STAVANGER
FRAM TIL 1135
Av Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger.
Dokumentet er opprinnelig laget i desember 2000, og sist revidert 29.4.2004.
Det er flere som har
beskjeftiget seg med Stavangers alder gjennom årene. Forslagene har variert fra
år 1000 til 1125. Stedsnavnet Stavanger er eldre enn 1045, men usikkerheten er
knyttet til om Stavanger også hadde en tettbebyggelse på 1000-tallet.
Opprettelsen av bispesetet på 1120-tallet er godt fundert i kildene. Når
byggingen av Domkjerka startet er mer usikkert, men det er ikke urimelig at de
eldste delene er fra 1000-tallet.
Steinen fra 1013
Biskopen i Bergen Absalon Pederssøn (1860, side 78) skrev
omkring 1570 om Domkjerka i Stavanger "…hvilken som bygt 1012, som
ciphren, der er udgraven i muren, tilkjennegiver, under Magnus Barfot". En
annen avskrift har årstallet 1013. Denne opplysningen har blitt vurdert av
mange siden, - både om det har vært et årstall, hvor tallet var og om det kunne
ha vært en skrivefeil for 1102 eller 1103. Det passer bedre med
styringsperioden for kong Magnus.
Vi har likevel en annen kilde til denne
innskriften. Klokkeren i Domkjerka Hans Smidt (1906, side 45) skrev i 1770 at
dette årstallet "…. Jeg har for omtrent 20 aar siden været oppe
paa de murede runde taarne, som staar paa bver side af koret i muren ude paa
kirkegaarden; de ere runde opbygd omtrent 20 alen af huggen vegsten og øverst
runde med en rund knap der oven paa.
Paa en af disse øverst staaende eller murede stene fandt jeg, dog næsten
ukjendelig, de bogstaver, der i romertal skal betyde 1013, men om det skal
betyde kirkens bygning eller noget andet, vil blive vanskelig at bevise."
Kraft (1829, side
10) skriver om domkjerka i Stavanger at "… man troer forhen at have fundet i Muren Aarstallet 1013, der nu ikke
længere er at see."
Årstallet om det bare var ett - sto altså i koret, som er i den gotiske delen av kjerka. Koret ble bygget etter brannen på slutten av 1200-tallet. En stein med årstallet 1013 kan da ikke ha stått i koret fra 1013. Sto tallet risset i vegstein (kleberstein) kan vi se for oss gjenbruk av steiner fra vesttårnet, eller at en har hentet steinene fra en annen kjerke.
Fredrik Macody Lund (1919, side 115-116) skriver at
katedralen i Stavanger er den eneste av de fem norske katedralene i Norge som
har en soknekirkes og ikke en katedrals karakter. Han mente da at den hadde
vært en større soknekirke – en fylkeskirke – før den senere ble opphøyet til
bispesete. Skipets arkitektur med alle de eldste normanniske formene i
profileringen som i ornamentering, peker tilbake før år 1100.
Gerhard Fischers (1964) vurderinger av Domkjerka er i stor
grad knyttet til Kolsrud konklusjon om at Domkjerka ble bygd fra omkring 1125.
Han viser likevel til at det er elementer i kjerka som peker mot slutten av
1000-tallet (side 35). Mest presis
er Fischer i det engelske sammendraget (side 86), - der han skriver om skipet i
Domkjerka "The former suggest a
period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an
English master mason would have used "antiquated" details, if
building operations were really started about 1125. It is a tempting theory,
that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier
church. This might also explain the missing transept".
Bringsjord (Lindøe, 1998) mente at nedre del av veggen på vesttårnet i Domkjerka kan ha vært bygd som et forsvarstårn. Et slikt tårn var nødvendig for å beskytte en viktig markedsplass. Murene i vesttårnet er dobbelt så tykke som i resten av kjerken. De er også bygd etter en eldre byggeskikk. Mens murene i resten av kjerkebygningen er laget av steiner lagt i skiftegang, tilsvarende en vanlig mursteinbygg, er det ikke gjort forsøk på dette i vesttårnet. Her er store og små steiner murt sammen på en svært usystematisk måte. Domkjerka har også synlige skjevheter i reisverket. Bringsjord mente at det tyder på at både det senere kjerkeskipet og koret er forsøkt tilpasset det tårnet som allerede sto her. I overgangen mellom skip og tårn er tydelige forskjeller som bekrefter at disse delene av bygningen ble oppført uavhengig av hverandre. Etter hans syn var vesttårnet fra begynnelsen av 1000-tallet.
