Gården Lysberg nedre

Navnet på gården har vært skrevet slik som nå i over 400 år (Lyzberg eller Liusberg). Det var riktignok z i stedet for s, men det er uten betydning. Vi vet også at det har vært uttalt Ljøssbærri eller Ljøsbærri i hundrevis av år. Filosofering om annen betydning av navnet enn et lyst berg har neppe noe for seg. I gammelnorsk (før 1530) finnes ordet ljos eller ljoss, som betyr lys. Det finnes også et verb lysa som betyr det samme.

Gården lå tidligere helt oppe ved berget og på begge sider av nåværende skille mellom gårdene. Dette berget var tidligere sikkert helt bart for skog, slik at lyst berg var et naturlig naturnavn.

I gamle dager gikk veien til Høylandet og Grong forbi gården. Fra Skjørland til øvre Lysberg ligger den fortsatt omtrent i samme trasè. Den svingte oppom gården, og gikk så videre nedover gjennom nåværende Lysberg nedre og ned på Fotleddøkra, hvor den svingte til venstre og gikk nedover myra til elva ved Svanos. Her gikk veien til Grong over elva ved Farstøa, videre til Risvika og over skaret, mens veien til Høylandet fortsatte over Ytterkløyva. Der er veien fortsatt synlig. Brua over Bjøra ble bygget i 1887 og først da fikk den sin nåværende trasè, men gikk mellom husa på Haugen. Det var således sikkert i gamle dager stor trafikk over gården og Skjørland hadde vei om gården helt fram til ca 1940.

Ovenfor Hestleddøkra er det fortsatt rester av gravhauger, nedenfor disse var det tidligere også hauger som nå er borte. Dette er steinhauger som tyder på bofast befolkning for flere tusen år sia (det var vanlig å legge gravhaugene ved større ferdselsveger).

Det var bare en gård frem til 1664. Bonden var også selveier fram til da. I 1664 ble gården delt i to – en østre og en vestre del. Fra da av ble gården eiet mer eller mindre av kongen og andre jordeiere. De to gårdene lå sammen der oppe fram til 1823. Før den tid hadde det vært teigblanding, men dette opphørte ved utskiftinga i 1823 og husa på den østre gården ble flyttet til nåværende Lysberg nedre.

Da utskiftinga var ferdig og de to eierne var enige om at det var en rettferdig deling, ble det kastet lodd om hvem som skulle få velge hvilken gård han skulle få. Det ble Kristen Ingebrigtsen som fikk velge først, og han valgte den østre delen, og flyttet gården ned til der den nå ligger.

Fjøset lå først på tvers av nåværende fjøs, og i overkant av av nåværende gårdsplass. Det ble så bygget nytt fjøs i 1901, som står fortsatt. Våningshuset lå nedenfor fjøset og i samme retning. Nytt våningshus ble bygget litt nedenfor dette i 1966 og det gamle revet. Tidligere var det også bur på gården. Dette sto der det første fjøset sto, men ble revet i 1956, på grunn av at veien ble omlagt og buret ble stående i veien.

Vår slekt kom til Lysberg i 1794, jamfør Overhalla bygdebok, bind III, s 341. Den første het Kristen Ingebrigtsen født 1766 og kom fra Svarliaunet. Hans eldste sønn het Jens, født 1799, og han overtok bruket i 1822. Jens’ eldste sønn het Salomon, men han fikk fikk ikke overta gården pga sitt handicap. Han var betydelig låghalt (hofteleddsluksasjon?). Det var slik at det hadde stor betydning for de som ble kårfolk at han som drev gården kunne fø dem. Salomon fikk derfor plassen Rønningen og ble nærmest en husmann. Han hadde imidlertid spesielle rettigheter og ble ikke behandlet som husmann. Nest eldste sønn Kristen, født 1827, overtok derfor gården i 1856. Hans eldste sønn var Johan, født 1858, og han overtok gården i 1885. Han og Beret Maria fra Glømmen hadde i alt 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Eldste sønn var Kristen, født 1888. Han reiste til Amerika for å legge seg opp penger. Han ble med i 1. verdenskrig som amerikansk soldat og falt ved Meuse i Frankrike (ved Vedun) 1 måned før krigens slutt i 1918. Den nest eldste var Bjarne, født 1889. Han reiste også til Amerika. Han skrev imidlertid hjem og sa fra seg gården (han hadde lovnad på sin kones gård i Førde i Sunnfjord). Han angret på dette etterpå, men da var det for seint. Bjarne fikk imidlertid overta en del av Glømmen østre i stedet i 1921. Den 3. eldste sønnen var Hjalmar, som også reiste til Amerika og ble der til 1931 og omkom der mens han var på tur hjem (ranet og drept?). Det ble således til at 4. eldste sønn i rekken, Magne, født 1893, overtok gården i 1921. Han hadde 8 barn, men da han skulle overdra gården til neste generasjon, var det ikke så populært med gårdsdrift, og det var først den 6. i rekken, Hans født 1929, som ville ha den, og overtok gården i 1953. I 1954 fikk Hans også tilbud om å kjøpe den delen som Bjarne fikk av Glømmen østre, og kjøpte den. Han så seg nødt til det, ellers ville den ha gått ut av slekta. Bjarne truet med å lyse den ut til salgs i avisa hvis ikke Hans kjøpte) Denne gården hadde tidligere tilhørt Lysberg nedre, se bygdeboka III s 379.

