Med fotografi som hjelp i akvarellen.

Svært tidlig i "malekarrieren" hadde jeg behov for å løsrive meg fra enkelte deler av kursarbeidene. Ivrig som jeg var til å trene teknikker og bli kjent med materialer og verktøy, ble motivene fort oppbrukt. Jeg snudde og speilvendte kursarbeider, forandret på farger og årstider. Men behovet til å finne nye linjer og nye motiv var så påtrengende at jeg hodestups ble kastet inn i en ny utviklingsfase. Saumfaring av egne fotoalbum ga meg i grunnen bare en ny mangellapp. Jeg var en meget dårlig fotograf - punktum! Elendigheten ble stuet bort og glemt. En ny periode kom, der jeg så det meste av verden gjennom kameralinsa. Ikke så interessert i kvaliteten på fotoet, for det kunne jeg gjøre noe med på akvarellpapiret. Nei for første gang hadde jeg et annet mål enn bare å knipse for minneboka. Jeg brukte tid på å finne den vinkelen som egnet seg best å male etter. Jaktet på gode skygger og fine linjer i landskapet. Fotograferte nær nok til å se alle de interessante detaljene i et objekt. Fra å komme hjem fra fotografen med et eller to brukbare bilder i en 36 bilders film, kunne jeg nå ha skivebom på et eller to. Min maleverden var et godt sted å være nå som jeg ikke lenger så noen begrensning i valg av motiv og jeg igjen kunne konsentrere meg om hvordan isteden for hva. Det hører med til historien , at de "dårlige" fotoalbumene ble hentet fram 10 år senere og at et under må ha skjedd. Jeg fant flotte motiver i dem alle sammen.


Slik bruker jeg fotografiet:

Tidsbesparende - Er jeg ute på motiv-jakt vil jeg ha så mange motiver som mulig med meg hjem. Noen ganger kan jeg ikke tilbringe så lang tid på hvert sted at en god skisse kan lages . Motivene kan også dukke opp helt uforutsett i andre sammenheng.
Samle opplysninger - Ofte samler jeg opplysninger om detaljer jeg har bruk for senere. Alle disse opplysningene samler jeg i et fotoarkiv jeg har svært god nytte av. Alt jeg ser ute kan ikke lagres med alle detaljer i hodet, så jeg er helt avhengig av å bruke øynene. Ser jeg ikke godt nok eller skjønner jeg ikke det jeg ser er det lett å koble inn arkivet i hjernen og hente fram opplysninger der. Nesten alltid er det mye feilinformasjon.
Fryse bevegelser - Bølger, rennende vann, er lettest å forstå når det står stille. Både i en læresituasjon og i selve malearbeidet trekker jeg svært mange opplysninger ut fra fotografiet. Likeledes skygger ute i landskapet, skyformasjoner og spesiellt lys. De beveger seg ofte raskere enn jeg klarer å fange dem.
Referanse- Selv om jeg lager arbeidstegning ute, tar jeg alltid et foto av motivet der jeg står. Ved å sammenligne disse har jeg lært svært mye om mine egne svakheter i skissene.


Noen ganger benytter jeg en god komposisjon eller gode linjer i et foto. Innholdet ellers er uten betydning. Farger kan endres. Elementer kan fjernes, flyttes eller legges til. Til og med årstiden kan forandres. Ofte er en sort/hvitt kopi mindre forstyrrende i et slikt arbeid.

Av og til frydes jeg over å gjøre et arbeid fotografisk. Portrett av mennesker, blomster eller dyr er nok det mest vanlige. Til dette arbeidet trenges fotografier som er skarpe, og i tillegg har et godt "skyggekart" Fotografier tatt i blitzlys egner seg dårlig. Det er svært sjelden jeg benytter hele fotografiet, og av og til blir flere fotoer satt sammen. Også her hentes ut noe og annet fjernes. Skal man sette sammen flere fotografier som skal males fotografisk, er det viktig at elementene er fotografert i samme lysretning.

Superfotografier blir sjelden en god akvarell. På en måte konkurrerer disse. En god akvarell kan forbedre et dårlig eller middelmådig fotografi, og løfte innholdet av det inn i nye og spennende høyder. Derimot kan det aldri sidestilles eller overgå et mesterfotografi. Fotoapparatet er blitt min faste ledsager i hverdagen, på reiser i jobb og fritid - en helt personlig veileder og lærer som aldri svikter.