Morten Stige (Storhaug, 2004, side 50) mente at Domkjerka ut
fra stilhistoriske kriterier var påbegynt mellom 1095 og 1115, og avsluttet på
midten av 1100-tallet.
Erling Skjalgsons
minnestein
I Steglebakken i Stavanger stod et kors, som Aslak Liestøl
(Liestøl, 1953) ut fra språkformer og runetyper mente var fra første halvdel av
1000-tallet (side 70). Liestøl leste teksten som: "Al…prest reiste denne stein etter Erling, sin herre, som ensom ble
sveket ut av aren da han sloss med Olav". Hele teksten er ikke lesbar.
Ut fra tolkningen er korset trolig laget til minne om Erling Skjalgson på Sola.
Erling Skjalgson falt i slag mot kong Olav Haraldson 21. november 1028.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler
av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente (side 74) at korset sto i Steglebakken fordi
det da sto nær veien. Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle
se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger
argumentere med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En
har også argumentere med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted,
ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se
korset.
I Olavssagaen (Flokenes, 2000, side 77) er det skrevet om kong Olav Haraldson i 1028 før slaget med Erling Skjalgson: ” Det var føre jul på Tomasmessedagen at han siglde sørifrå Stavanger med tre skip inn i Soknasundet”.
At forfatteren her har brukt Stavanger-navnet om en hendelse
i 1028, trenger ikke bety at navnet var i bruk på den tiden. Denne kilden sier
egentlig ikke noe annet enn at når sagaen ble skrevet på slutten av 1100-tallet
var Stavanger et kjent stedsnavn.
Arnórr Þórðarson
jarlaskald
I Heimskringla finner vi Stavanger omtalt i kong Magnus den
godes saga. I versjonen i Flateyjarbok (1868, side 271) lyder teksten:
"Liotu varp æ lyfting
vtan
Laudri bifitz gall hid rauda
Fastliga hneigdi fur geystri
fyris angr og skeidar styra.
stirdun hielldu Stafangr
nordan
stalum bifdiz fyrisalar
vppi glodu elmas typpe
Elde glikk j Dadavellde"
I en senere utgave av Heimskringla (Sturlason, 1968, side
496) er teksten oversatt og omdiktet som:
"Stygt slo havskum inn på løfting,
Og det lyse gull ble ristet;
Kraftig vind lot jaget skute
Og dens styre dypt seg duppe.
Nordfra styrte der de stive
Stavner ut forbi Stavanger.
Havet bruste. Mastetopper
skinte blankt som ild i sola."
Teksten som er gjengitt her beskriver hendelser fra omlag
1040. Heimskringla forteller at Arnórr Þórðarson laget teksten. Han ble kalt
for jarlaskald og var islending. Han var født omkring 1012 og døde etter 1073
(Paasche, 1926, side 246). Sitatet over er trolig fra kvadet Hrynhenda.
Magnusdrapa dekker også omtrent det samme. Hrynhenda ble laget omkring år 1045
(Whaley, 1993, side 21) og Magnusdrapa er fra 1046 eller 1047.
Når Stavanger dukker opp i en tekst fra 1040-tallet og så
forsvinner igjen i de skriftlige kildene i nesten hundre år, er det grunnlag
til å være kritisk til kilden. Diktet har levd i muntlig tradisjon i om lag to
hundre år før det ble nedskrevet, og kan ha blitt endret. En samlet vurdering
av kildene og en tekstvurdering bør gjennomføres, om en vil bruke kilden i en
argumentasjon om alderen på Stavanger.
En kan også argumentere med at det er flere steder som heter
Stavanger. Brøgger (1915, side 255) antar at Arnórr viser til Stavangerfjorden i Sunnfjord. I sammenheng med kongens
reise videre til Agder og så til Danmark slik Heimskringla beretter, er det
ikke urimelig at det er vårt Stavanger
som er omtalt. Forutsatt at den skriftlige nedtegnelsen av diktet er rett og at
diktet er plassert i en riktig historisk sammenheng, var altså Stavanger et
kjent stedsnavn på 1040-tallet.
C-14 dateringen av
kullag i Domkjerka, Kirkegata 2 og Skagen 18
Under koret i Domkjerka ble det i 1967 avdekket et ca 80 cm
tykt jordlag. Der var det kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull.
Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent konstruksjon
som stolpehullene var en del av (Lillehammer, 1971, side 76).
En C-14 datering av kullaget ga alderen til ca 1050 med et
standardavvik på hele 110 år (Helle, 1975, side 77). Dette er en ukalibrert
datering. Steinar Gulliksen (1999) har kalibrert dateringen som vist på kurven
gjengitt hos Løken (1999, side 392). Kalibreringen øker sannsynlighet for alderen
er mellom år 860 til 1060 med nesten ti prosent. Det er 56% sjanse for at
alderen på kullaget er mellom år 860 og 1060. Det er 11% sannsynlighet at
kullaget er fra mellom 1080 og 1150.
Fra Kirkegata 2 er det datert et brannlag som kan være fra
et hus. Det ga en alder på 950 år og med et standardavvik på 70 år (Løken,
1999, side 391). Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder
mellom år 1020 og 1160 med 68% sannsynlighet og mellom 960 og 1240 med 95%
sannsynlighet. Det er omtrent 50% sjanse for at dette er fra før år 1100, som
etter.
Fra Skagen 18 er det datert en treprøve, som kan være fra et
hus. Det ga en alder på 975 og med et standardavvik på 80 år (Løken, 1999, side
391). Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder mellom år
990 og 1160 med 68% sannsynlighet og mellom 890 og 1120 med 95% sannsynlighet.
Det er mer enn 50% sjanse for at denne treprøven er fra før år 1100, som etter.
Tre prøver som hver for seg gir 50% sjanse eller bedre for at alderen er eldre enn år 1100, gir samlet en sannsynlighet på omlag 90% for at minst en av prøvene er eldre enn år 1100 (med tre prøver helt likt 50%, blir regnstykket slik: P=1-(1-0,5)*(1-0,5)*(1-0,5). P må multipliseres med 100 for å få prosent). Samlet gir de da et sterkt indisium av at det har vært hus i Stavanger før år 1100, men vi vet ikke hvor mange det har vært. Det kan ha vært en gard, og det kan ha vært løer eller naust.
De siste årene
er det gjort 40 ulike
C14-dateringer dateringer av organisk materiale i Stavanger
sentrum (Brandslet, 2004). Prøvene spenner fra
900-tallet til 1700-tallet. Det viser seg at du finner en overvekt av materiale
fra perioden rundt år 1000 til 1200. Mellom 1300 og 1600 var det mindre
aktivitet. Jeg har ikke sett disse publisert i detalj.
Skriftlige kilder fra
perioden 1120-1135
Helle (1975, side 52) skriver at det omkring 1120 ble laget
en liste over nordiske bispedømmer, - den såkalte Firenze-lista. På denne lista
er Oslo, Bergen og Trondheim bispedømmer, men ikke Stavanger.
Den anglo-normanniske historieskriveren Ordericus Vitalis
skrev omkring 1135 (Helle, 1975, side 52) at kong Sigurd grunnla klostre og
bispedømmer i sitt rike etter brødrenes død. Det vil si etter 1123. Han lister
også opp seks byer i Norge (civitates). Stavanger er ikke nevnt blant dem
(Kolsrud, 1925, side 38), men derimot Bjørgvin (Bergen), Kongshelle, Kaupang
(Nidaros), Borg (Sarpsborg), Oslo og Tønsberg.
Morkinskinna (Unger, 1867, side 197-198) omtaler Stavanger
omkring 1128. Kong Sigurd Jorsalfar ville skille seg og ta seg en ny kone -
Cecilia. Biskopen i Stavanger godkjente dette mot å få store gaver av kongen.
Navnet på biskopen er ikke omtalt. En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha
vært en viktig politisk begivenhet. Det er da underlig at Heimskringla ikke omtaler
dette ekteskapet, eller denne hendelsen i det hele tatt. Om en vil bruke
beskrivelsen som kilde, må det skje etter en nøye vurdering av kildeverdien.
I Heimskringla (Sturluson, 1979, side 599) er det fortalt:
"Reinald biskop i Stavanger var
engelsk; han var reknet for å være svært ærekjær. Han var en kjær venn av kong
Magnus, og folk mente det var rimelig at han hadde fått store skatter og
kostbarheter i forvaring. De sendte bud til ham, og han kom til Bergen…"….
