CITRUS ER NÅ 1 ÅR GAMMEL, OG HAN VAR SIKKERT GLAD FOR GRISEØRET HAN FIKK...


"Sitronen" bader og svømmer nå så du skulle trodd han aldri har gjort noe annet. 
Her er ett av de første "avsparkene" han hadde da han begynte å svømme i sitt liv.

Vekt og høyde pr. 02.06.00: __________Vekt: ca. 39 kg._________Høyde: ca. 61,5 cm_______Alder: 12 mnd. og 2 uker.

Jaja, så er altså "sitronen" 1 år gammel. Jeg skal få røntget ham i juni, så får vi se om alt er i orden der.
Jeg er jo litt sein med å legge ut disse sidene igjen denne perioden også, men det har vært ett sånt fantastisk vær her de siste ukene at det har blitt litt nedprioritert dessverre, men nå er den altså her, og jeg har ikke tenkt å gi meg med å legge ut flere oppdateringer, hvis noen lurte på det :-)

LIGGESÅRET
Det går det bra med vil jeg si, denne Sillulen salven er bra og holder det i sjakk, så lenge jeg er flink å smøre på det da :-)

NY TRASSALDER (FORTS.  FRA FORRIGE GANG)
 Akk O ve, denne trassalderen tar på alle og enhver, men det er litt bedre nå (tror jeg). Jeg må også nå si at jeg kan (på en måte) forstå de hundeeierne som "gir opp" og ender opp med å få såkalte problemhunder osv. Man skal jaggu være temmelig bestemt og sta, og helst ha alt for mye tålmodighet for at både hund og eier skal komme igjennom denne perioden med vettet i behold. Alt for ofte tror jeg at en av partene svikter, og det skjærer seg. Det er vel da man får seg disse problemhundene som er en pest og en plage, og som man aller helst kunne tenke seg å kvitte seg med, eller gi faen i...

Men jeg har da selvfølgelig ikke gjort dette :-) Jeg har *prøvd* så godt jeg overhodet kan (om det er godt nok får tiden vise) å være både tålmodig å sta. I alle fall staere enn "sitronen". Det har vel for det meste lykkes, men av og til så får jeg en forferdelig trang til å bare løpe opp på nærmeste fjelltopp å skrike meg sår, men jeg har ikke giddet å kaste bort energi på det enda (heldigvis), siden jeg ikke har såååå mye av den heller -he-he-.

Når ting nå har roet seg, kan jeg jo i ettertid si at "det var ikke så ille", men det synes jaggu jeg at det var !!! Utrolig frustrerende å få hunden snudd på hodet bare på noen dager. Han glemte "alt". Det er ikke før nå i disse dager at han kan gå "noenlunde" bra i bånd igjen, og kommer skikkelig på innkalling osv. Snart kan jeg begynne å trene skikkelig igjen, noe jeg ikke har gjort på lange tider. Eneste jeg har drevet med i denne trassperioden, er ting jeg vet han liker. F.eks. sporsøk, søk på plenen etter 50 små pølsebiter osv. Ellers noen få treningsøkter på kanskje ett minutt pr. gang i lydighet, men bare når jeg så at han hadde "lyst".

TRENING OG KURS HOS TURID RUGAAS I APRIL
 I fortvilelse over tingenes tilstand søkte jeg hjelp (som nevnt tidligere) hos en profesjonell hundetrener. Jeg prøvde å få tak i flere hundeskoler o.l. i distriktet her (les: 40 mil radius, det finnes ingen skoler her jeg bor) men enten fikk jeg ikke kontakt med rette vedkommende, ellers så var det ikke ett opplegg som det jeg var ute etter.

