Citrus har besøk av Marco, en rottweiler hanne på ca. 4 mnd.
HØSTEN ER HER OG VI GJØR OSS KLAR TIL EN NY TRENINGSSESONG.
Citrus har besøk av Marco, en rottweiler hanne på ca. 4 mnd.
(Denne siden ble sist oppdatert 25. august 2000 )
Vekt og høyde pr. 13.08.00: Vekt: ca. 38 kg. Høyde: ca. 61,5 cm Alder: 15 mnd. og 0 uker.
Da har sommeren passert og jeg er på vei til å gå over "vestlandsbunaden" (les: regntøyet) for å sjekke om det holder en sesong til. Pga. manglende skrivekløe (absolutt nødvendig for å få til disse sidene) kommer denne "rapporten" litt seint, men både meg og "sitronen" lever i beste velgående, selv om det selvfølgelig har skjedd litt av hvert i denne perioden også...
HD og AA RESULTAT (17 juni 2000)
Jeg fikk brevet om HD (hofteleddsdysplasi) resultatet i posten noen uker etter jeg hadde vært å tatt bildene i Oslo. Jeg ringte også Petter Heim og fikk det uoffisielle resultatet 3 dager etter bildene ble tatt også. Citrus er herved offisielt HD fri :-) O fryd og glede !Svaret ang. AA resultatene fikk jeg først i begynnelsen av august. Det var ikke fullt så oppløftende resultat. Citrus har nemmelig svak grad av albueleddsartose (AA) i høyre fremfot (albueledd). Sitat fra brevet jeg fikk fra NKK (Norsk Kennel Klubb):
"Vanligvis vil en hund med svak grad av albueleddsartrose ikke få problemer med halthet. Hunden kan brukes til alle aktiviteter. Det er viktig at den får jevnlig mosjon og at den ikke blir for tykk."
Jeg synes det er greit å få vite slikt tidlig slik at jeg kan passe på å ikke gjøre vont verre til han blir eldre. Dvs. jeg kommer til å gjøre tingene som jeg alltid har gjort, men jeg skal passe på å ikke gå/ sykle på asfalt. Iallfall ikke mer enn absolutt nødvendig, og siden jeg går tur bare i skogen og på skogsveier, så er ikke det noe problem for meg :-)
NY TRASSALDER (FORTS. FRA FORRIGE GANG, OG FORRIGE DER IGJEN, OG IGJEN.. :-)
Denne trassalderen er nå avtagende, selv om både jeg og Citrus sliter (faktisk) litt enda med det ene og det andre. Men det kommer seg. Jeg "tror" han er ferdig med trassalderen for denne gang nå faktisk, men han har "lært" seg til endel negative "nykker" som jeg må prøve å få av ham igjen. Dette er jo selvsagt min feil at han har "fått lov" til å få disse "nykkene", men jeg skal prøve å gjøre det godt igjen så godt jeg bare klarer...*sukk*MATLEI
Dette er noe som har pågått i en tid, sitronen er blitt matlei. Dvs. han spiser ikke maten sin sånn som han pleier, - med livets lyst. Da jeg så det til å begynne med blanda jeg gjerne litt godbiter i maten, sånn at det skulle bli mer fristende. Det funket ei stund, men så ble han lei av det også. Det er jo egentlig forståelig da han har fått samme tørrforet i over ett år nå. Hvem hadde ikke blitt lei av f.eks. egg og bacon som hovedmåltid hver dag i ett år ? Han får jo middagsrester o.l. når det er noe til overs, men nå i den siste tiden merket jeg at han ble mer og mer "lei" av å spise det vanlige fôret sitt. Han spiste kanskje bare litt og litt om gangen, så kunne matskåla stå der halvfull i flere timer før han spiste opp maten. Det fikser man enkelt ved å ta bort maten etter at hunden har spist seg ferdig første gangen, så ikke gi ham maten igjen før neste måltid. Da spiser nok hunden opp maten han får når han får den til slutt, men jeg synes det var litt vont å se ham "tvinge" maten i seg også da.
