|
PAPIR TIL VANNFARGER
Noen har fortalt meg at erfarne akvarellmalere kan snakke i 20 minutter om
farger, og timevis om papir. Jeg tror vedkommende er inne på noe der. Selv
startet jeg med et stort kostbart fargeskrin, brukbare pensler og billig papir.
Ante jo ikke om jeg kom til å trives med akvarellmaling. Og trivdes gjorde jeg
ikke! Alt syntes å kjempe i mot , uansett hva jeg foretok meg . Kostbare
pensler og flere farger hjalp bare frustrasjonen til å bli større.
En formue senere gikk det opp for meg at
mye av svaret lå i papiret. En kan komme langt med to, tre farger og rimelige
pensler, men ingen vei med papir som ikke er tilpasset arbeidet. Jeg lot meg
fortrylle av mystiske utflytende tåkelandskap, nebuloser, vakkert lys og
spennende tekniske detaljer. En lang periode var gamle og nye mestere mine beste
lærere uten å vite det selv. Jeg kopierte håndverket på alle tenkelige
måter, men resultatet var prisgitt papiret som ble brukt. Straks male-arbeidet
var i gang, fantes det ingen mulighet for å snu. Det var bare å la seg føre
med på en spennende ferd der papiret til å begynne med, bestemte
spillereglene. Etter hvert oppdages hemmelighetene , fordelene og måten papiret
kan styres på. Til slutt kan du reise dit du selv ønsker.
Akvarellpapir er laget av fiber der tre (Cellulose) og bomull er mest
brukt. Blanding av disse er også vanlig. Blokker med dette produktet er
ofte varemerket med paper (cellulose), Cotton, Chiffon. Er det
blandingsprodukt, står det gjerne 25%, 50% eller 75% på varen. Linfiber
og bast blir fremdeles brukt sammen med cellulose, og dette produktet er
som regel merket med rag content eller pure rag. Alt akvarellpapir skal
være behandlet slik at det er syrefritt. Noe papir er bleket med klor, og
annet igjen er svakt farget. Overflaten er som oftest dekket med en limvask
av et eller annet slag, for eksempel Oksegalle og gelatin. Denne
overflatebehandlingen påvirker resultatet av malingen i stor grad.
Papiret finnes i mange tykkelser. 185g/m2, 300g/m2, 140 lb o.s.v. At
papiret er tynt eller tykt forteller lite og ingen ting om hvor godt
papiret er å male på. Ei heller hvordan papiret oppfører seg. Det eneste
vi kan lese av dette, er om det bulker mye eller lite i våt tilstand. Om
vi trenger å strekke papiret eller ikke. Derimot er innhold ,
overflatebehandling og struktur den foreløpige herre over resultatet.
Struktur eller mønster på overflaten kan være helt glatt, ru eller grov.
I tillegg finner vi overflater som ser vevet ut. Striper, prikket og nesten
hamret også. Som regel skiller vi mellom HP (Hot pressed) som er glattest
på overflaten, CP (Cold pressed) medium ru, og Rough med sin grove
struktur. Overflatebehandlingen og innholdet i papiret bestemmer hvor dypt
fargepigmentet synker ned og hvor lenge papiret holder seg fuktig.
Strukturen bestemmer hvordan pigmentet arbeider og legger seg på
papirflaten.
Alt dette må vi vite om før vi starter malingen, om vi ønsker å
kontrollere og styre resultatet. Det finnes ikke noe papir som fortjener
stempelet godt eller dårlig. Godt eller dårlig til hva? Problemet ligger
sannsynligvis hos oss selv som ikke har lært oss å utnytte det
"dårlige" papiret, eller at vi har en pakt om evig samarbeid med
et papir vi har lært oss å bruke. Heldige er alle de som lykkes i å
finne et papir som tilfredstiller deres bestemte male teknikk ,underveis er
det mange frustrasjoner og feilslåtte forsøk.
Strekking av papir er et uttrykk vi treffer på nå
og da. Forfuktes papiret bare på den ene siden, vil fibrene utvide seg bare
der, mens baksiden forblir stram. Resultatet blir en bulket overflate som kan
være vanskelig å arbeide på. Jo tynnere papir og store flater, dess større
bulker. Legges derimot hele papiret ned i vann, trekker fibrene til seg jevnt
med fuktighet og utvider seg likt over det hele. Papiret kan ikke bli større
enn det er nå. Det våte papiret festes til en passende flate med gammeldags
limtape i alle fire sidene. Nå skal papiret tørke, gjerne natten over. Når du
nå starter forfukting av overflaten, forblir papiret helt stramt, for det kan
ikke utvide seg like mye som første gang. Papiret skal ikke løsnes fra platen
før male arbeidet er utført og tørt. Også papir med hard limoverflate blir
bedre å arbeide med, da en del av limet blir vasket vekk.
Arbeidet på papiret kan foregå på forskjellige fuktighetsnivåer, om jeg kan
bruke det uttrykket. For å kunne lære dette må du bruke øynene godt.
Trinn 1: Tørr overflate. Her får strøkene presis den formen du selv
eller penselen lager. Du har full kontroll hele veien og det er din egen
nøyaktighet og gjengivelsesevne som styrer resultatet.
Trinn 2: Lett fuktig overflate. Papiret har et silkematt utseende.
