LUSTER ETTER DEN STORE
MANNEDAUDEN
Versjon uten figurer. Er du interessert i
figurene må du se den trykte utgaven på et bibliotek.
© Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger.
Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 16.9.2002.
MANNEDAUDEN I 1349 OG PESTENE FRAM TIL ÅR
1600
Den store mannedauden i 1349 ble på mange måter et vendepunkt i Luster, som for resten av landet. Et samfunn som hadde vært gjennom en rik vekstperiode siden 600-tallet ble nå plutselig rammet av en pest, som har fått navnet Mannedauden eller Svartedauden. Senere kom også en rekke andre pester som reduserte folketallet betydelig. Det var byllepester som var forårsaket av bakterier. Bakteriene levde på lopper, som igjen bodde på rotter. Når loppene bet rottene ble de smittet og døde. Når rotta døde søkte de etter nye rotter. Når det ikke var flere rotter igjen søkte de etter nye muligheter, en del bosatte seg på mennesker.
Pesten startet i Kina i 1343. Den første pesten kom til Europa fra Nord-Afrika eller Asia i 1347. Den spredte seg så fra Sør-Italia og nådde Storbritannia og Danmark i 1348. I mai eller juni 1349 brøt pesten ut fra Oslo-området. Den spredde seg så ut fra Oslo sommeren og høsten 1349, og nådde det meste av Østlandet og Sørlandet i løpet av sommeren og høsten 1349. I august eller september kom det et skip til Bergen, med smitten ombord. Fra Bergen spredde så smitten seg uavhengig av pesten på Østlandet. Vi vet ikke om Luster fikk smitten fra Gudbrandsdalen, Valdres eller Bergen, men senhøsten 1349 var nok pesten kommet til Luster og blitt "mannedauden". Det siste vi hører om pesten var i Stavanger i januar 1350. Da var nok pesten over. Da pesten hadde lagt seg var omtrent en tredjedel av de som bodde i Norge døde (Benedictow, 1996). I et skriv fra Sogndal i 1358 ble pesten "man daudan" omtalt og vi må tro at mannedauden var det navnet de brukte på Svartedauden i Sogn. Det er ikke mange kilder en har om og fra Luster i denne tida. Siste kildeskriv fra Luster før den store mannedauden er datert våren 1349. Etter det har vi ikke flere kilder før en kommer fram til 1358.
Hvor mange som døde i Luster av denne første pesten er ukjent, men et sted mellom en tredel og halvparten er nok et rimelig overslag. Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til ut på 1600-tallet. I alt kjenner vi til 26 pestepidemier i denne tida. De islandske annalene forteller om pester i Norge i 1349, 1360 ("Barnedauden"), 1370-71 ("Drepsotta"), 1390 og 1392. Vi kjenner også mange pester på 1400- og 1500-tallet. I 1452 og 1459 var det pest i Bergen, og i år 1500 på Vestlandet. I 1530 var det igjen en pest i Bergen. I 1547 ble kongens besøk i Norge utsatt på grunn av pest. I 1566 var det pest igjen. Etter denne hører vi igjen om pester i 1583 og 1599-1600. Høsten 1599 gikk en pest i Bergen som rask spredde seg både nord- og sørover (Rasch, 1860).
Dette er minimumstall, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. Vi kjenner til ti pestepedemier i Sverige fra 1413 til 1511. I Storbritannia hører vi om 14 pester i perioden 1413 til 1507. Det samme kan det ha vært i Norge, men kildegrunnlaget er dårlig. Det kan være at pestene ikke hver gang spredde seg over hele landet. En kan nok likevel regne med at en hadde en pest i gjennomsnitt hvert tiende år i hele perioden 1349-1600. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med 25-30 år før en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var før pesten. Når den opptrådte oftere fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet.
Virkningene av pestene i Luster
Vi vet ikke sikkert hvorledes folketallet utviklet seg. Den enkleste målestokken for utviklingen er tallet på garder som var i bruk. Før 1349 var det omlag 200 garder som var i bruk (Kvitrud, 1998), mens det i 1522 bare var 66 garder som fortsatt var i bruk. Plotter vi utviklingen før 1349 sammen med de opplysningene vi har fra 1522, 1563 og 1600 får vi denne kurven:
Vi ser at to tredjedeler av alle garder før 1349 lå øde i 1522. Tallet på garder var nede på samme nivå som vi hadde midt i vikingtiden. Det er samtidig blitt færre bruk på hver gard og det er trolig også blitt færre folk på hvert bruk enn før 1349. Ut fra oppgavene over jordbruksproduksjonen kan vi få en videre forståelse av folketallsutviklingen. Vi skal derfor gå gjennom de kildene vi har.
I 1374 får vi vite at biskopens andel av tienden fra Nes og Ornes minst var 20 såld korn. Det svarte til 15 løper smør (Dybdal, 1981). Omkring 1330 var tienden i Nes og Ornes 33 løper. Tienden i 1374 var da bare 45% av det den var et halvt århundre tidligere. Tienden var 10% av jordbruksproduksjonen.
I en jordebok for Munkeliv kloster i Bergen fra omlag år 1500 er det oppført at klosteret fikk 6 månedsmatabol (6 løper smør) i Vangsnes, som biskop Oluf fikk av Elling "Flockungh" for tienden i Gaupne. I samme periode fikk biskop Olav 16,5 månedsmatabol for tienden i Solvoren. Oluf var biskop i perioden 1434-48. Sammenlikner vi disse tallene med tiende omkring 1330 var det en kraftig nedgang, som må ha sin årsak i redusert produksjon av jordbruksvarer. Til sammen ble det bare produsert 42% av det som ble produsert kring 1330. Det var altså omtrent det samme som i 1374.
