Faregrenser
|
Myndighetene
har definert enkelte grenseverdier for miljøbelastninger. Dette gjelder spesielt på
arbeidsplasser. Slike yrkeshygieniske grenseverdier settes ut fra tekniske, økonomiske
og medisinske vurderinger. Ved konkrete helseproblemer bør de gis liten vekt. En
helhetsvurdering av situasjonen bygget på sunn fornuft kan i enkelte tilfeller være
bedre.
|
Kombinerte virkninger
Unngå belastninger
|
Vi mangler
kunnskap om langtidsvirkningene, og spesielt om de samlede langtidsvirkningene av flere
belastninger. I størst mulig grad bør en unngå belastninger selv om de er vesentlig
under vedtatte faregrenser.
|
Økonomi
Tsjernobyl
|
Faregrensene
er ofte satt til den laveste verdi som ikke medfører vesentlige kortsiktige økonomiske
tap for noen. Tsjernobylulykken er et godt eksempel. Faregrensen for radioaktivitet i
reinsdyrkjøtt ble øket fra 600 til 6000 Bq/kg. Ti-doblingen viser at det er økonomi og
ikke helse som primært bestemmer de såkalte faregrensene.
|
Arbeidsplasser
|
Hensynet til
arbeidsplasser går også foran helse. Sponplater gir økt risiko for luftveisplager, hodepine, og allergi. Likevel blir ikke platene forbudt av hensyn til arbeidsplassene i
sponplateindustrien. Platene er forbedret, men de er fremdeles de platene som gir mest innemiljøplager.
|
Troverdige faregrenser
Ventilasjon
|
Troverdigheten
til faregrensene er spesielt lav når det dreier som vanskelig målbare forhold som
trivsel og livskvalitet. Faregrensene er også preget av at miljøer med økonomisk
interesse av å selge ventilasjonsanlegg har fått dominere innemiljødebatten. Man fortsetter
f.eks. ukritisk å bruke vannmaling i kontorer. Avgassingsproblemet løses med overdimmensjonerte og
unødvendig kostbare ventilasjonssystemer. |