Jeg bruker fôret Specific til vanlig og har gjort det siden Citrus var en 4-5 mnd. gammel tror jeg. Fôret i seg selv virker/ er veldig bra synes jeg med tanke på pelsglans, vekt, avføring og hundens allmenntilstand. Men han er vel rett og slett lei smaken etter hvert (sikkert). Jeg helte jo også litt Cultura over maten, og det var bra greier, men det kunne jeg ikke gi ham hver dag heller (siden Cultura er noe man gir hunden når han har løs mage).
Nei, det dette bunner ut i er at jeg fant ut at jeg skulle prøve å blande Specific fôret med ett annet kvalitetsfôr. Og siden jeg kjøper fôret mitt hos veterinæren så ble det Hills (som også fås hos veterinæren). Dette fôret har jeg hørt skal være veldig bra, like bra (om ikke bedre) enn Specific, men det er også svært velsmakende. Så jeg byttet en sekk med Specific (jeg har 4 sekker på "lager") mot en sekk med Hills og ga ham dette for ca. 3 uker siden. Gjett om det fungerte !!! Nå spiser han som at det skulle være hans siste måltid. Veldig bra å se at han "likte" maten sin igjen. Jeg begynte med å blande ca. 25 %(Hills) / 75 % (Specific) av hver sort, nå er det 50/50 %. Han gleder seg nå til hvert måltid og spiser det opp med en gang. Sånn får vi håpe det fortsetter :-)TRENING
Vi har nå begynt å trene for fullt igjen, og han liker det ganske bra ser det ut for. Motivasjonen til både meg og sitronen kommer seg gradvis og da går det selvfølgelig bedre med alt vi trener på også. Vi trener fremdeles primært på LP (lydighet) og sporsøk. "Gjengen" treffes fortsatt på flyplassen på fredager, og det har faktisk kommet flere nye "medlemmer" i sommer, så nå er vi enda flere raser som trener sammen. Det er faktisk bare 2 golden på disse treningene, ellers er alle andre hunder som er der av en annen rase (10-15 andre), så det er jo litt artig ;-)
Jeg har nå det problemet at når vi går "fri ved foten" så går sitronen for langt unna meg, så det jobber vi endel med nå. Vi skal få det til tenker jeg, ting tar bare litt tid avogtil :-)
Det han er veldig flink til er å adlyde meg når han f.eks. leker med andre hunder, hilser på andre hunder, lukter tisper bak i rumpa osv. Jeg kan få ham til å avbryte å komme til meg uten å heve røsten noe særlig. Litt verre med tisper med løpetid, men han gir seg å stikke nesa oppi ***** når jeg sier NEI eller SLUTT. De som har sett på dette synes det er svært imponerende da, at jeg klarer å kommandere hunden bort fra ei tispe med løpetid. Men jeg synes det er veldig greit å han den "kontrollen" på hunden da det sikkert er irriterende både for den andre hundeeieren og ikke minst hunden når en annen hund står "klistra" bak i rumpa på hunden deres hele tiden. Men det er min mening da, siden jeg er imot at hundene skal få lov til å "ri" på hverandre, og at hannhunder skal få lov til å slikke damene bak i all evighet. Greit at det er "naturlig" fra hundene sin side, men "våre" hunder er ikke ville. De er "tamhunder" som jeg synes og mener skal gjøre det *jeg* (eier og "leder") synes er OK...CITRUS I "SLÅSSKAMP" FOR FØRSTE GANG
Dette var noe jeg slett ikke hadde trodd, eller var forberedt på ! Siden sitronen ikke finnes aggressiv eller dominant på noen måte, så "small" altså han og en 3 år gammel Flatcoat i sammen (ikke kompisen hans Mac, som også er en flatcoat). Men grunnen skulle vise seg å være eieren av Flatcoaten sin feil da (heldigvis).