I en jordebok for Munkelig kloster fra 1463 (DN XII s 203-204) får vi vite hva klosteret eide. Vi kan samtidig sammenlikne landskylden med en eldre liste fra 1427 (DN XII nr 189), som oppgir gammel landskyld fra før 1349. Klosterets eiendeler var på 38,5 løper, mens det i 1463 bare fikk inn 5,5 løper av de samme gardene. Det var bare 14% av gammel verdi, så det var skjedd en ny dramistisk nedgang mellom 1427 og 1463. Landskylden var da grovt sett nede på samme nivå som det hadde fram til år 1600.
I 1533 og 1535 har vi en oversikt over det
erkebiskopen og adelsmannen Vincent Lunge eide. Samtidig får vi vite hvor mye
en fra gammelt kunne få i leieinntekt (landskyld) av de samme eiendommene.
Sammenholder vi opplysningene ser vi at en fra gammelt kunne få 112,5 løper (ca
1,8 tonn smør) i leie, mens en i 1533-1535 bare fikk 13,3 løper (ca
Kornproduksjonen i perioden 1300-1600. Produksjonen er satt til 100% kring 1330.
Fra andre halvdel av 1500-tallet har vi noen få oppgaver over tienden som ble betalt i 1563, 1567 og 1596. Det er enten direkte opplysninger eller tall vi kan regne oss til ut fra inntektsoppgaver fra presten eller kjerkene.
Utviklingen av kornproduksjonen som vist på figuren, viser at pestene var en katastrofe. Kornproduksjonen var helt avhengig av hvor mange som kunne spa opp åkrene. En må derfor tro at kornproduksjonen og folketallet økte og minket i hovedtrekk på samme måten om ikke sammenhengen er helt en til en. Om en har full tiltro til kurva vil en kunne si at produksjonen ble halvert ved pestene i 1349, 1360 og 1370/71. Vi får mer enn en ny halvering som følge av pestene på 1450-talet. Da bunnen nås en gang på slutten av 1400-tallet eller i begynnelsen på 1500-tallet var jordbruksproduksjonen 10-15% av det den var før 1349.
Det var store forskjeller i Luster og store områder lå øde. I 1522 var følgende bygder øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmorki og Veitastrondi (NRJ, bind III). Vi ser også at produksjonsnedgangen var større i Hafslo enn i gamle Luster kommune. Når så mye jord ble lagt øde førte det til at gardbrukerne selv i stor grad kunne velge og vrake hvor de ville bo og de flyttet nok da til de beste gardene.
Mellom 1522 og 1563 er det en betydelig nyrydding av smågarder. Det ble ryddet ti nye garder med landskyld mellom to og fire løper og fem garder med landskyld mindre enn to løper. Folkeøkningen kommer her i Fortunsdalen og Dalsdalen som ble bygd i denne perioden. I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder som var mindre enn to løper. Årsaken var i hovedsak nyryddingen i Jostedalen.
Som figuren viser var de store gardene i bruk hele perioden, mens etterhvert kom flere smågarder i bruk.
Andreas Holmsen (1937, s 67) har beregnet folketallet i Luster på 1500-tallet. Han har antatt at det har vært henholdsvis 5, 6 og 7 personer for hver skatteyter i årene 1522, 1567 og 1603. Et slikt anslag kan diskuteres, men det gir følgende folketallsutvikling:Til sammenlikning regnet Øie (1986, s 437) med at det i Sogndal var åtte personer på hvert bruk i 1522. Lillehammer og Lindanger (1986, s 148) regnet med 5,7 personer for hvert bruk i Rogaland.
Folketapet førte til at leieutgiftene (landskylda) for jorda falt kraftig, men prisreduksjonen var mindre en folketapet. Fram til 1349 var prisen for en eiendel på en månedsmatabol mellom 4 og 5 kyr, med 4,5 kyr som en middelverdi (Holmsen, 1937, s 50). I perioden 1373-1512 var middelverdien halvert til 2,2 kyr (Holmsen, 1937, s 62). Samtidig var det en større spredning i prisene. Noen eiendeler - trolig de mest sentrale - falt minst i pris, mens de mest usentrale falt mest. Mange av de nedlagte gardene var neppe salgbare i det hele tatt.
Pesten i 1566
Tidlig i september 1566 startet pesten i Bergen. Et skip som kom fra Dantzig hadde pesten med seg og de fleste ombord døde. En båtsmann på skuta ga ei bukse til en mann i Bergen, og med den skal pesten også ha kommet i land i Bergen. Omkring hver fjerde innbygger i Bergen døde.
Når vi har skattelister fra Hafslo og Solvoren for 1563 og 1567 kan vi studere virkningen av pesten. Om vi studerer de pestene en hadde i Luster i 1600 og 1618, vil en se at pesten hadde tre virkninger som en kan finne ved å studere skattelistene før og etter. Om lag en tredjedel av alle bøndene dør, det blir mange enker det året pesten kommer og noen få år etter er det nye bønder på om lag halvparten av alle gardene. Sammenlikner vi de to skattelistene for Hafslo for 1563 og 1567 ser vi at av 53 bønder i 1563 finner vi de samme igjen på 36 av gardene i 1567. Vi finner bare ett kvinnenavn - trolig en enke - i lista fra 1567. Ut fra det vil jeg tro at pesten har nådd fram til Luster senhøsten 1566. Trolig har pesten kommet sent på året da virkningene er noe mindre enn i de to pestene på 1600-tallet.
