DET HAR VÆRT EN STUND SIDEN SIST JEG HAR SKREVET PÅ DISSE SIDENE, MEN VI "GUTTABOYS" LEVER I BESTE VELGÅENDE !


Vi er mye på fjellet, her bilde fra "Hatlesetnipa" i Flora kommune.

(Denne siden ble sist oppdatert 27. mai 2001 )

Vekt og høyde pr. 26.05.01: Vekt: ca. 37 kg. Høyde: ca. 61,5 cm Alder: 2 år og 0 mnd.

Citrus har jaggu blitt 2 år gammel ! Det var den 15. mai at han runda år. Jeg tror ikke han brydde seg noe særlig om den store dagen, selv om han fikk seg en røykt hjortefot for anledningen.
Det har vært lite skrevet på disse sidene de siste månedene, men her kommer det en oppsummering på hva som har skjedd siden i sist:

TRENINGSHELG MED NRH (Norske Rednings Hunder) I OKTOBER 2000
Dette var noe jeg har sett frem til i lang tid ! Å få være med på trening med NRH. Jeg ble ikke skuffet etter å ha vært med denne helgen. Det er ikke ofte vi her på disse kanter av landet har muligheten til å få være med på slike treninger uten å måtte reise laaangt av gårde. Men nå ble det altså avholdt kurs her på mine trakter. Dvs. bare 2.5 time å kjøre hver vei :-)
Jeg og min "hundekompis" Dag med hunden "Mac" (Flatcoat Retriever) reiste inn til Lavikdal fredag kveld og møtte opp på skolen der vi skulle bo resten av helga. Vi fant frem til "folket" som satt å kosa seg i gymsalen, der vi kasta oss inn i festlig lag med resten av gjengen, etter først å ha gått tur med bikkjene (selvfølgelig).
Lørdag morgen var det opp kl. 07:30 og klar til å begynne å trene kl. 08:00. Vi kjørte litt ut i ødemarka der instruktøren ville se på apporteringa på alle hundene. 90 % av alle strøk med glans. Dette var noe det måtte trenes mer på ! Han gikk rundt å hjalp oss i gang med apporteringsøvelser. Siden jeg ikke har trent apportering med sitronen før, så var dette en veldig god begynnelse for meg. Sitronen apporterte ganske bra etter kort tids trening, så det satt sånn passe bra på den tiden vi hadde til rådighet. Finpussinga tar vi hjemme.

Vi var 8 stykker på mitt "lag" der alle måtte hjelpe alle når vi skulle trene hundene. 80 % av redningshundsarbeid består i å være figurant for noen andre, og sånn må det jo nesten bare være også, for uten figuranter blir det nesten umulig å få treningen til å bli realistisk.

Citrus ble henvist i bilen der han måtte vente på meg, mens jeg var med som figurant for noen andre. Det jeg lærte forferdelig mye om på det kurset, var hvor viktig det var å ha en bra figurant, - utrolig viktig - er det. - Og jeg merket fort at jeg trengte *øhm* endel instruksjoner for å bli det...men nok om det :-)
Det første vi begynte med var rundering. Jeg har aldri sett på hvordan det fungerer, og det var artig bare å stå å se på dem som kunne det. For dem som leser dette og ikke har vært borti det før, kan jeg _kort_ fortelle at rundering foregår noenlunde på denne måten; hundefører sender hunden sin ut på søk etter personer på hver side av der han går (tenk en sti eller vei der hundefører må gå på stien/ veien), på kommandoen "rundér !", søker hunden igjennom området på den siden han har blitt henvist, for så å returnere til hundefører. Skulle hunden finne noe, skal hunden ved hjelp av bringkobbel (bringkobbel er ett halsbånd med en lærreim (e.l.) som henger ned langs halsen slik at hunden kan få tak i den og holde den, som en pinne nesten) gå helt tilbake og melde til hundefører, for så å ta med hundefører til den stedet hvor den skadede personen ligger (f.eks.). Når du ser dette blir gjort av folk og hunder som kan det, blir du imponert, for det er skikkelig artig å være med på, og hunden elsker det også ! Jeg kom ikke så langt at jeg fikk prøvd meg noe særlig på rundering, dvs. sitronen fant figuranten som lå der ute, men han meldte ikke tilbake da selvfølgelig, han kan ikke det enda. Han må kunne apportering først, og det skikkelig. Instruktøren var så irritert på alle som lærte hunden sin alle "øvelsene" før de kunne apportering. Lite vits med en hund som finner en person der ute, og som ikke klarer å melde tilbake. Men lærer du inn apport skikkelig først, så har du gjort 80 % av jobben (sa han), det høres fornuftig ut for meg også, men hva vet jeg om alle de "andre" treningsmetodene som finnes *sukk*.

