Matintoleranse og allergi Flere mennesker lider av helseproblemer som det er vanskelig å finne forklaringer til, tross grundige undersøkelser hos legen. Det viser seg at de daglige kostvanene kan spille en avgjørende rolle for utvikling av sykdomssymptomer, og at allergi og matintoleranse kan være den direkte årsaken til både fysiske og psykiske plager. Mange merker en dramatisk bedring av helsetilstand og forøket energi ved å gjøre de justeringene i kostholdet som blodtypedietten krever. Blodtype avhengig kosthold "Hemmeligheten bak et sundt og livskraftig liv er så enkelt som å vite hvilken blodtype du har." Peter J. D'Adamo Peter D'Adamo er en amerikansk naturlege som i de siste årene har systematisert forskningen omkring lektiner i matvarer. Han har funnet sammenhengen mellom blodtypen man har og hvilke sykdommer man er mest utsatt for. D'Adamo har med blodtypedietten behandlet ca 5000 pasienter med alt fra fedme, revmatisme, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol og astma til kreft, ulcerøs kolitt, lupus og MS. Tilfredse pasienter har opplevd kraftig vektreduksjon, bortfall av migrene, redusert senkning og økt velvære etter overgang til blodtypediett. Lektiner i mat En undersøkelse D'Adamo har foretatt av 3000 matvarer viste at 2000 inneholder lektiner, som er en gruppe molekyler som vanskelig lar seg bryte ned i mage og tarm. Lektiner likner på de markørene (antigenene) som finnes på alle røde blodlegemer og som karakteriserer blodtypen. Røde blodlegemer med ledig plass på markørene kalles O ('Ohne', uten antigen); de med antigenet N-acetyl-galaktosamin kalles A og de med D-galaktosamin B; hos blodtype AB dannes begge antigener. Hvorfor blir jeg syk av å spise feil mat? Blodtypediettens prinsipp går ut på at vi reagerer forskjellig på mat avhengig av hvilken blodtype vi har. Det er lektinene i mat, som kroppens immunforsvar reagerer på enten som "venn" eller "fiende". Noen lektiner er direkte skadelige og fører til sykdom, andre er nøytrale og andre medisinske. En matvare kan altså virke som medisin for noen, men kan være som gift for en annen. Jo større lekkasjen er av proteiner inn i tarmen, desto større helseproblemer kan oppstå (høyt blodtrykk, fedme, diabetes, kreft m.f.). Lektinene i maten fester seg til de røde blodlegemene, som agglutinerer (klumper seg sammen) og hemmer blodsirkulasjonen i kapillærnettet. Dette kan skade kjertler, organer og vev. Evolusjon Utviklingen av blodtyper kan forklares evolusjonært: Type O er den opprinnelige blodtypen (39% av alle i Norge), Type A (49%) og B (8%) er mutasjoner som antakelig skjedde for henholdsvis 25000 og 15000 år siden, mens type AB (4%) har oppstått de siste 1000 årene ved en blanding av A og B. Mat tilpasset din blodtype Flertallet av norges befolkning har blodtype A eller O, noe som gjør at det norske kostholdet i følge D'Adamo passer dårlig til våre genetiske forutsetninger. Hva skal du spise om du har blodtype O? Trives best med animalsk føde; spis kjøtt, mye protein, lite karbohydrater. Kutt ut hvete og de fleste kornsorter. De med blodtype O er spesielt utsatt for magesår og betennelsessykdommer som leddgikt. Hva skal du spise om du har blodtype A? Gå over til vegetarkost, spis mye kabohydrater, lite fett. Risikoen for å få kreft og hjerte- og karsykdommer øker hvis du spiser feil mat. Hva skal du spise om du har blodtype B? Du bør ha den mest varierte kosten av alle blodtypene. Blodtypen din er den eneste som tåler melkeprodukter bra. Risikoen for å få virus som angriper nervesystemet øker hvis du spiser feil mat. Hva skal du spise om du har blodtype AB? Du har de fleste fordelene og ulempene til type A og B. Av alle blodtypene har du det mest gunstige immunsystemet.