Østsida av Lustrafjorden
For å få et inntrykk av forholdene i Luster hvordan de utviklet seg på
1500-tallet skal vi ta runden fra Kinsedal og Ornes til Skjolden, langs fjorden
til Gaupne, ta med oss Jostedalen, fortsette over Hafslo og ende opp i
Solvoren. De største gardene var bosatt gjennom hele perioden eller ble som
regel nedlagt sist og bosatt først. Jeg vil i det følgende bruke opplysningene
fra 1635 om hvor mye leilendingene betalte i leie til eierne som et mål for
størrelsen på gardene. Enheten er løper smør der en løp er
Sammenfatter en en del opplysninger får en:
|
Gard |
landskyld i 1635 (løper smør) |
Skatteytere 1522 |
Bruk i 1563 |
Bruk i 1603 |
|
Ornes |
18,5 |
1 (2?) |
2 |
3 |
|
Kroken |
12,5 |
3 |
2 |
2 |
|
Sørheim |
10,0 |
-? |
1 |
2 |
|
Lerum |
9,0 |
1 |
1 |
2 |
|
Hagenes |
4,3 |
1 |
1 |
1 |
|
Bergheim |
3,0 |
- |
1 |
0 |
|
Feigum |
3,0 |
- |
1 |
1 |
|
Kinsedal |
3,0 |
- |
- |
2 |
|
Lingjerde |
3,0 |
- |
- |
- |
|
Sande |
2,9 |
- |
- |
- |
|
Havreberg |
1,3 |
- |
- |
- |
|
Loven |
1,0 |
- |
- |
- |
|
Stokkenes |
(0,8 i 1661) |
- |
- |
- |
|
Kjøtnes |
0,5 |
- |
- |
- |
|
Alme |
(0,3 i 1661) |
- |
- |
- |
|
Aslevold |
- |
- |
- |
- |
|
Talsete |
- |
- |
- |
- |
På lista har jeg slått sammen Indre og ytre Kroken. I 1567 har vi bare tall fra Ornes. Da var det tre bruk der.
De tallene vi har fra 1522 er trolig ikke så langt unna et lavmål på antall bosatte garder. Gardene Talsete og Aslevoll som var bosatt før 1349 ble ikke bosatt som egne garder igjen.
I 1522 er det bare de største gardene som er bebodd, Vi ser at det merkelig nok ikke var noen på Sørheim. Det er merkelig fordi Sørheim i såfall ville ha vært den største garden i Luster som ikke var bosatt. Når vi bare noen få år etter finner at adelsmannen Johan Kruckow bodde på Sørheim, øker det skepsisen til at Sørheim var nedlagt. Det kan være at Johan Kruckow eller en annen adelsmann har bodd på garden, men at de har skattet et annet sted. Johan Kruckow selv skattet så langt vekke som i Andenes. En kan også se for seg at han bodde på ulike steder på ulike tider av året. Jeg vil nok konkludere med at på tross av det skattelista forteller, så var Sørheim bosatt. Det er lite trolig at Johan Kruckow har bosatt seg på en nyryddingsgard. For de andre gardene gir lista et riktig bilde.
I perioden fram til 1563 kom det til folk på Bergheim og Feigum, men når disse ble bosatt igjen vet vi ikke. I 1603 var det i tillegg kommet folk på Kinsedal; ett bruk i 1600 og to i 1603. Bergheim var fraflyttet igjen i 1603.
S K J O L D E N, F O R T U N S D A L E N
OG M Ø R K R I D S D A L E N
|
Gard
|
landskyld 1635 |
skatteytere i 1522 |
Bruk i 1563 |
Bruk i 1603 |
|
Bolstad |
22,1 |
5 |
6 |
7 |
|
Fortun |
8,0 |
- |
3 |
3 |
|
Berge |
7,5 |
1? |
3 |
2 |
|
Hauge |
7,5 |
4 |
2 |
1 |
|
Heltne |
3,6(1646) |
1 |
0 |
0 |
|
Drægni |
3,5 |
- |
1? |
1 |
|
Eide |
3,5(1646) |
1 |
1 |
0 |
|
Mørkrid |
2,8 |
- |
- |
- |
|
Yttri |
2,5 |
- |
- |
- |
|
Søvde |
2,5 |
1? |
1 |
1 |
|
Skagen |
2,0 |
- |
- |
- |
|
Optun |
2,0 |
- |
- |
1 |
|
Rebni |
2,0 |
- |
1 |
1 |
|
Svendsøy |
1,5 |
- |
- |
- |
|
Bjørk |
1,0 |
- |
1 |
1 |
|
Holmestad |
1,0 |
- |
- |
- |
|
Steig |
1,0 |
- |
- |
- |
|
Gjerseggen |
1,0 |
- |
- |
- |
|
Ormelid |
0,7 |
- |
- |
- |
|
Skår |
0,7 |
- |
- |
- |
|
Moen |
0,4(1646) |
- |
- |
- |
|
Bjørkøy(Øiane) |
0,3 |
- |
- |
- |
I 1522 ser vi at det var folk på flere garder i Skjolden. Mørkrisdalen var helt fraflyttet. Fortunsdalen er mer problematisk. Vi har to Søvde- og to Berge-garder i Luster. Vi kan ikke si sikkert fra skattelista, hvilke av disse som var bosatt. Det ville være underlig om det i Fortunsdalen bare var Søvde og Berge som var bosatt, mens de øvrige gardene lå øde. Egen prest hadde det nok ikke vært på Fortun siden 1300-tallet, så det er heller ikke noen forklaring på at ingen skatter på garden Fortun i 1522. I 1531 ser vi likevel at Johan Kruckow på Sørheim fikk skattefritak for sin andel i garden Fortun. Det tyder på at garden Fortun da var bosatt, men helt sikkert er det likevel ikke. Det samme er det med erkebiskopen som i 1533 eide en del av Søvde i Fortun (OE, s 70). Det er likevel mest trolig at det ikke bodde folk der i 1522, men at Forunsdalen ikke hadde vært fraflytte så lenge.
I 1563 var Rebni i Mørkrisdalen bygd. I tillegg var det nå folk i Fortunsdalen. Gardene Fortun, Berge, Bjørk, Søvde og mest trolig også Drægni. Anders på "Drendinge" kan nok ikke ha bodd andre steder enn Drægni. Mer tvilsom er Tormod og Iver på "Outthe", som både kan tolkes som Ytri og Ottum. Jeg har nok likevel mest tro på at det er Ottum. Vi kan også lure på om Fortunsdalen ble bosatt fra Gudbrandsdalen eller fra Luster. De bøndene som vi møter i Fortunsdalen i 1563 hadde fornavnene Ivar, Anders, Johans, Halvor, Tore, Povel (Paul), Oluf, Knut og Lauritz. Alle disse navnene finner vi i bruk andre steder i Indre Sogn på denne tida, så det er ikke noe i navnene som tilsier at de ikke kom fra Sogn.