Spor var det neste vi trente på. Det foregikk slik at en person gikk ut i terrenget uten at hunden så hvor han gikk (eller hvem som gikk), for så å gå ca. 2-400 m og legge seg ned å vente. Hunden ble gitt kommandoen "søk" og da hunden fant sporet, var det bare for meg å prøve å henge på i sporlina så godt som mulig (ikke alltid like enkelt i termodress og fjellsko). Sporgåingen gikk glimrende uten noen nevneverdige kommentarer fra instruktøren (utenom morsomme kommentarer om at jeg måtte få ræva i gir da), så det kan vi ivertfall. Hyggelig å få til litt når du er på samling for første gang :-)

Feltsøk fikk vi ikke tid til denne gangen, men det var mer enn nok med det som var, og jeg gleder meg til neste gang jeg får bli med på dette igjen ! Jeg har forferdelig lyst til å drive med redningshundarbeid, men det er veldig tidkrevende og det krever tid, - tid som jeg ikke har for tiden. Jeg vurderer livssituasjonen min hele tiden her, og jeg får se hva jeg bestemmer meg for i løpet av sommeren 2001. 

NYTTÅRSAFTEN 2000
Nok engang skulle denne kvelden komme, med bråk og støy og det som verre er. I år som i fjor, visste jeg ikke helt hvordan Citrus ville oppføre seg denne kvelden - eneste jeg trodde ivertfall, var at han klarte å være i ro i stua med meg, eller der det var folk. 
Det skulle vise seg at det gikk litt bedre enn i fjor. For sitronen hadde det helt fint han, ikke stressa i det heletatt nesten. Litt smånervøs når rakettene smalt som verst her, men ellers var alt helt fint hele kvelden. Han var veldig rolig og lå for det meste å sov igjennom hele greia. Vi var i år som i fjor, ute på altanen for å se på rakettene, noe som gikk bra i år også. Han likte seg mindre når det smalt og lyste opp rett utenfor her og han var inne i stua, han så litt forvirra ut da men en godbit eller 2, og litt kos og oppmerksomhet fikset det problemet :-)

TRENINGEN SOM FORSVANT
Snakk om bedritne greier ! Jeg som synes vi var så godt i gang med å trene "på nytt" igjen, og ting gikk rette veien, så skifta jeg jobb. Jeg skiftet fra en 07-15 jobb (+2-300 t overtid i året) til en flexijobb, der jeg hadde muligheten til å være "min egen herre", så jeg begynner å slutter når jeg vil. Helt flott det, unntatt som sommeren. Da er det sesong (les: høysesong). Men siden denne sesongen ser ut til å begynne i slutten av februar så sitter jeg å revurderer hele jobben da, men det er en annen sak... Vi er så vidt kommet til midten av mai og jeg har over 200 t overtid (på 5 mnd.) for lenge siden, og da kan jo dere tenke dere selv hvor mye fritid man har midt i uka, og sommeren er jo ikke engang begynt enda ! Det er ikke rare greiene kan jeg love. Problemet er jo da selvfølgelig at jeg ikke har tid (eller energi) til å trene så mye som jeg kunne ønsket, og det går jo definitivt ut over prestasjonen til oss gutta også. Nivået vi har nå holder nok til en 1. premie i LP klasse 1 på en god dag, men jaggu skal det være en god dag da. Og det har med å ikke holde når man kommer i ringen. Men treningsmessig synes jeg det går mye bedre, sitronen følger godt med og "vet" når han gjør en god jobb også etter hvert. Rart nok, men når han gjør en god øvelse, så er han *helt* med og venter på ros når vi er ferdige, og ros får han selvfølgeig i massevis også. Så er det de dagene han ikke gidder å trene, da er det luffing og laffing gjennom alt som er. Når jeg ser han er sånn, så bare gir jeg faen å leker isteden, eller finner på noe annet gøy, i alle fall sånn at han ikke skal tro at han skal få snike seg unna kontakttreningen. Det som er viktig (tror jeg) er at hvis jeg ser at ikke hunden er motivert for trening, så tvinger jeg ham ikke. Det ender som regel i katastrofe uansett, for oss begge. Bedre å gjøre noe begge liker da, det er god trening det også.