Jeg fant i allefall frem til Turid Rugaas, og klarte å overtale henne til å "ta oss inn" selv om hun er/ var svært opptatt. Men snill som hun var, fikk vi komme bare på en ukes forvarsel. Og jeg hev meg i bilen å kjørte østover til Hokksund. Det var bare meg og "sitronen" som var på dette "kurset" slik at hun kunne observere å gi råd til oss, og bare oss, uten andre forstyrreleser (akkurat sånn som jeg ville ha det :-)

Allerede 15 min etter jeg kom frem til der jeg skulle overnatte disse dagene, kom Turid å hilste på oss. Det var en skikkelig koselig "bondekone" med musefletter og det hele som møtte oss. Vi gikk inn på motellrommet mitt og diskuterte opplegget som skulle bli de neste dagene. Det jeg var mest spent på var om *jeg* har vært "helt på trynet" i oppdragelsen av hunden min. Jeg ble heldigvis fort roa helt ned på det området. Det var jo "bare" som jeg og alle fryktet. Citrus er i trassalderen ! Noen hunder får det *mer* enn andre, og Citrus har virkelig FÅTT DET ! (se tidligere rapporter for å lese om det).
Etter å ha diskutert litt hva som er/ kunne være galt med gutten, så tok Turid å "testa" ham litt. Hun lærte ham noen nye småtriks (bla.å bukke å gå baklengs) mens han nok ble observert med ørneblikk fra både meg og Turid. Hun sa at sitronen var egentlig i skjønneste orden, men jeg måtte finne på noen "triks" for å få ham til å konsentrere seg om MEG og ikke alt annet (noe som er *forferdelig vanskelig* midt i trassalderen på en hund). Turid er jo tilhenger av SVÆRT myke treningsmetoder, faktisk så "myke" at det for meg ble veldig uvant i forhold til hvordan vi har trent før. Ifølge Turid skal det ikke være nødvendig å si "NEI" til hunden - det er negativt -. Hjelpe meg tenkte jeg, i hennes øyne må jeg jo ha ødelagt hele bikkja, siden jeg har brukt NEI i hele oppveksten og når jeg trener (ivertfall litt). Men førsteinntrykket mitt var ikke så ille som det jeg fryktet da. Men i flg. henne ER det ikke nødvendig å bruke noe negativt utrykk, iallfall når man trener hunden.

I dagene som gikk var vi igjennom alt mulig. Alt fra lineføring, søk, klikkertrening, targetstick m.m. Hvis det er noen som vil vite spesifikt hvordan vi trente på de forskjellige tingene så kan dere sende meg en e-mail, så skal jeg prøve å forklare det der. Ellers blir denne siden 100 mil lang.

Generelt kan jeg si at denne dama *virkelig* vet hva hun snakker om når det gjelder hundehold. MEN, det finnes jo uendelig mange måter å trene en hund på, så *mange* vil nok bare fnyse av treningsmetodene hennes, men sånn vil det vel alltid bli. Alltid noen som synes de er bedre enn andre. Dessuten er det ikke sikkert at jeg vil ha hunden min sånn som "andre" mener heller, så alt dette blir individuelt for hver enkelt hundeeier og hund. Poenget er å få det til å fungere på rett måte, uten å gjøre hunden til nervevrak e.l.
Jeg skal prøve å lage en konklusjon om hva jeg har lært på dette "kurset" som varte i 4 svært lærerike dager:

Først kan jeg si at kurset var helt og holdent rettet mot *meg*. Citrus trengte ingen trening, han var flink nok som han var, og jeg fikk faktisk veldig mye skryt av Turid om hvor flink jeg hadde vært, både med å trening og hvordan "sitronen" generelt hadde blitt oppfostret. At gutten har veldig godt lynne i utgangspunktet hjelper jo meg veldig, må jeg jo bare skyte inn her, men *litt* har jeg jo gjort jeg også :-)
Tingene gikk veldig mye på at jeg var for utålmodig, noe jeg sikker er/ var. Men det er nok mest fordi jeg *vet* at han kan de tingene som vi trente på så godt, og da blir man litt fortvilet når hunden plutselig ikke skjønner hva man vil lenger. - Min feil ja - Tren kun i svært korte perioder, ikke mer enn noen få minutter av gangen når hunden er i en slik "tilstand". Avslutt alltid med noe hunden "kan", sånn at treningen blir avsluttet positivt !
Vi trente veldig mye på kontakttrening. Og på å lese de dempende signalene da, som Turid er verdensberømt for å kunne tolke på alle måter. Det finnes ca. 30 dempende signaler som hunden "sier" til oss hundeeiere i forskjellige situasjoner. De fleste av dem er veldig lette å se, og gjøre noe med/ "svare". F.eks. under innkalling. Der sitronen var blitt så "daffete" når han kom. Det ble løst på verdens enkleste måte. Jeg fikk beskjed om å snu siden til hunden når jeg kalte på ham, så kom han plutselig som ett skudd. Merkelige greier hva sånne småting som man aldri tenker over kan gjøre. Når jeg kalte på sitronen og jeg sto mot ham, oppfattet han det som truende (av en eller annen grunn) og verget seg for å komme til meg. Og ros - vanvittig - mye ros når han kom, det gjorde susen. Og uansett hva han har gjort så skal han ALLTID ha ros når han KOMMER til deg. Ellers får du denne daffeinnkallingen igjen, der han kanskje har blitt straffet når han var på vei mot deg, en gang for ikke så lenge siden kanskje ? Jeg hadde "tatt" ham en gang for mange uker siden da han kom mot meg. Det hang sikkert igjen i ham da, for det var faktisk etter den gangen han begynte å daffe på innkalling (når jeg fikk tenkt meg litt om).

Turid hadde noen hester gående på ett jorde også. Citrus er vandt til å møte hester, men ikke "der" vi var nå, og ikke når de var "løse" i en innhegning. Så han sto å så igjennom gjerdet å lurte litt på hva dette var for noe. Så begynte han å bjeffe på hesten når den kom mot oss. Turid var "rask" å sa: Gå foran hunden, stå med ryggen imot med håndflatene mot hunden. Resultat: Citrus sluttet å bjeffe, satte seg bare ned og så på hesten når den kom bort til meg og jeg klappa den. Poenget: DU har kontroll over situasjonen. Det er ingen grunn fort at hunden skal varsle om at noe er galt, eller at han skal være usikker. Konklusjon: Ta kontrollen, og vis det. Du trenger som regel ikke si ett ord, det holder at du viser hunden at alt er i orden.....uten å kjefte...

Gjesping, det er noe sitronen har gjort mye. Det er dempende signal (i visse sammenhenger da når man trener f.eks.) for at "nå må du roe deg ned litt". Du kan også bruke de dempende signalene som hunden bruker mot deg, mot hunden også. Hvis hunden stresser rundt, så kan DU gjespe til hunden, så skal du bare se at den roer seg - når den har kommet seg over sjokket over at du kommuniserer med den...
Jeg råder dere til å kjøpe boka "På talefot med hunden - De dempende signalene" om dere har lyst til å lære mer om dette. Den kan dere kjøpe her.

Ellers var dette "kurset" forferdelig lærerikt for meg, og det var veldig moro å treffe en person som jeg kom godt overens med, og som kunne tilføre meg og sitronen mye bra lærdom. Jeg ser litt annerledes på tingene nå og er veldig glad for at både meg og sitronen har kommet oss igjennom dette med (nesten) stil :-)

Hvis dere skulle lure på noe (som sagt) ang. dette kurset så er det bedre dere bare sender meg en email med spørsmål, enn at jeg skal skrive *alt* vi har vært igjennom her. Jeg skal svare så godt jeg kan.

SKADENE !
Jeg synes forferdelig synd i gutten etter hvert. Han har nå gått "skadet" siden påskeaften (til nå). Jeg får vel begynne fra begynnelsen:

Påskeaften 2000: Vi gikk tur som vanlig i en lysløype (grusvei) i skogen. Citrus var løs og drev å sjekka ut alt som var rundt der vi gikk. Han skadet seg da han "hoppet" ned på veien der jeg gikk og traff en liten men skarp stein med høyre fremfoten. Det resulterte i at han kløyvde den 6. tredeputa nesten i to. Han sa ikke ett pip, eller gjorde ingen tegn på at han hadde skadet seg. Jeg så det først etter at vi hadde gått noen meter at han var rød nedover foten. Jeg kalte ham inn og så på foten. Det så stygt ut ! Jeg kobla ham og treiv opp mobiltelefonen for å ringe min gode venn veterinæren. Heldigvis var han hjemme og jeg gikk rolig ned fra åsen der vi var (10 min å gå hjem), og fikk ham i bilen. Han virket helt normal hele tiden, merkelig nok, men jeg stressa ikke selv heller og tok det med ro hele tiden sånn at han ikke skulle se at jeg var på "tuppa". 
Når vi kom til veterinæren bar det i drømmeland med gutten før han ble barbert og fikk sydd 5 sting i tredeputa si. Alt gikk greit der. Verre tror jeg det var for "Balder" (veterinæren sin labrador) som hadde mista sin beste lekekamerat for en god stund.
Veterinæren sa at han kunne "vekke" sitronen opp igjen med en gang, men jeg sa at han bare kunne "sove" til han våknet av seg selv ut på natta en gang. Dette var for spare ham for smertene osv. Veterinæren sa at han kom til å sove 6-8 timer etter bedøvelsen. Helt feil ! Han våknet og sjangla rundt her litt bare etter 3 timer. Når det var gått 4 timer var han helt normal igjen, og hadde da spist sitt vanlige måltid og var nå klar for å leke (!!!). Jeg ga ham ett griseøre isteden. Det holdt ham opptatt i 10 min til :-) Vi gikk til ro langt på natt etter jeg hadde renset med litt Klorhexidin og bandasjert den skadede tredeputa med sterilt kompress og selvklebende bandasje. Han fikk ikke lov til å bite eller sleike seg på bandasjen, så han holdt seg utrolig nok unna det, så lenge jeg var her vel og merke. Når jeg sov forsvant selvfølgelig bandasjen. Heldigvis holdt han ut å ha den på seg til om morningen før han beit den av seg, så han gikk bare i noen få timer uten bandasje før jeg fikk lagt på ny. Og sånn holdt vi på i 14 dager. Nå har det gått 4 uker og først nå er tredeputa blitt skikkelig bra. I vertfall bra nok til at han kan få leke med andre hunder igjen. Noe han har savnet tror jeg.

Torsdag 11 mai: Akkurat når tredeputa hans var begynt å bli skikkelig bra, klarte han det igjen. Denne gangen på ett glass-skår. Og andre labben selvfølgelig. Og om ikke det var nok så var det *under* poten denne gangen -sukk-. Det var heldigvis ikke så stor skade som forrige gang, men det blødde noe forferdelig. Han hadde "snittet" så fint av tuppen på ene tredeputen på venstre fot. Det bar hjem og jeg fikk renset såret med Klorhexidin og lagt på ett kompress, for så å rulle på noen runder av denne fantastiske selvklebende/ elastiske bandasjen (løp å kjøp på apoteket (22,- kr) eller hos veterinæren (7,- kr for samme greiene :-)) Jeg smurte også på litt "Bacimycin" (kjøpes på apoteket) for å unngå infeksjoner. Vi gikk ikke tur på 1 uke pga. det der. Dvs. ikke på grus eller asfalt. Da haltet han litt. Men han hadde det fint på gresset og i vannet. Så da ble trimmen hans å være masse ute i hagen, og svømming -masse- svømming. Dette er noe han har fått så god smak på nå, at jeg fant ut at jeg kunne bruke det som trim denne uka, og det gjorde jeg da også. Han må jo få trim på ett eller annet vis. Og kan han ikke gå, ja da får vi finne på noe han kan gjøre. Hjemme i hagen har jeg trent litt, lekt litt, og drevet med sportrening. Det enkleste er å kappe opp ca. 50 pølsebiter som er ca. 5x5 mm (millimeter ja) og spre dem over ett passe område (jeg bruker ett område på ca. 10x15 m) og la ham søke etter pølsebitene som ligger spredt rundt om. Dette synes jo han er kjempegøy, og det er også veldig god konsentrasjonstrening for ham. Han har også fått lov å lekt litt med veterinæren sin hund, og Mac (en flatcoat) på gressplenen. Det har gått veldig fint :-)
I skrivende stund er også dette såret også blitt bra nå (nesten) og jeg kan begynne å gå normale turer igjen, men han får ikke springe rundt løs enda, jeg tar ikke sjansen på at såret skal bli revet opp igjen. 