I perioden fram til 1603 var det små endringer i bosetningen.Tallet på bruk gikk ned fra 19 til 18. Optun ble bygd, men det var ikke noen som skattet på Eide i 1603.
V E S
T S I D A A
V L U S T R A F J O R D E N
9.10.1438 ble det gjort et makeskifte, - mest trolig på prestegarden i Dale. Biskop Olaf i Bergen på vegne av Domkjerka i Bergen byttet bort ti månedsmatabol i Hengestig. Hengestig var husløs og øde. Phillipus Eindridesen byttet bort ni månedsmatabol i Loven i Aurland. Tilstede var presten Finn Sigmundsen og Peder Jonsen som begge var krossbrødre i Kristkjerka i Bergen, og lagrettemennene Ivar Gunnarsen og Ivar Oddsen. De to siste var nok bosatt i Luster (DN I nr 765). Hvorfor bytte Phillipus til seg en gard som lå husløs og øde? Det kan være at han bodde på en nabogard og ville bruke Hengestig som tilleggsjord til sin egen gard. Dokumentet er det første vitnesbyrd om en gard i denne delen av Luster, som var helt forlatt.
|
Gard |
Storleik i 1635 (løper smør) |
Bruk i 1522 |
Bruk i 1563 |
Bruk i 1603 |
|
Nes |
15,0 |
4 |
3 |
5 |
|
Søvde |
13,5 |
4 (3?) |
2 |
3 |
|
Bringe |
13,0 |
1 |
2 |
4 |
|
Høyheim |
11,5 |
1 (?) |
3 |
3 |
|
Talla |
9,0 |
1 |
1 |
1 |
|
Ottum |
8,4(1661) |
1 |
2 |
2 |
|
For |
8,0 |
2 |
2 |
0 ! |
|
Skildeim |
7,0 |
1 |
1 |
1 |
|
Hæri |
6,8 |
1 |
1 |
1 |
|
Berge |
6,5 |
1 (?) |
1 |
0 (1?) |
|
Fjøsne |
6,3 |
1 |
0 |
1 |
|
Skår |
5,8 |
- |
2 |
1 |
|
Kvale |
5,0 |
- |
1 |
1 |
|
Heltne |
4,5 |
0(1?) |
0 |
1 |
|
Flahammer |
4,5(1646) |
1 |
1 |
1 |
|
Frakstu |
4,5 |
1 |
1 |
1 |
|
Flikki |
3,5 |
- |
1 |
1 |
|
Lavold |
3,5 |
1 (?) |
0 |
0 |
|
Åsen |
2,5 |
- |
1 |
1 |
|
Dale |
2,5(1585) |
0? |
0? |
0? |
|
Kolstad |
2,0 |
- |
1 |
0 |
|
Årstun |
2,0 |
- |
1 |
1 |
|
Hengestig |
1,5(1674) |
- |
1 |
1 |
|
Langen |
0,9(1672) |
- |
- |
- |
|
Kilen |
0,5 |
- |
- |
- |
|
Døsen |
- |
- |
- |
- |
|
Sage |
- |
- |
- |
- |
I 1522 var det en omfattende bosetning på vestsida av Lustrafjorden. Berge er som omtalt under Fortunsoknet usikker, men det er ikke usannsynlig at Berge på Vestsiden av Lustrafjorden var bosatt. Det er ikke oppført noen som bodde på Dale, men Dalepresten har nok bodd der. Dalsdalen var fraflyttet i sin helhet og ble nok brukt til eng- og beiteland.
Fram til 1563 er Lavold og Fjøsne blitt fraflyttet, mens det er kommet folk på Skår, Kvale, Flikke, Åsen, Kolstad, Årstu og Hengestig.
I 1590 er det en sak om fellesbeiter ved Bringestølen. Det er nok et tegn på at nye områder blir tatt i bruk, og at eindomsforholdene kan ha vært uklare etter at området var ubrukt i mange år.
I 1603 er Fjøsne bygd på nytt. Det er underlig at ingen betaler skatt på Fuhr. Om Fuhr ikke var bosatt, ville det ha vært den største garden i Luster uten folk. Det kan likevel være at en adelsmann, futen eller lensmannen som bodde der, og at han var fritatt for skatten. I 1605 bodde lensmannen på Talle, så en fut eller en adelsmann er mer trolig. Det er ikke urimelig om det var en av futene Peder Frost eller Anders Lauritzen (Heiberg) som bodde på Fuhr i 1603.
G A U P N E
Vi har et dokument fra Gaupne som kaster litt lys over hva som skjedde når garder ble nedlagt. Dokumentet er et vitnesbyrd om forfall. En tok seg til rette og det var nok vanskelig å bevise at en hadde retter. Arveoppgjør ble også vanskelige når mange døde på en gang.
Trond Hermandsen, Lodin Torkildsen, Torgil Ellingsen og andre menn var 30. september 1371 på Flattun i Gaupne i Marheim skipreide. Torkild Sigurdsen som møtte for Munkeliv kloster spurte Fredrik Arnesen om han var lovlig ombudsmann for Apostelkjerka (i Bergen) over Flattun (DN XII nr 107). Fredrik nektet på at han hadde det ombudet. Torkild beskyldte da Fredrik Arnesen for å ha brutt ned tungarden (gjerdet), satt uskiftet, brukte hus, innmark og enger som klosteret eide. På halve Hyliarekrene hadde Torkild sådd uten å ha fått lov. Fredrik Arnesen ble stevnet til tinget tirsdag nest etter Mikkelsmesse (30.9.1371). Den som var rett ombudsmann for Apostelkjerka, måtte da vise fram sine bevis til Tore Karlssen, som var kongen sin ombudsmann.