DE TISPENE...
Oh yeah, dette har han forstått seg på nå kan jeg love dere. Ikke bare at han har forstått at det er en "rase" han skal være ekstra snille med, men han har forstått det andre også... Treffer vi ei tispe som skal ha eller har hatt løpetid, eller (grøsse) HAR løpetid, så må jeg bruke all min autoritet på å skjerpe opp gutten, siden det ser ut som at han helst vil flytte inn bak på tispa. Men, det går faktisk greit enda å få ham vekk og holde seg på matta ved hjelp av kommando enda. Så det går faktisk bra at han leker med tisper enda selv om de har løpetid (utrolig nok), det er ikke det at han ikke vil, men han får ikke lov (og han vet det). Men å slippe ham løs med ei løpsk tispe uten tilsyn hadde jeg aldri turt, får å si det sånn..
Vi har jo noen tisper som er med i denne treningsgjengen vår her i Florø. Når de har løpetid lar vi hundefører gå med løpsk tispe gå imellom hundene under fellesdekken, det er en prøvelse det ! Kanskje det har gjort det litt lettere for oss når det gjelder å "temme" villdyrene når tisper med løpetid er i nærheten ? 

NESEMIDD !
Jeg har hatt mistanke om at det har vært noe rart med nesa til Citrus i lang tid etter hvert, men jeg sjekket litt rundt og fikk beskjed om at det var "normale" ting. I oktober/ november 2000 hadde en av hundene vi trener sammen med her i Florø fått nesemidd, og ble behandlet for dette, det vi ikke gjorde da var å vaksinere alle hundene som hadde vært jevnlig kontakt med denne hunden, noe som førte til at i alle fall sitronen ble smittet. Jeg merket det på at nesa hans rant uvanlig mye og at han "snorket" innover til tider og nøs mye. Jeg organiserte ett møte med veterinæren "min", og han tok med seg medisin og kom til Florø å vaksinerte nesten alle hundene som sitronen hadde vært kontakt med. Det var 2 hunder som var smittet og som fikk 2 behandlinger med sprøyte, alle de andre (som ikke var synlig smittet) fikk 1 behandling, for sikkerhets skyld. Nesemidd er jo noe smittsomt jævelskap som noen ganger bruker litt tid på å slå ut. Så blir hunden din smittet med nesemidd, må du passe på at de andre hundene du treffer jevnlig også blir behandlet, ellers kan du risikere at hunden din blir smittet igjen, og da er det på'n igjen...og igjen og igjen...

TRASSALDEREN, ER DEN OVER ?
Jaggu tror jeg at han har "trasset" for siste gang (håper jeg). Han var litt "vanskelig" i en periode her på senvinteren (varte i ca. 2 mnd) men så var han tilbake i sitt normale igjen, litt staere som vanlig, litt døvere som vanlig, men ellers kom både matfar og hund fra dette uten noen varige mén. Jeg har fått skikk på ham igjen. Dette var jo bare kos i forhold til de andre 2 han har hatt. Kommer det en til, så får den bare komme, jeg skal nok klare den også ! He-he !

17. MAI TOGET
I full dress og 17. mai sløyfe på Citrus, gikk vi til by'en for å se på 17.mai toget, det var mye styr det ! Vi sto bare 1 m fra toget da det startet, det var så mye folk som sitronen aldri har sett før, og det var en masse hornmusikk, som alle hadde - trommer -. At det var mye folk ute å gikk var greit for sitronen egentlig, men disse trommene til korpsene var han litt skeptisk til, i alle fall til å begynne med. Men etter vi hadde sett toget passere for 3. gang gikk det helt greit, men han liker nok seg bedre i skogen for å si det sånn. Selv om det var masse folk som ville hilse, og han fikk endel oppmerksomhet som han er så glad i, men god miljøtrening var dette. Bra å se at han takler dette også :-)