Ved første malestrøk er det en fin overflate å male på. Hvor lenge
overflaten holder seg slik er avhengig av fiberinnhold, tykkelse og hvor mye
vann som ligger der under overflaten. Har du vått pigment på papiret, er det
lett å få nebuloser nå. Er penselen våtere enn papiret, vil fuktigheten fra
den skyve pigmentet til side og lage et flott blondemønster. Skraping og
salting får du best til på dette fuktighetsnivået.
Trinn 3: Fuktig overflate. Nå skinner det av papiret. Strøkene
flyter utover og lager store ulne former. For å beherske denne flaten ,trenger
du tettere pigment og mindre pensler. Mye bakgrunn blir malt på en slok
overflate. Perfekt til vått i vått teknikk.
Trinn 4: Rennende overflate. Nå flyter vannet fritt på
overflaten. Fargene du nå legger på er styrt av gravitasjonskraften. Holder du
papiret på skrå, eller tipper det fra side til side kan du få flotte former
og stemninger nesten helt uten hjelp av penselen.
TYKKELSE - VEKT bestemmer hvor mye overflaten utvider seg ved fukting.
Om vi trenger å strekke det vått eller feste det tørt. Jo større maleflaten
er, jo tykkere papir trenger vi..
FARGE: smak og behag
STRUKTUR: smak og behag.
OVERFLATEBEHANDLING: Er med på å kontrollere absorberingsevnen i
papiret. Hard limvasking kan hindre vannet å trekke helt ned. I noen tilfelle
er dette en fordel. Papiret blir "raskere" å arbeide med, men har
liten evne til å ta til seg kraftig pigment eller la seg overmale i flere lag.
Mindre lim på overflaten øker absorberingsevnen.
ABSORBERINGSEVNEN: er avhengig av innholdet i papiret ,
overflatebehandlingen og til en viss grad tykkelsen. Evnen til å holde på
fuktighet avgjør hvor lenge vi kan arbeide på papiret ved våt-teknikker.
FIBERINNHOLDET forteller mest om hvor solid overflaten er. Et papir med mye
bomull, bast eller lin tåler bedre røff behandling.
REPARASJON OG JUSTERING: For å kunne gå inn i akvarellen og
eliminere eller justere, må papiret være både solid og ikke slippe
fargepigmentet for dypt.
STREKKING er en forbehandling av papiret, som hjelper oss å unngå ubehagelig
bulker på papir-overflaten. Strekkeprosessen løser også opp lim på ellers
harde overflater slik at absorberingsevnen øker.
HVORDAN VELGER DU UT PAPIR: Er du helt ny og gjerne vil prøve deg
på litt av hvert, både vått i vått og litt teknikker, bør du velge et papir
som holder godt og lenge på fuktigheten. Som er solid nok til å tåle litt
tøff behandling og som gir deg rikelig tid å arbeide på. Her er Arches og
Saunders-Waterford mine favoritter.
Skal det arbeides med utvasking og justeringer i etterkant av male-arbeidet, er
et papir med hardere overflate nødvendig. For eksempel Saunders-Waterford ,
Hahnemuhle , Fabriano Artistico , Arches cold pressed og Lanaqarelle.
Skal akvarellen kombineres med tegning, eller du trenger et "raskere"
papir ,foretrekkes en glattere overflate. Alle Fabrikker har spennende papir
her, men det trenges ofte litt trening da hurtighet og planlegging er nødvendig
for å kontrollere resultatet.
UNDERVEIS
Jeg hadde bare så forferdelig lyst.. lyst til å lære og male
akvarell. Inne i hodet mitt presset det seg fram 1000 vakre bilder, 100
ideer, 10 fagre løfter om trening og 0 peiling. Utålmodig som jeg var,
ville jeg lære alt, helst med en gang. Jeg startet ferden i den tro at nå
skulle jeg få en avstressende og koselig reise nedover kunnskapens elv.
Bøker med teori ble slukt med stor apetitt. De første strykene dukket opp
allerede i utstyrsbutikkene. Hva slags verktøy garanterer meg en trygg
reise nedover? Hva med papir og farger? Gode råd fra velvillige selgere
som absolutt ikke hadde det samme mål som meg, gjorde meg mer usikker enn
trygg. Jeg ble anbefalt stadig bedre farkoster i form av stadig dyrere
utstyr. For å si det rett ut, satt jeg igjen med nok utstyr til å demme
opp elva og gå tørrskodd nedover, om jeg ønsket det. Drivkraften i
drømmen min, førte meg stadig hurtigere av gårde. Tabbene dukket opp som
spisse steiner underveis, og dem var det nok av. Til å begynne med var de
ganske like også. Når jeg endelig syntes å beherske verktøyet, sviktet
papiret. Og da papiret endelig dugde, sloss jeg med fargene. Frustrasjonen
var til tider stor, men noen ganger er stahet og dumhet nyttige egenskaper.
Mange hundre steiner senere, hadde jeg faktisk lært mye. Farkosten kunne
styres gjennom stryk. Ikke perfekt, men likevel. Steinene er blitt mine
fremste lærere. Av og til dukker det opp gamle kjenninger jeg ikke lenger
frykter eller sloss mot. Nye dukker opp med andre utfordringer. Om jeg
ønsker, venter det masse nytt der framme i uante mengder, i uendelig tid,
og jeg er ennå alt for nysgjerrig til å ankre opp. Til alle dere som har
lyst til å lære noe nytt, og da tenker jeg ikke bare på akvarell. Jump
uti og ta sjansen! Farten bestemmer du selv. Skulle det dukke opp en los av
og til for å geleide deg et stykke på veien, så ta imot med åpne armer.
Det er nok å ta tak i.
|