Etter innstevningen møtte så Torkild Sigurdsen fram i Marheimfjøra tingstue. Han fortalte at han var ombudsmann for Apostelkjerka og ba om at lagrettemennene ville sverge på at det ikke var holdt skifte (utskifting) på Flattun. Det gjorde Torgils Karasen og "Peruss Kotkalss mager", som var de eldste mennene i soknet. Torkild krevde da at Tore Karlsen tok imot disse vitnemålene. Tore Karlsen vedkjente at han var i kongens ombud for Apostelkjerka (kongen hadde ekspropriert godset til Apostelkjerka, da kjerka brant ned). Torkild framførte så for Tore all den skade Munkeliv kloster hadde hatt.
I 1522 var flere av gardene i bygda øde som : Ormshaug, Helknum, Solli, Leirdal, Vigdal, Alsmo, Leirmo, Belgen, Jelde, Hole, Hotla, Haugen og på de fjellgardene som har vært i Vigdalen, Leirdalen og Engerdalen. På andre garder var flere av brukene lagt ned. På Øvrebø hvor det var minst to tun før 1350, var det bare det ene tunet igjen. Haugen ble slått sammen med Drevdal. I 1522 var 16 bruk bosatt i Gaupne. Det var Øvrebø (to bruk), Kalhagen, Tandle, Åberge, Berget, Valde, Råum, Sandvik (tre bruk) og Bollingberg. I tillegg var det fem gardbrukerer som vi vet navnet på, men det ble ikke sagt hvor de bodde. Det er den eneste gangen at Berget er nevnt som egen gard. Gardsnavnet Berget kan ikke ha vært Råumsberget, der vi på 1600-tallet finner husmenn som kalla seg Berget. Det skyldes at Berget og Gaupne lå til Marifjøra skipreide, mens Råum og Råumsberget hørte til Dals skipreide på denne tida. Berget kan ha vært Åberge, Bollingberg eller en forsvunnet gard.
|
Gard |
Landskyld (løper smør) |
Skatteytere i 1522 |
Bruk i 1563 |
Bruk i 1603 |
|
Sandvik |
13,0 |
3 |
3 |
4 |
|
Røneid |
9,5 |
? |
1 |
3 |
|
Øvrebø |
9,0 |
2 |
2 |
2 |
|
Drevdal |
6,8 |
? |
2 |
2 |
|
Råum |
6,5 |
1 |
2 |
2 |
|
Tandle |
6,0 |
1 |
1 |
1 |
|
Haugen |
4,6(1646) |
? |
1 |
1 |
|
Flattun |
4,5 |
? |
1 |
1 |
|
Bollingberg |
4,0 |
1 |
1 |
1 |
|
Prestegarden |
3,6 |
? |
1 |
0 |
|
Åberge |
3,6 |
1 (2?) |
1 |
1 |
|
Svangstu |
3,5 |
? |
1 |
1 |
|
Kalhagen |
3,5 |
1 |
1 |
1 |
|
Leirdalen |
3,3 |
- |
- |
- |
|
Valde |
2,5 |
1 |
1 |
1 |
|
Vigdal |
2,5(1616) |
- |
- |
- |
|
Leirmo |
0,7 |
- |
- |
- |
|
Alsmo |
0,5 |
- |
- |
- |
|
Belgen |
0,5(1570) |
- |
- |
- |
|
Hotla |
0,5(1645) |
- |
- |
- |
Spørsmålstegnene i lista fra 1522 viser til mulig steder de fem bøndene vi vet navnet på i 1522, kan ha bodd. Noe mer presist kan vi ikke være, men det er mest trolig at disse har hørt til på de største gardene. Jeg har da tatt det for gitt at de minste var ubebodde.
I 1563 var det to bruk mer enn i 1522. I 1563 eide gardbrukerne i Gaupne 0,42 løper i snitt. For hele Luster var tallet 0,23 løper. Bøndene i Gaupne eide mer enn hva som var vanlig i Luster. I 1522 var det motsatt. Ut hundreåret holdt tallet på jordeiere seg omlag på samme nivå. Formuen var jevnt fordelt på gardbrukerne og vi finner ikke særlig rike folk som i 1522.
I 1570 ble det betalt landskyld av Belgen. Om garden var bosatt eller bare brukt som tilleggsjord for andre gardar vet vi ikke, men i 1603 var Belgen ikke bosatt. Mellom 1563 og 1603 ble Vigdal bosatt og det ble flere bruk på Røneid og Sandvik. Ei skatteliste fra 1585 viser at de fleste gardene i Jostedalen da var busett. Ut fra det må vi nok tro at Vigdal også var bosatt i 1585. Prestegarden var nok sammen med Haugen eller Drevdal.
På Vassvodlane i Engerdalen var det i 1592 en strid om bruksrettane. En tolvmannsdom slo da fast at Valde og Tandle hadde rettar i området sammen med Råum. Det var nok en gammel ødegard som ble delt. Det er også et tegn på nyrydding og behov for å ta i bruk nye arealer.
J O S T E D A
L E N
Sagntradisjonen om at Jostedalen lå øde etter mannedauden i 1349 er fremdeles levende. Sagnet om Jostedalsrypa kjenner de fleste. De siste åra har arkeologer og botanikere vist at det kan ha vært folk og beiting i Jostedalen også i hundreårene etter mannedauden. Botanikaren Mons Kvamme mener å kunne vise at det har vært beiting på Fåbergstølen og Øy sammenhengende siden mannedauden. Det kunne han vise ved å se på endringer av vegetasjonen. Senere har arkeologen Kjersti Randers funnet kullgroper som er tidfestet til 1400-tallet ved Myri på oppsiden av Geisdalsfossen. I samme retning peker også at gardsnavnet Kronen og bruksnavnet Krokgilja på Åsen var i bruk før pestene. Noen må ha brukt navnene, ellers ville de ha forsvunnet. Hvorledes henger dette sammen? Var Jostedalen bosatt eller ikke? Jeg vil prøve å vise hvorledes Jostedalen kan ha vært brukt i hundreårene etter 1349. I tillegg vil jeg se på hvem det var som bodde i dalen og hvor de kom fra.