" Så hengte de biskop Reinald utpå Holmen ved valslynga.. Biskopen ble
jordet på Nordnes ved Mikaelkirken, og dette verk ble sterkt lastet". Holsmark
og Seip (Sturlason, 1968, side 640) tidfester hengingen til 18. januar 1135,
men uten å oppgi kilde. I den islandske Annales Regii (Storm, 1888, side 112)
omtaler i år 1135 "Liflat Reinaldz
byskups af Stafangri". Hendelsen i 1135 er nok den første helt sikre
skriftlige kilden om bispesetet i Stavanger.
Tolkninger av kildene
Anton Wilhelm Brøgger (1915, side 3 og 4) mente at i "Vaagsbunden" var en liten handelsplass omkring år 1100. Handelsplassen må ha vært så stor at en kunne kalle det en by. Han viste også til en engelsk bestemmelse fra 1075 om at bispeseter ikke måtte ligge på landet, men i byene.
Fredrik Macody Lund (1919, side 115-116) mente at Stavanger
må fra meget gammelt ha vært en markedsplass og et sentrum for Rogaland. Han
mente til at det var naturlig at Erling Skjalgsons ætt kan ha satt sin ære i å
bygge en så stor og mektig fylkeskirke (Domkjerka).
Oluf Kolsrud (1925) og Knut Helle (1975) vurderte det som at
bispesetet ble opprettet en gang etter 1123, og i Sigurd Jorsalfars
styringsperiode fram til 1130. De har da lagt avgjørende vekt på opplysningene
fra Ordericus Vitalis, sammen med at Stavanger hadde en biskop i 1135. Kolsrud bruker
også opplysningen fra 1128. Helle (1975) viser også til Island og Grønland,
hvor det var bispeseter uten byer. Helle vurderte det som at det kunne bodd
folk i Stavanger på 1000-tallet, men at det ikke var noen by.
Arnvid Lillehammer (1971, side 88ff) mente det ikke var
urimelig å tenke seg Stavanger som et sentrum før bispesetet ble opprettet. Det
kan ha vært et tingsted og et religiøst sentrum, men han avskriver muligheten
for at Stavanger kan ha vært en by.
Finn Bringsjord (1978) tok utgangspunkt i Asgaut Steinnes
sine hypoteser om Husebyer og utskyld. Han mente at Stavanger var endestasjon
for varer som kom fra Jæren over land og som skulle til kongsgården Husabø på
Hundvåg. Stavanger var da utskipingshavn til Husabø og landingssted for de som kom
fra Husabø. I Stavanger oppsto det så en markedsplass - et høstmarked. Han
skrev ikke når han mener denne markedsplassen oppsto, men det var før byen ble
bispeby.
Torgrim Titlestad (1999) framsatte en hypotese om at Stavanger ble grunnlagt av Erling Skjalgson og at det skjedde samtidig med et bryllup i familien i år 1000. Stavanger er ikke nevnt i kildene i den sammenhengen. Hypotesen er bygd på Erling Skjalgsons mektig posisjon i samtiden. Det er videre underbygd med tilstedeværelsen av steinkorset.
Knut Helle (Storhaug, 12.2.2004) mente at Stavanger ble by rundt 1160-1170-årene. Bispesetet ble sannsynligvis opprettet i 1120-årene, eller noe før. At Stavanger var bispesete er i seg selv er ikke det samme som at det er en by, men det kan bli begynnelsen på en by. Bydannelse er en gradvis prosess med økende tettbebyggelse og flere funksjoner. Dette lar seg ikke belegge før byen ble bispesete. Det betyr ikke at det ikke kan ha vært noe før; markedsplass, ting, kirke og prest.
Trond Løken og Harald Jakobsen (2004) skriver de begrensete funn av bosetning i Stavanger kan sammenlignes med tilsvarende i Hamar. Der er byen tolket som først og fremst en biskopsresidens med domkirke og nødvendige aktiviteter i tilknytning til de kirkelige aktiviteter. Kanskje er situasjonen tilsvarende i Stavanger: det er ikke kommersielle behov i området som er grunnlaget for bebyggelsen, men kirkens aktiviteter. Ut fra kildesituasjonen er det kanskje mer realistisk å diskutere om Stavanger først senere enn 1125 kan karakteriseres som by, enn tidligere. Stavanger som bispesete blir bare sporadisk omtalt i sagaene under første del av borgerkrigene. Først mot slutten av 1100-tallet (1180-årene) blir Stavanger et sted av en viss betydning, skal en dømme ut fra de skriftlige kildene. Byprivilegier fikk Stavanger først i 1425.