Det som skjedde; var at sitronen og den andre hunden lekte og kosa seg sammen mens de var løse. Vi andre gikk rett bak dem, eller foran - alt etter som. Vi gikk på en skogsvei (turvei) over en ås her i Florø. Så oppdaget vi at det kom 1 voksen person med 2 barn ca. 60 m nede i en bakke, mot oss. Vi som eide hundene kalte selvfølgelig inn hundene, slik at de som kom til møte skulle få gå "trygt" forbi (mange mennesker som er redd hunder, ivertfall når de leker og lager "skumle lyder", noe som er forståelig. Unger er en annen sak, sitronen er svært glad i unger og liker å hilse på dem, noe han ikke får lov til uten min tillatelse selvfølgelig, og når han er løs kan han fort gå bort til dem...osv). Vel, hundene kom bort til oss, og sto side om side og lurte på hvorfor de var blitt kalt inn sikkert. Mens de sto der så begynte de å småleke litt igjen, det var da eieren av Flatcoaten tok hunden sin i rumpa (tok tak i skinnet over halen) og holdt ham fast. Hundene sto da slik at Flatcoaten hadde snuten sin ved sitronen sin bakende og omvendt. Derfor trodde nok Flatcoaten at sitronen bet Flatcoaten i rumpa, og han gikk selvfølgelig til angrep. Det hele varte bare i noen sekunder før vi skillet dem, men det var ekkelt å se på. Det som overrasket meg var at sitronen ikke så ut til at han hadde kommet til å gi seg heller. Han pleier jo å legge seg på rygg hver gang det er snakk om trøbbel i lufta, men han har vel funnet ut at han er "eldre" nå og tar ikke dritt fra hvemsomhelst, i alle fall ikke fra hunder som angriper uten grunn.
Vi koblet hundene og det var (heldigvis) fremdeles en stund før familien som kom mot oss kom frem til der vi sto, så de så ikke det som skjedde. De så litt forskremte ut siden de sikkert hadde hørt lydene, men de ruslet da forbi i fred og fordragelighet :-)
Vi slapp ikke hundene sammen igjen etter dette. Spesielt siden Flatcoaten virket veldig hissig og var "klar" for en fight. Sitronen var derimot helt omvendt, han viste alle dempende signaler som kunne vises, og var veldig underdanig bare hundene så på hverandre, så han var *ikke* klar for noen kamp. Det var ikke vi hundeeiere heller...GENERELT:
Her er det mye jeg kunne skrevet og kanskje burde...*tenke*... Jeg synes at denne perioden mellom påske og nå (august) har vært både en prøvelse og en påkjenning for oss begge. Spesielt med tanke på trassalder og da han var så mye skadet, og vi måtte stoppe opp trening og alt som var nesten. Det ødela mye som vi hadde bygget opp, men for Gud' skyld, det er ikke *bare* negative ting som har kommet ut av dette heller da ! Han har blitt veldig flink på mange andre områder når jeg tenker etter, så det går vel ut i 0 tenker jeg i bunn å grunn. Men litt generell fremgang hadde ikke vært å forakte, men den kommer nå, det vet jeg / merker jeg. Vi går endel på fjellet for tiden (hver helg) og det E L S K E R sitronen kan jeg love dere !!! Han formelig sprudler hele tiden når han får gå der å tutle for seg selv over enorme områder, men han går aldri lenger vekk en ca. 50 m. Da stopper han å lurer på om jeg ikke har tenkt å få ræva i gir, ellers så kommer han tilbake til meg, før han tar seg en ny runde...
Jeg kan forresten også fortelle at sitronen ikke har vært skadet en eneste gang i denne perioden. Han har vært frisk som en fisk :-)
Ang. hundefrisør gikk det "skit" da jeg rett og slett ikke fant noen i området. Jeg skal stikke innom en frisør en gang jeg kommer over en på mine kanter ja.. *sukk*
Dette var alt jeg hadde å komme med denne perioden. Ny "rapport" kommer senere i høst, velkommen skal dere være !.
John-André Lammethun©2000