|
|
Størrelse 1614 |
Størrelse 1626 |
Bruk i 1585 eller 1596 |
Bruk i 1600 |
|
Krigen |
1,7 |
1,5 |
2 |
1 |
|
Fåberg |
1,3 |
2,2 |
2 |
2 |
|
Melvær |
1,3 |
2,8 |
2 |
2 |
|
Kronen |
1,0 |
1,6 |
2 |
0 |
|
Nedrelid |
1,0 |
1,5 |
2 |
0 |
|
Bakken |
0,9 |
0,8 |
- |
- |
|
Haugen |
0,8 |
1,1 |
0 |
3 |
|
Åsen |
0,7 |
1,1 |
1 |
1 |
|
Myklemyr |
>0,5 |
2,2 |
2 |
2 |
|
Lid |
0,5 |
1,1 |
1 |
1 |
|
Sperlen |
0,3 |
0,2 |
- |
- |
|
Foss |
0,3 |
0,9 |
1 |
1 |
|
Snøtun |
0,3 |
1,1 |
- |
- |
|
Espe |
0,3 |
0,8 |
1 |
0 |
|
Helleland |
0,1 |
0,6 |
- |
- |
|
Bruheim |
- |
0,6 |
1 |
1 |
|
Elvekrok |
- |
0,2 |
- |
1 |
|
Grov |
- |
1,5 |
- |
1 |
|
Ormberg |
- |
0,7 |
1 |
1 |
|
Bjørk |
- |
1,1 |
- |
1 |
|
Kjeppe |
- |
1,6 |
1 |
0 |
|
Berset |
- |
0,6 |
- |
- |
|
Krondalen |
- |
- |
4 |
1 |
|
Bortne |
- |
- |
- |
2 |
|
Kousse |
- |
- |
- |
1 |
|
Vedberg |
- |
- |
- |
1 |
|
Bjørnetun |
- |
- |
- |
1 |
|
Flatejord |
- |
- |
1 |
1 |
Andreas Holmsen (1937) skrev at en på 1300-tallet hadde om lag 24 garder i Jostedalen.
Hvorledes han regnet seg fram til det tallet skrev han ikke. En del av gardene
kjenner en likevel fra skriftlege kilder. Ser en på gardene på 1600-tallet, kan
mange av de hatt bosetning også før 1349. De gardene som hadde største
landskylda kan da ha hatt det beste grunnlaget for gardsdrift og kan da vært av
de gardene som fikk de første nyryddingene, men det er uvisst. Som hjelp i en
slik vurdering har jeg satt opp lista på foregående side. Tallene som angir
størrelsen på gardene er i løper smør (1 løp =
Vi har ikke skriftlege kilder fra Jostedalen fra 1349 og fram til 1585. Et dokument som tidligere var datert til 1374, viser seg å være fra før 1349.
I Statsarkivet i Bergen finnes det i Bispearkivet en bok som det på omslaget står at den er fra 1585. Den inneholder en fortegnelse over inntekter og jordegods som tilhørte kjerker og geistlige i Bergen Bispedømme. I denne boken finner en også en liste over 25 personer i Jostedalen. Dateringen av boka er likevel usikker, da det for eksempel i boka er en liste som inneholder tiendeoppgaver fra 1596, se blant annet Johannessen (1996, særlig side 18-19). Vi kan se for oss flere fortolkninger:
a) Det kan være at boka er påbegynt i 1585,
b) at den er skrevet senere, men med en liste fra 1585 som grunnlag eller
c) at den i hovedsak er skrevet i 1596 eller senere (Øiane, 1994)
For å kaste litt lys over dateringen av lista fra Jostedalen har jeg prøvd å
se på endringer av brukere på ulike garder i Jostedalen fra denne lista og til
lister som vi kjenner fra året 1600 og senere. Sammenlikner vi den med ei liste
fra 1600, så er det knapt noen navn som går igjen. Heller ikke ligner den på
senere lister, om en skulle anta at den var enda yngre. Sammenlikner vi
endringene i listene over hvem som hadde gardene i Jostaedalen i
fireårsperioder på 1600-tallet, er det som regel små endringer. Om lista skulle
være fra 1596 må en ha hatt en usedvanlig stor utskifting av bønder over en
svært kort periode. Det kunne ha vært pesten i 1599 som hadde gjort et stort innhogg.
Ut fra de erfaringene en har med senere pester ville en da i skattelista for år
1585-lista forteller at det var 25 bønder i Jostedalen. De hadde et kapell og egen sokneprest. Om Jostedalen ble det sagt at den er "en Ødedall Nyligen optagen". Språkbruken viser til at dalen nylig må ha vært bosatt, trolig i manns minne. Vi kjenner to skattelister fra Sogn, fra 1522 og 1563. En må tro at de er fullstendige. I disse listene finner vi ikke noen fra Jostedalen som skattet. Kan det da være rimelig at det ikke var noen som skattet i Jostedalen i 1563, mens det i 1585 var 25 bønder? Det må da ha vært en hurtig og omfattende nyrydding av Jostedalen bare i løpet av et par tiår.
En lov som kom i 1557 ga ryddingsfolk skattelette i 3 år ved nyrydding av ødegarder og bygselsrett på livstid. De første nybyggerene kan ha kommet til Jostedalen alt tidlig på 1560-tallet. De kan da ha unngått skattelista fra 1563. Nybyggerne i Jostedalen i 1585 betalte ikke tiende, og skattene har vært lave. I tillegg var utgiftene for jorda mye lavere enn det en måtte ut med i nabobygdene for en tilsvarende gard.
