Radioaktiv stråling og fare for kreft, abort fosterskader og misdannelser
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2003 lande@c2i.net

Radioaktiv stråling og fare for kreft

 

Stråling, kreft, abort, m.m.

Vi lever og har alltid levet med en viss radioaktiv stråling. Vårt strålemiljø består av stråling fra verdensrommet, naturlig radioaktivitet fra stoffer i jorden, radongass, og menneskelaget stråling, f.eks. fra Tsjernobylulykken. Både naturlig og menneskeskapt radioaktivitet påvirker vår helse. Kreft, fosterskader, misdannelser og abort er de mest alvorlige helsefarene.

 

Dødsfall pga. kreft
Radon

Det dør i størrelsesorden like mange mennesker på grunn av radioaktiv stråling som på grunn av trafikkulykker. Tabellen nedenfor viser hvor mye hver av de radioaktive kildene bidrar med. Radon, som behandles i neste kapittel, regnes for å utgjør den største kreftfaren.

 

Strålingskilder og strålebidrag i millisievert

Stråling pr år og anslått variasjon

Anslag over antall kreftdødsfall pr år i Norge

Radongass

4.0 mSv (1-200 mSv)

300

Medisinsk stråling

0.7 mSv

45

Radioaktive stoffer i jorden

0.5 mSv (0.3-2.5 mSv)

30

Stråling fra verdensrommet

0.4 mSv

25

Radioaktive stoffer i murhus

0.4 mSv

-

Radioaktivitet i mat

0.4 mSv (0.1-7 mSv)

25

Tsjernobylulykken 1986/87

0,3 mSv (0.1-8 mSv)

3

Radioaktivitet ved daglig røyking

1.0 mSv (0-1.5 mSv)

-

Røykvarslere

0,0 mSv

0

Maks stråleutsatte arbeidsplasser

20,0 mSv

0

 

Sammenligning av strålingskilder.

Strålingsbidraget fra røyking skyldes at det radioaktive stoffet polonium tas opp av tobakksplanten. Tsjernobylulykken inkluderer direkte stråling og stråledose via næringskjedene første året etter ulykken.

 

Bygningsmaterialer

Grunnforhold

Hus av stein og mur har noe høyere radioaktivitet enn trehus. Stein til byggningsformål bør måles. Det finnes områder med betydelig høyere radioaktivitet i berggrunnen enn vanlig, f.eks., Tjøme og Ulefoss.

 

Selvlysende klokker

De første selvlysende armbåndsurene var svært radioaktive. Eldre selvlysende klokker bør testes før de brukes. Egne erfaringer tilsier at slike klokker trolig utgjør en reell kreftfare. Enkelte reumatikere hevder å har opplevd bedring etter å ha byttet ut radioaktive klokker.

 

Ioniserende stråling
Ingen sikre grenser

Radioaktiv stråling består av alfa-, beta-, og gammastråling. Sammen med røntgenstråling og delvis UV er dette såkalt ioniserende stråling. Enhver ioniserende stråling bør unngås så langt mulig. Det finnes ingen sikre grenser.

 

Mulige positive virkninger av radioaktivitet.

Noe usikkerhet er det imidlertid på området. Enkelte forskningsrapporter sannsynliggjør at lave stråledoser er positivt for helsen. Ved flere gamle kurbad viser det seg å være høy radioaktivitet. Verdens mest radioaktive område finnes i Kerala i India. Flere undersøkelser påviser likevel ikke den forventede økningen av helseproblemer her.

 

Alfa- og betastråling

 

Gammastråling

Alfa- og til dels betastråling har lav gjennomtrengningskraft. De stoppes i stor grad av luft, hud, klær, og vegger. Denne typen radioaktivitet er hovedsakelig farlig når du spiser eller puster inn radioaktive partikler eller gass. Gammastrålingen trenger gjennom gulv og vegger. Den er skadelig enten den stammer fra miljøet rundt deg eller fra kilder i kroppen.