Fredag 19 mai: Jaha, hva tror dere har skjedd nå da ? Jo da, etter div. lek i uka som var med veterinæren sin hund har "sitronen" fått noen småsår på kjaken og i nakken. Dette er sår som var så små at jeg ikke har funnet de når jeg har gått over hunden (noe jeg gjør nesten hver dag), altså de har ikke blødd e.l. På 17. mai kjente jeg noen små skorper på disse stedene, og tenkte ikke noe mer over det før i går. Det hadde gått infeksjon i ett av sårene under øret. Jeg renset med Klorhexidin og smurte på Bacimycin og gikk til sengs i håp om at det ble bedre til dagen etter. Det ble det forsovit, men det skulle vise seg at han hadde fått 2 infeksjoner til, en i nakken og en på andre siden under øret. Hjelpe meg tenkte jeg, og ringte veterinæren min igjen. Hunden hans hadde fått samme greia. Begge ble satt på penicillin kur, og sårene er renset etter alle kunstens regler, så nå er det så og si borte vekk alt sammen -endelig-. Vi får bare håpe at han holder seg skadefri en god stund nå da :-)

Torsdag 1 juni: JOOOODA, han skar seg igjen han nå !!!! Dette var når han bada i ett vann. Han kom opp igjen fra vannet da jeg så at han blødde litt på bakfoten. Jo så pina, ett 2 cm. langt kutt på ene tredeputa var det. Heldigvis rent og ikke så dypt, så det er heldigvis ikke så alvorlig. Men det positive er at nå har jeg kjøpt inn en "hundesokk" som han kan ha på seg. Så etter noen rolige dager kan vi ivertfall gå tur igjen. Og jeg har lært ? IKKE gå der som jeg gikk nå ! Det var der jeg tror han skar seg sist også. (Jeg banner litt nå) Stakkars fyr.... :-(

Egentlig så synes jeg at det er så trist når slikt skjer. Aktiviteten til hunden blir jo nedsatt endel og han får ikke gå på tur slik han er vant til. Det som har skjedd her i dette halvåret, er at det har vært så mye regn at marka har sunket *enda* mer i sammen og "gamle" glass-skår som ikke vi har fått rensket bort, kommer til synet igjen. Det var jo bare glassflasker før i tiden. Så hva skal man gjøre ? Skal jeg kjøpe "hundesokker" til Citrus, så han må ha på seg for hver gang vi går på tur ? Han hadde nok blidt vant med det, så det skulle gått greit.

TIPS:
Det er forferdelig lurt å ha diverse førstehjelps utstyr til hunden liggende klart hjemme. Det har spart meg for mye styr og unødvendige veterinærbesøk i denne tiden. Jeg kjøpte jo inn en del med det samme jeg fikk hunden i hus, men har i ettertid kjøpt mye mer "merkevarer". Jeg kan nevne litt av det *jeg* anbefaler å ha i huset og/ eller ha med deg når du er på langtur (dagsturer/ ferier osv):

GENERELT:

Jeg har bestilt time hos Petter Heim for røntgen av hofter (HD og AA) den 16. juni i Oslo. Der får jeg også svar med en gang om han har HD/AA, og dere kan lese resultatet på disse sidene selvfølgelig. Jeg skal også til hundefrisør når jeg er på de kanter. Jeg MÅ bare se hvordan det der blir gjort, før jeg tør å gå løs selv igjen (tenker da på skamklipt rumpe).

Dette var alt jeg hadde å komme med denne perioden. Jeg legger ut en ny "rapport" senere i sommer (Juli), velkommen skal dere være !. 

Klikk her for å komme direkte til neste periode (uke 45-56)

| Tilbake til Citrus-siden | Tilbake til Hovedsiden |

 

John-André Lammethun©2000