Om Jostedalen hadde vært helt øde fra Svartedauden til 1560-tallet skulle en tro at dalen ville ha grodd til med kratt og skog. Botaniske undersøkinger på Øy viser at det ikke var slik. Det kan være at det var ei viss gjengroing, men den var liten. Det må i det minste ha vært beiting store deler av denne tida. Inne i jorda var det også kullpartikler. De må en tro kom fra et ildsted som ikke var langt borte.
Hvem var det så som hadde buskapen sin der før 1560?
Jostedalen kan ha hatt en lignende, men sterkere avfolking enn resten av Luster. En får tro at Jostedalen gradvis ble lagt øde utover på 1300-tallet, eller muligens inn på 1400-tallet. Større og bedre garder ble ledige i andre bygder, i Luster, Nordfjord og i Gudbrandsdalen. De som ble igjen har litt etter litt flyttet fra Jostedalen. Sagnet om Jostedalsrypa, om den har noe historisk i seg, trenger da ikke være fra pesten i 1349, men fra en av de andre pestene. Undersøkelser av flere støler i Jostedalen viser også at de kan ha blitt lagt øde på 1300-tallet. Nedlagte garder kan ha vært brukt som støler etter hvert som folketallet gikk ned.
På en ødestøl ovenfor Liastøl i Jostedalen er det ei tuft. Et kullag er datert til 1385, men med et standardavvik på 45 år (Randers og Kvamme, 1992, s 35) er det en rimelig sjanse for at den likevel er eldre enn 1349. I Vigdalen er det også gjort en datering av et kull-lag i en tuft til år 1445 med et standardavvik på 45 år (Randers og Kvamme, 1992, s 41). Denne dateringen er nok et sikrere tegn enn dateringen på Øystølsrese, av at det kan ha bodd folk i Jostedalen fram mot år 1400 eller et par tiår inn på 1400-tallet.
Før 1349 var det ei kjerke i Jostedalen. I 1585 var det satt opp et kapell.
Den gamle kjerka må da ha forfalt, og kunne ikke lenger brukes. 1656 ble det
sagt at kjerka (kapellet?) var omlag 100 år gammel, så det må ha vært første
generasjon nybyggere som bygde den. Strekker en starten
på nybyggingen helt tilbake til 1560 kan alderen på kapellet slik det ble
oppgitt i 1656, være rimelig rett. På Natnes på Ormberg har en funnet flere
store stokker under grøfting på en åker (Randers og Kvamme, 1992, s 45). Det kan
ha vært bygningstømmer og de viste tydelige spor etter øksehugg, både i endene
og langsmed. De var omlag
Jeg har brukt de opplysningene en har om alderen på kjerka (1556 og antatt et standardavvik på 30 år), samt C-14 dateringene av trestokken og kull-laget som et hypotetisk grunnlag for å si noe om når Jostedalen ble bosatt første gang. Alle tre opplysningene er veiet likt. Kurven på neste side viser at på grunn av den store spredningen (standardavviket) en har på C-14-dateringene, får en en ganske flat sannsynlighetskurve. Dersom hypotesen er rimelig rett, sier kurva grovt sett at det er omlag en tredjedeles sjanse for at Jostedalen ble bosatt før 1540, en tredjedels sjanse for at den ble bosatt i perioden 1540-1580 og en tredjedels sjanse for at bosettingen kom etter 1580. Om en ser på tjueårsperioder er den høyeste sannsynligheten i perioden 1540-1560, men påliteligheten i dette tallet er lavt. Det er anslaget på når kapellet ble bygd, som betyr mest siden standardavviket her er antatt å mye mindre enn de øvrige. Antatt standardavvik på kapellet er helt skjønnsmessig. Et større tall vil gi en flatere kurve og et høyere tall en mer spiss kurve. Tallet 10 på vertikalaksen svarer til 10% sjanse for at bosettingen startet i den tjueårsperioden som er angitt på horisontalaksen.
En kan se for seg flere slag folk som har vært i dalen mellom år 1400 og 1560. Det kan ha vært:
a) jegere som har vært der i lengre eller kortere tid,
b) fredløse som har bodd der i lengre eller kortere perioder,
c) det kan være enkelte som har bodd der i en kortere eller lengre tid og så flyttet igjen.
d) Jostedalen kan ha vært brukt som støl for nabobygdene. Hadde det vært slik, ville de nok likevel hatt retter i Jostedalen i dag også. Det har de ikke, så dette er lite trolig,
e) Jostedalen kan ha vært brukt av driftekarar. De har kjøpt dyr i ytre strøk og hatt de på beite i Jostedalen om sommeren. De kan så ha blitt solgt videre i Sogn, Gudbrandsdalen eller på Østlandet.
I 1585 og utover på 1600-tallet var det en kjerkelig eier av alle gardene i Jostedalen. Unntaket var flere allmenninger der driftekarene hadde retter. I tillegg hadde driftekarene beiteretter på Fåbergstølen. Jeg vil tro at driftekarene hadde retter som gikk tilbake til middelalderen, eller at det var retter som de fikk etter år 1400, retter som også har blitt holdt i hevd i årene etter. Denne driftefarten må senere ha vært til hinder for bøndene i dalen, men de har nok ikke kunnet gjøre noe med det. I ei liste over inntekter til kongen fra Jostedalen i året 1600 finner en Johanns, Oluf og Lasse som alle er ført som "kremmer". Tre handelsmenn i Jostedalen må ha vært for mange til å håndtere bare de som bodde der. Vi må tro at de alle var driftekarer som kjøpte og solgte husdyr. I lista er de alle plassert mellom bøndene på Haugen. Om det er en tilfeldig plassering eller om de bodde der vet jeg ikke.
