende stråling danner frie radikaler. Et kosthold rikt på
antioksydanter kan redusere skadevirkningene. (Schechter,1988)
|
Litteratur:
|
Henriksen,T. m.fl. 1988 "Radioaktivitet stråling helse",
Universitetsforlaget, Oslo
Davidson, J. 1986 "Radiation", Daniel Co, England
Statens institutt for strålehygiene, 1989 "SIS 50 år", Oslo
McCunney, RJ. 1989 "Handbook of occupational medicine", Boston |
Adresser:
|
Statens Strålevern, Grini Næringspark 25, 1345 Østerås. 67 14 41 91 |
Referanser:
|
Frøhlich,H. 1988 "Biological coherence and response to external
stimuli", Springer Verlag,
Heidelberg
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker, N.Y.
Schechter, SR. 1988 "Fighting radiation with food herbs and vitamins", East West
Health Books,
USA |