 

Kreft, arveanlegg
Fosterskader og abort

Det er allment akseptert at ioniserende stråling øker kreftfaren, skader arveanleggene, og gir fosterskader. Ved Haukeland Sykehus fant man at i deler av Norge økte antall spontanaborter med 16% etter Tsjernobyl. Antall barn født med misdannelser i sentralnervesystemet økte 250% (Arbeiderbladet,30.1.90).

 

Barnedødelighet

Rundt sovjetiske atomprøvefelt er barnedødeligheten første leveår på over 20%. Skader på sentralnervesystemet er viktigste dødsårsak. I Murmansk fødes 20% av barna med misdannelser. Det er påvist redusert intelligens hos barn som ble utsatt for radioaktiv stråling under svangerskapet.

 

Helsebelastning

Selv om det ikke utvikles sykdom er det en ekstrabelastning for kroppen å "rydde opp" etter all ioniserende stråling. Dette kan medføre at kroppen ikke greier å håndtere andre belastninger. Immunforsvaret reduseres..

 

Redusert livskvalitet
Ionisering

Det er lite forskning på helseskader og redusert livskvalitet som ikke skyldes strålingens ioniserende virkning. Ved ionisering løsrives et eller flere elektroner fra et molekyl.

 

Eksitering

Stråling vil også eksitere molekyler. Elektronene får da øket energi, men ikke nok til å løsrive seg. Enkelte forskningsresultater tyder på at biologiske effekter av eksitasjon kan medføre helseskader. (Frølich,1988. Marino,1987).

 

Troverdighet

Troverdigheten til myndigheter og kjernekraftindustrien bør vurderes som relativt lav. Radioaktive utslipp og skadevirkninger er blitt holdt skjult. Det ble også garantert at kjernekraftverk var 100% sikre før Three Miles Island og Tsjernobyl ulykkene.

 

Komplisert forskning
Norske atomreaktorer

Forskning på langtidsvirkninger av radioaktivitet er komplisert. Tvilen kommer nesten alltid kjernekraftinteressene til gode. Statens institutt for strålehygiene var nær knyttet til driften av Norges to atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Under Tsjernobylulykken ble ansatte som uttalte seg til pressen truet med oppsigelse. Den offisielle informasjonen om ulykken var systematisk villedende for ikke å skape "unødvendig engstelse".

 

Røykvarslere
Americium

Røykvarslere bruker enten lys eller radioaktivitet til å oppdage røyk. De som bruker radioaktivitet inneholder stoffet americium og spor av plutonium. Kjernekraftindustrien kvitter seg med noe av avfallsstoffene på denne måten. Strålingen fra røykvarslere er målbar, men antas å være uten eller av liten betydning i kreftsammenheng. Americium er meget giftig.

 

Alternativ medisin
Optiske røykvarslerer

Innen alternativ medisin skilles det tidvis mellom naturlig og menneskelaget radioaktivitet. For eksempel finnes ikke americium i naturen og mennesket er ikke tilpasset stoffet på samme måte som naturlig radioaktivitet. Uansett utgjør radioaktive røykvarslere et framtidig avfallsproblem. Optiske røykvarslere anbefales ved nyanskaffelse.

 

Kosthold

 

Ioniserende stråling danner frie radikaler. Et kosthold rikt på antioksydanter kan redusere skadevirkningene. (Schechter,1988)

 

Litteratur:

Henriksen,T. m.fl. 1988 "Radioaktivitet stråling helse", Universitetsforlaget, Oslo
Davidson, J. 1986 "Radiation", Daniel Co, England
Statens institutt for strålehygiene, 1989 "SIS 50 år", Oslo
McCunney, RJ. 1989 "Handbook of occupational medicine", Boston

Adresser:

Statens Strålevern, Grini Næringspark 25, 1345 Østerås. 67 14 41 91

Referanser:

Frøhlich,H. 1988 "Biological coherence and response to external stimuli", Springer Verlag,  
  Heidelberg
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker, N.Y.
Schechter, SR. 1988 "Fighting radiation with food herbs and vitamins", East West Health Books,
  USA

 

 Tilbake Hjem Opp Neste