Sluttord
Siste ord om opphavet til
Stavangers er nok fortsatt ikke sagt eller skrevet. De mulighetene en har til å
finne nye kilder er i hovedsak begrenset til bygningsmessige undersøkelser av
domkjerka eller arkeologiske utgravninger i Stavanger sentrum. Det er ikke mye
håp om å finne nye skriftlige kilder. Med det sparsomme kildematerialet som er
tilgjengelig, er det muligheter for lage flere avvikende hypoteser.
Jeg har fått opplysninger om skalden Arnórr Þórðarson fra
Elfa Kristinsdóttir. Videre har jeg fått opplysninger om C-14 dateringer fra
Paula Utigard Sandvik og Steinar Gulliksen.
Kilder
Brandslet Steinar: Middelaldersk, Stavanger Aftenblad,
19.4.2004. Det er et intervju med Trond Løken.
Bringsjord Finn: Noen synspunkter på Stavangers historie
fram til år 1300, Pedagogisk senter, nr 134, Stavanger, 1978.
Brøgger Anton Wilhelm: Stavangers historie i middelalderen,
Dreyer forlag, Stavanger, 1915
Fischer Gerhard: Domkirken i Stavanger, Dreyer forlag, Oslo,
1964
Flateyjarbok - En samling av norske konge-sagaer, bind 3,
Christiania, 1868
Flokenes Kåre: Den legendariske Olavssaga, Stavanger, 2000.
Gulliksen Steinar: "Date T-1313", Laboratoriet for
radiologisk datering, Trondheim, telefax til meg av 13. april 1999
Helle Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975
Kolsrud Oluf: Stavanger Bispestol, Stavanger 1125-1425-1925,
Stavanger, 1925
Kraft Jens: Det Vestenfjeldske Norge, Christiania, 1829.
Liestøl Aslak: Runekrossen i Muséparken i Stavanger, Stavanger Museums årbok 1953, Dreyer forlag,
Stavanger, 1954
Lillehammer Arnvid: Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie, Stavanger Museums årbok 1971, Dreyer forlag, Stavanger, 1972
Lillehammer Arnvid: Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger, Arkeologisk Museums rapport, bind 16, Stavanger, 2000.
Lindøe Rigmor : Domkirke-tårn fra tusentallet? Stavanger Aftenblad, 2. april 1998
Lund Fredrik Macody: Ad quadratum, det geometriske system
for antikens og middelalderens sakrale bygningskunst opdaget paa Kathedralen i
Nidaros, Kristiania, 1919.
Løken Trond: Breiavatnet er Stavanger bys historie, Arkeologisk Museums rapport, bind 12B, Stavanger 1999.
Løken Trond og Harald
Jacobsen: Stavanger bys alder, Stavanger Aftenblad 15.01.2004
Paasche Fredrik: Arnor Jarlaskald, Norsk Biografisk
Leksikon, bind 1, Oslo, 1926.
Pederssøn Absalon: Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N
Nicolaysen, Norske Magasin, første
bind, Christiania, 1858.
Smidt Hans: Stavanger bys og domkirkes beskrivelse, trykket i A E Erichsen: Samlinger til Stavangers historie, annet bind, Stavanger, 1906. Opprinnelig trykket i Bergen Adressekontors Efterretninger for 1770 nr 13ff.
Storhaug Eldri Espedal: Sabler ned Haug og Titlestads
teorier, Stavanger Aftenblad, 12.2.2004. Intervju med Knut Helle.
Storhaug Eldri Espedal: Uenighet om bydannelsen, Stavanger
Aftenblad, 22.4.2004.
Storm Gustav: Islandske Annaler indtil 1578, Christiania,
1888.
Sturlason Snorre: Kongesagaer, oversatt av Anne Holsmark og Didrik
Arup Seip, Gyldendal forlag, 1968.
Titlestad Torgrim: Stavanger 1000 år i august 2000,
Stavanger Aftenblad, Stavanger, 10.2.1999
Unger C R : Morkinskinna, fragmentbog fra første halvdel af
det trettende aarhundre, Christiania, 1867.
Whaley
Diana Edwards: Arnórr Þórðarson jarlaskald, Medival Scandinavia : an
encyclopedia, New York, 1993