En kan stanse litt med eiendomsforholdene i Jostedalen. I 1585 var all jorda i Jostedalen under kapellet. Går en tilbake til tida før 1349 finnes det ikke sikre opplysninger om hvem det var som eide jorda. Vi vet bare at kongen eide noe. Fra andre deler av Sogn er kildene rike på opplysninger om private som solgte, kjøpte og arvet jord. Fra Jostedalen er det altså ikke et eneste skriv. Kongen kan ha eid hele Jostedalen alt i mellomalderen. Mer trolig er det likevel at Kongen har tilkjent seg retten når ingen andre gjorde krav på den eller ville betale skatt av eiendelene en gang på 1400- eller 1500- tallet. Mest trolig ga kongen kapellet rett på leieinntektene for ei tid, som en del av arbeidet med å få bosatt Jostedalen. At Apostelkjerkja i Bergen fikk eiendomsretten senere, kan ha sin årsak i at presten og kapellet senere fikk andre inntekter, som tiende.
Bedarlag
De jostedølene som kom til Jostedalen fra 1560-tallet og utover, vil jeg tro organiserte seg i grender og bedarlag. Fra Hans Kvam har jeg ei liste over hvilke bedarlag det var i Jostedalen fram til 1940. Han kjenner til 11 bedarlag. De samme bedarlagene kan ha vært de samme siden Jostedalen ble ryddet på nytt.
Bedarlaga kan fortelle noe om hvilke garder som først ble rydda. På 1560-tallet kan en se for seg at det har vært en gard og et bruk i hvert bedarlag. Om det er rett så var det 11 garder i Jostedalen. Når nye garder eller bruk ble skilt ut, ble de nye bøndene knyttet til opphavsgarden ved at de kom med i samme bedarlaget. De hadde da ofte felles beitemark og støl slik at de så hverandre ofte. Bedarlaga hadde fra gammelt en funksjon ved at en ba de som bodde der i bryllup og gravferd. De som bodde i bedarlaget var også med i dugnadsarbeid.
De gardene som jeg på denne måten kan tro var bosatt allerede på 1560-tallet var : Myklemyr, Aarebø (Ormberg), Fossen, Lien (Nedrelid), Åsen, Krigen, Prestegarden, Kronen, Krondalen og Mjelvær. Espe har trolig vært skilt ut fra Krigen, og Fåberg og Lien fra Mjelvær. Det kan ha skjedd alt på 1570-tallet.
Hvorledes kan så nyryddingen ha startet? Jeg ser for meg at eieren (kongen ved høvedsmannen på Bergenhus eller en fut) har fått delt opp Jostedalen i garder med høvelig størrelse, og fastsatt grensene. Oppdelingen kan også ha vært bygd på en inndeling av garder en kjente fra dokumenter som var laget før dalen ble fraflyttet. Tidlig på 1600-tallet hører vi om en "Østerdalens krønike", hvor rettene til jostedølene i Dale var beskrevet. Dette dokumentet kan nok også ha inneholdt andre spesifikke opplysninger om tidligere gardsinndeling, men er nå tapt. Gardene kan så ha blitt lyst ledige av futen på tingsteder eller på kjerkebakken. Når det meldte seg interesserte, fordelte en så gardene. En kan heller ikke se vekk fra at noen var straffanger som fikk en ny sjanse. Ryddingen av alle 11 gardene kan da ha startet samme året, eller i løpet av et par år.
I 1585 var det 4 bruk i Krondalen. Det var nok flere av de gardene en fortsatt har i Krondalen, men som den gang ikke hadde eget navn, eller ikke var ført med sitt egentlige navn. Flatejord (Helgegard) kan jeg ut fra en slik tenkning se for meg ble skilt ut fra Kronen kring 1580.
Perioden 1585-1600
Ser en på utviklingen i Jostedalen fra 1585 til 1600 finner vi at tallet på bønder gikk opp fra 25 til 28. I tillegg har det nok vært et bruk på Prestegarden (Nedre Bruheim ?) som har vært bosatt begge årene av presten, og som det ikke har vært skattet av. Største endringen var det tilsynelatende i Krondalen, men årsaken må være at brukene på garden Krondalen fikk egne navn. Krondalen har i nyere tid bare vært brukt som navn på dalen. Ellers merker en seg at ingen på Nedrelid skattet i år 1600, og heller ikke i 1603. Det kan ha sin årsak i flere uår på slutten av 1590-tallet. Det kan også være at lensmannen har bodd der. Han ville i så fall ikke betalt skatt..
På disse 15 årene fikk en flere nye garder : Haugen, Bjørk, Kousse (?), Bjørnetun, Bortne (Bakken ?), Vedberg (Vamberg?) og Elvekrok. Haugen har trolig vært et bruk på Kronen. Elvekrok var trolig en nyrydding i utmarka til Kronen. Bjørk ble trolig skilt ut fra Bruheim. Hvilke garder de andre er skilt ut fra kan jeg ikke si noe sikkert om. I 1600 finner en altså gardsnavnene Vedberg, Bortne, Kousse og Bjørnetun ført under Jostedalen. Om de virkelig hørte hjemme der eller er ført feil vet jeg ikke. Navnene er ukjente i dalen i dag. Vedberg kan ha vært en forvansket skrivemåte for Vamberg og Bortne det samme som Bakken. Det kan også være garder som senere er forsvunnet
Nybyggerne
Bygdebokforfatterne Jon Laberg (1939, s 16-17) og Lars Øiane (1994) skriver at innflytterne til Jostedalen kom fra Nordfjord. Laberg begrunner det med dialekten, som har størst likhet med Nordfjord. Jeg skal forsøke å teste en slik hypotese.
Ser en på lista fra 1585 er det bare en som har familienavn. Det var Johanns Røg i Kronen. En finner flere med familienavnet Røg i Luster i slutten på 1500- og starten på 1600-tallet. Han kom altså mest trolig fra Sogn. Om en sammenlikner lista over brukere i Jostedalen i 1585 og nye navn i 1600 med navnebruk i nabobygdene fra 1500-tallet finner vi :
|
Jostedalen 1585 |
Indre Sogn 1563 |
Nordfjord 1563 |
Gudbrandsdalen 1560-62 |
|
Anders |
+ |
+ |
+ |
|
Johans |
+ |
+ |