Illustrasjon: Arnfinn Olsen
Hugo Hund:
JULE-RØKK
Fanny har fått Røkk !
Røkk (Roeckingirus Rullus) er en meget utbredt hundesykdom som det merkelig nok har blitt skrevet svært lite om. Hunder er mest utsatt for sykdommen i ung alder, og det eksisterer ingen kjent vaksine mot den. Faktisk er det svært få veterinærer som har hørt om Røkk. Kanskje ingen.
Sykdommen kan være uhyre smittsom, men går heldigvis oftes over når hunden kommer opp i moden alder. Et anfall av Røkk kan vare fra noen sekunder og opp til ett par minutter. Det kan gå lang tid mellom hvert anfall.Symptomene er som følger: Hunden kan i begynnelsen virke rolig og avbalansert. Ofte en del lykkeligere enn vanlig. Plutselig setter den i gang med en ellevill spurt, som regel rundt og rundt i små eller store ringer. Det er tendenser til sladding i svingene, og hunden tar lite hensyn til eventuelle busker eller småtrær som måtte komme i veien. Spurten avsluttes med at hunden ruller seg rundt og spretter opp på beina igjen. Er det flere hunder i lag med den som får Røkk, blir de som regel smittet umiddelbart. Etter anfallet virker hundene usedvanlig oppkvikkede og lykkelige, og vifter energisk med halen.
Det er ikke funnet noen årsaker til sykdommen, men hunder som hører til en god og trygg menneskefamilie og lever under gode oppvekstvilkår, synes å være mer utsatt enn andre. Noen langtidsvirkninger av Røkk er heller ikke registrert. Og nå har altså tispa vår, Fanny, fått det. Hun har attpå til fått en særdeles ondartet form for Røkk, nemlig Jule-Røkk.
Jule-Røkket kjennetegnes ved at det oppstår under juleforberedelsene. Når vi mennesker stresser som verst med julebakst, gavekjøp og -pakking, rengjøring og juletrepynting, slår sykdommen til med full kraft. Og det verste er at det skjer innendørs. Vanlig Røkk-anfall skjer nesten utelukkende ute i friluft, og fører sjelden til materielle skader. Hvis man ser bort ifra blomsterbed da, som er litt utsatte områder. Jule-Røkk skjer altså innendørs. Og det er en helt annen historie.Fanny fikk sitt første anfall under gavepakkingen. Dette er et spesielt ritual hos oss hver jul, og fører til at spisebordet og omliggende golvområder blir overstrødd med papir, gaver, tape og silkebånd. Anfallet ble utløst av en ball med gavepapir som ble kastet i gulvet i irritasjon over en mislykket pakkeoperasjon. Fanny hadde fulgt med på pakkingen med stadig stigende interesse. Hadde vi vært litt mer oppmerksomme kunne kanskje katastrofen vært unngått. Men det gjorde vi ikke.
- Og det ble den ikke.Fanny spratt opp og kastet seg over papirballen i samme øyeblikk som den landet på gulvet. Med ballen i munnen satte hun i gang ett hårreisende race rundt i spisestua. Etter tre fulle runder stupte hun inn i stabelen med ferdigpakkede gaver, rullet seg rundt og spratt opp med glitrende øyne. Halen viftet ivrig, og hun så uforskammet lykkelig ut.
Skadelisten omfattet en knust blomstervase, to veltede stoler og fem gaver som måtte pakkes inn på nytt. En av dem måtte også kjøpes inn på nytt.
Neste anfall kom allerede to timer senere. Da var vi i ferd med å pynte juletreet i dagligstua. Blanke kuler, glitter og elektriske lys lå sortert i utmerket orden på gulvet. Selv sto jeg i gardintrappa med armene fulle av små, norske flagg, mens min livspartner prøvde å vikle ut ledningen til de elektriske lysene. Da slo tyfonen til ! Det var som et voldsomt uvær som traff oss. En virvlende hvit snøstorm som blåste med seg julepynt, juletre og juletre-pyntere i ett drag og spredte dem rundt i perfekt uorden. Det var Fanny, selvsagt, som hadde fått ett nytt Jule-Røkk. Og denne gangen ble hannen vår, Jaspar, også smittet. De spratt rundt med julestjerne og glanspapir i kjeften, overbegeistret over alt glitteret og stasen som flakset rundt i stua.Eierne av udyra var ikke like begeistret, der vi lå inntullet i pynten som skulle hengt på treet. Tyfonen ble forvist til kjøkkenet for ett par timer, mens vi dro på byen for å kjøpe ny pynt. Da vi kom tilbake var det stille i huset. Mistenkelig stille. Inne på kjøkkenet hadde tyfonen lagt seg. På ryggen. Med labbene i været og en kjempestor, struttende mage. Alle de fine runde marsipankulene vi hadde formet og dyppet i sjokolade var borte. Vi hadde brukt nesten 3 kilo marsipan, og kulene hadde ligget på kjøkkenbenken mens sjokoladen størknet.
Fanny så helt ferdig ut der hun lå med tunga hengende ut av munnviken. Vi fant det best å ta henne med til veterinæren. Han tok røntgenbilde av magen hennes. På bildet kunne vi se tre hundre trillrunde marsipankuler som hun hadde rukket å slafse i seg med det lille støvsuger-trynet sitt.Pumping måtte til, og tre timers iherdig arbeide forsvant i søpla uten engang å ha gått gjennom fordøyelsessystemet hennes. Snakk om bortkastet tid.
Så nå vet dere, kjære lesere, hva Røkk er. Og hvilken fryktelig og farlig sykdom det er. La oss håpe at legevitenskapen setter av litt tid og penger til å forske i fenomenet. Kanskje kan de finne frem til en vaksine før sykdommen brer seg over hele landet. Jeg foreslår at de begynner nå i jula. Før neste Jule-Røkk setter inn.
Hundesport 11-12/90