
Fredag 09.07.-99 hentet jeg altså "Citrus" (jeg hadde ikke bestemt meg for navnet på det tidspunktet) i Fredrikstad.
Det var meningen at jeg skulle ha med en kamerat når vi skulle hente hunden, men han ble forhindret i siste øyeblikk og jeg bega meg på turen alene, noe jeg gruet meg forferdelig til. Å kjøre med en liten valp i bilen i min. 8 timer, var ikke akkurat noen ønskelig situasjon. Jeg hadde jo hørt at de både spydde, pissa og dreit i bilen og var visst nok temmelig rabiate når de kom i en bil for første gang. Noe som skulle vise seg å være *helt* feil, men det kommer jeg tilbake til senere på denne siden... Vi får begynne med begynnelsen:Jeg hadde avtale med oppdretter å hente hunden kl. 19:00 hjemme hos henne. Jeg møtte selvsagt opp *svært presis* og var klar for å ta med meg en liten valp hjem til Florø. Jeg gikk skjelvende i knærne inn porten der det sto ett svært skilt av en Retiriver på porten, så her var det iallefall hunder i huset, tenkte jeg. Jeg gikk inn og møtte Alice som var min oppdretter. Hun var nok så vandt til at det kom "kunder" som skulle hente valper, at hun var jo bare smilende og glad hun, mens jeg var litt nervøs for mitt første møte med dette knøttet.
Først møtte jeg foreldrene til "Citrus", eller i allefall moren, da jeg mener oppdretter sa at tispa hadde løpetid og måtte holdes unna guttene... Det var iallefall 3 voksne hunder der og jeg hilste på alle, eller dvs. de hilste på meg.
Så fikk jeg møte "Citrus" og broren hans. De drev å løpte rundt og lekte som gale på plenen, og jeg fikk hilse på ham for første gang. Han var allerede da svært tillitsfull og full av selvtillit. Dette er nok p.g.a. at han var den største valpen i kullet, og har under hele sin oppvekst vært den største og sterkeste av valpene, så han hadde nok ikke noe problem med å bli en selvsikker kar.
Det første oppdretter gjorde var å vise meg hvordan jeg skulle bade valpen. Det bar rett oppi badekaret som igjen inneholdt en stamp som var tappet opp med lunkent vann og såpe. Så ble "Citrus" satt oppi der og gnikket og gnudd på. Han protesterte ikke vil jeg si. Men å si at han likte det vil vel heller være en overdreven uttalelse...
Flink var han iallefall og fant seg i det meste som ble gjort med ham.Så skulle han tørkes, skikkelig !!! Han ble tatt ned i stua og jeg satt da med ham på fanget men jeg tørket og tørket, og hunden ble jo "aldri" tørr heller. Ordren fra oppdretter var at han skulle være nesten"helt" tørr. Vel, de har endel pels disse hundevalpene, så det tok sin tid.
Mens jeg tørket "Citrus" ble jeg informert om valpen og hva jeg skulle gjøre med den i tiden som kom. Jeg fikk masse gode råd og vink om hvordan det var å få en valp i huset, og hvordan jeg skulle gjøre det den første tiden jeg hadde ham i huset, og ikke minst på vei hjem i bilen.
Oppdretter viste meg også hvordan jeg skulle klippe klør, stusse pelsen hans, klippe hår på potene osv. Dette var nyttig informasjon til meg som hundeeier for første gang.
"Citrus" fikk seg en halv sovetabelett (etter klarsignal fra vetrinær) og meg og oppdretter gikk igjennom kontrakt og andre papirer. Jeg fikk med en perm der all informasjon om "Citrus" stod. Vi ordnet også forsikring på ham, vaksinasjonskort og innmeldelse i Norsk Retriverklubb, samt medlem i Norsk Kennel Klubb. Jeg får oppdateringer som skal settes i permen som jeg skal få ca. 4 ganger i året. Der jeg blir minnet på vaksinasjoner og andre ting som jeg må passe på etterhvert som "Citrus" vokser. Dette er en veldig bra løsning oppdretter har valgt synes jeg.
"Bilturen"
Vi tok noen bilder før jeg satte ham i en kasse i bilen, tok farvel med oppdretter og satte turen hjemover.
Det tok ca. 20 sekunder før "Citrus" gikk opp av kassen og ville ligge på fanget mitt. Jeg tenkte: "Jaja, let the fun begin", men jeg drev jo å kjørte så han synes sikkert ikke det var noe behagelig å ligge der når jeg drev å rattet og herja på, så han la seg over i midtkonsollet i bilen og der ble han liggende. Tro det eller ei, men han ble faktisk liggende der fra Fredrikstad til Lærdal. Der måtte vi ta ferge. Da våknet han litt og jeg tok ham ut og holdt ham. Når ferga begynnte å gå, sovnet han på fremsetet igjen, og sov absolutt hele veien til Florø by !! Helt utrolig ! Jeg hadde iallefall forventet at han ville tisse noen ganger på veien, men det ble det ikke noe av. Det var jo ikke vits å vekke gutten bare for å "sjekke" om han ville tisse da ?Mange vil nok si at det var uansvarlig av meg å kjøre så langt, alene, uten å ha hunden i bur. Jeg måtte ta ett valg i den saken der. Ville jeg at førsteinntrykket til valpen skulle bli å sitte i 8-9 timer i bil i ett bur ?? Nei jeg valgte å lage til en ganske høy kasse som jeg satte på gulvet foran passasjersetet. Men der lå han jo ikke mer enn i 20 sekunder, så det kunne jeg ha spart meg. Det at han lå i midtkonsollet og i fremsetet gjorde jo at jeg tenkte på at krasjer vi nå, så er det ute med hunden. Vel det var en tjans jeg fant ut at jeg var villig til å ta, der og da. Jeg kunne nok tvunget hunden ned i kassa, men jeg ville heller at den skulle ha det behagelig og trygt på turen, slik at bilkjøring ble forbundet med noe positivt. Men herregud, hadde det skjedd noe slik at hunden hadde kommet til skade på denne turen, så hadde jeg *aldri* kunnet tilgitt meg selv, men det gjorde det ikke. Så dette må bli opp til hver enkelt å bestemme hvordan de vil frakte hunden. Måten jeg gjorde det på her, kan nok diskuteres, men det var *mitt* valg, og ingen kan gjøre noe med dette i ettertid. "Citrus" lever iallefall i beste velgående her nå :-)
Jeg kjørte om natten og det var svært lite traffikk. Jeg kjørte ganske rolig, spesielt i svingene, men allikavel lå jeg rundt fartsgrensa hele veien. Jeg ville jo komme meg hjem også, så fort som mulig.
Vi kom til Florø kl. 05:00 lørdags morning den 10.07.-99 etter det jeg vil kalle en svært behagelig tur med valp i bilen for første gang.
Resten kan dere lese under denne linken: Citrus UKE 1 slik hadde vi det den første uken.
|Tilbake til Citrus-siden | Tilbake til Hovedsiden | John-André Lammethun©1999