CITRUS HILSER PÅ KJENTFOLK
Dette er en prosedyre jeg skulle ønske dere alle måtte få se engang ! Det er nesten umulig å beskrive med ord, men jeg skal prøve. Det er ikke få ganger vi har holdt på å le oss halvt i hjel når jeg får besøk her. Jeg har hørt mange ganger at vennene mine synes det er så artig å komme på besøk til meg pga. Citrus sin velkomst :-) 
Når det kommer folk på besøk, som sitronen kjenner (eller ikke kjenner, - aldri så nøye, men *vet* han hvem det er, så er det rett på) så skjer dette:

  1. Febrilsk løpe å få tak i nærmeste gjenstand (helst pinnen, men Kong eller tennisball duger også i nøden).

  2. Løpe til vedkommende å ule, "boffe", koseknurre eller lage alle andre mulige rare lyder det ikke går an å beskrive (kun lavt volum er lov).

  3. Prøve (febrilsk) å lokke personen til å ta tak i gjenstanden.

  4. Triumfere og danse rundt på gulvet hver gang han lurer seg unna, og personen "nesten" får tak i gjenstanden. 

  5. Gjenta punkt 2 til 4.

  6. Fortsette i det uendelige (så lenge han får lov).

Dette kan kanskje for noen høres litt slitsomt ut for noen, men det er noe som skjer under min velsignelse selvfølgelig. Vi har funnet dette ganske så underholdende her i huset etter hvert, og sitronen skal få fortsette så lenge det foregår i ordnede former. Kommer det fremmede på besøk får ikke sitronen lov å hilse før jeg gir beskjed, hvis jeg ikke glemmer meg (å si ifra til ham) da... Jeg skal prøve å ta opp disse lydene å legge dem ut her en gang det passer seg og han er i "rette lunet".

GENERELT
Jeg har jo måtte skifte fôr, fra Specific til Hill's, det har gått greit fordi jeg har jo blandet fôret (Specific) med Hill's i lange tider, men når ingen her selger Specific lenger (i alle fall ikke som det er mulig å få fatt i) så har man ikke mye valg.

Enten må jeg anskaffe meg en skikkelig klippemaskin, ellers MÅ jeg bare få tak i en eller annen som kan klippe (spesielt brystet) på hunden, han er ut som en løve igjen nå *sukk*. Skjeggtrimmeren min orker ikke mer nå tror jeg. Jeg har fått nyss om en dame (i dag faktisk) som driver med dette en 3 t kjøring herfra, kanskje jeg besøker henne. Skal ringe i morgen å høre.

Vi i "hundeklubben" leide inn en instruktør for 1 helg her i vinter, og jeg var med den ene dagen, resten gikk bort i jobbing så jeg hadde lite igjen av det kurset dessverre. De andre i gruppen fikk svært mye igjen for kurset synes de, og den ene dagen jeg hadde anledning til å være med, virket det som at han var svært dyktig. Jeg irriterer meg enda over at jeg ikke fikk vært med på hele kurset. *banne litt til*
Jeg kan (må) jo legge til at han synes sitronen var _s v æ r t_ flink, og han ble rosa opp i skyene, det var jeg som trengte å være på kurs. Hah ! (misunnelig)

Siden jeg jobber endel nå igjen, så er det sikkert mange som lurer på om hunden er alene all tiden jeg er borte. Det kan jeg umiddelbart si at det er han ikke ! Han er derimot svært heldig å har folk rundt seg for det meste om dagen. Han blir gått tur med enten om morningen eller til lunsj (ofte begge deler), og "hovedturen" om kvelden av meg, da vi også evt. trener litt. Lufteturer ut av huset får han hele tiden (rundt på eiendommen). Jeg har en snill mor og far å takke for dette. Han er i svært god fysisk form siden han også er på fjellet hver søndag, året rundt. Enten med mine foreldre, eller med meg. Han elsker fjellet over alt på jord. - Bare ikke noen sier "skal vi på fjellet ?" når de er her, da vet han ikke hvor han skal gjøre av seg, i ren glede og forventning. I år blir det innkjøpt kløv som han skal få trene med å ha på ryggen inntil neste år, da skal han få gå med litt vekt oppi også, men inntil han er 3 år skal han slippe unna med tomme plastposer i kløven :-)

Det var alt for denne gang, ha en fin forsommer og stikk innom siden av og til, jeg har ingen planer om å slutte å oppdatere her :-)

Hilsen John-André & Citrus

| Tilbake til Citrus-siden | Tilbake til Hovedsiden |

 

John-André Lammethun©2001