Gardshistoria om Lysberg, gnr 56 bnr 1 (Forfatter: Kristen)

Opphavet til gardsnavnet Lysberg er det delte meninger om, og av O Rygh i "Norske Gårdsnavn" er det forklart satt sammen av mannsnavnet Ljotr til Ljøsberg, mens Jørn Sandnes i bok aNamdalens historie mener navnet kommer av adjektivet ljøss – lys (Ljøssbærri) så det må være det mest trolige ettersom gården ligger i sørhelling med rikelig lys.

Ellers har skriveformen blitt endret en god del opp gjennom åra, fra Liusberg i 1559, Lyzbergh i 1590, Liusberig i 1626, Lysberre i 1865 til Lysberg i dag. Hvor gammel gården er, vet man ikke helt sikkert, men etter de gravfunn som er gjort, er gården fra tida 3-400 år etter Kristus.

Lysberg var sjøleiegård så langt tilbake i tida som en har kilder og frem til ca 1650 da kongen og kirka begynte å eie deler i gården, trolig på grunn av pantsetting av skyldige skatter.

Frem til 1657 var det bare en bruker av gården, så det året ble det to brukere, Nils og Pål. De var far og sønn som drev gården sammen.

Den første eier og bruker som man kjenner navnet på, er Nils Liusberg, som i 1557 betaler 1 riksdaler i skibsskatt, og i 1610 heter brukeren Ola. Han ble fulgt av Nils, som var bruker fra 1629 til 1657, da sønnen Pål overtok en halvpart av gården.

Av et bevart dokument fra 1629 går det frem at det var svært dårlige kår for bøndene på 1600-tallet, og særlig i 1620-30-åra, som skyldtes både uår og store og tunge skatter.

Kong Kristian den 4. måtte etter at han tok del i trettiårskrigen, slutte fred i Lübech i 1729, og var kommet i stor pengenød. Han måtte da skrive ut store skatter til bøndene, som de igjen hadde store problemer med å betale.

På tinget til Ranum tingstad i 1629 ble det av fogden i Namdal, Nils Lauritsen og 16 lagrettemenn (2 fra hver otting), satt opp et langt klagebrev til kongen over de ekstra skattene.

Fogden sier at han har gjort hva han kan for å kreve inn skattene, men at det meste er uerholdelig.

Han omtaler bøndene i distriktet som "husarme folk", og om Nils på Liusberg skriver fogden: "Nils Liusberg befindes at være henskyldig for skattene så og udi de pendinger han bøgsler jorden for (?) langt mer end han i noen tid kan betale. Hans formue er 3 kjør, 1 får og 2 gjeder. Han kan så 3 tønder korn. Han haver dette forledne år mesten fødd sin fattige quinde og børn med den bare bark."

Grøt og bark var vanlig kost utover bygdene i disse tider, på grunn av kaldt vær utover 1600-tallet, som igjen førte til mange uår.

Tar med et lite sidesprang om hvordan de lagde barkmel: Barkmel lage de av furubark som de løypte av furua i sevjetida. Først skrapa de av gropbarken (horten) av treet og så løypte de av den kvite barken innafor og bunta den i plater etter at de hadde tørka den i sola. Når de skulle bruke barken, la de den i et kar og stappa den i stykker og hadde lut på den et døgns tid. Så vanna de ut luten og tørka barken for så å male den på ei bekk-kvern. Dette barkemelet blanda de så i graut og bakste-melet, men noen stor næringsverdi var det neppe i dette melet, og sannsynligvis smaka det ikke særlig godt heller.

Eiere av Lysberg fra 1680

Flere dårlige år og uår på rad gjorde at brukerne fikk økt gjeld etter hvert, og eiendomsrettengikk over til utenbygdsboende godseiere og embetsmenn, slik også for Lysberg som for mange andre gårder i Overhalla, og brukerne ble bøgselmenn, eller leilendinger som det også kalles.

Om eier av Lysberg, begge gårdene, er fogden Jens Olsen nevnt i matrikkelen for 1696. Når fogden kjøpte Lysberg vet man ikke helt sikkert, men trolig rundt 1680. Han bodde på Sandnes i Nærøy, hvor han døde i 1697.

Etter Jens Olsen kjøpte så den neste fogd i Namdal Jakob Jespersen en del av Jens Olsens eiendommer, blant annet Lysberg. Denne Jakob Jespersen samla under seg en god del jordegods i Namdalen, også i Overhalla.

Jakob Jespersen døde i 1732, og hans etterfølger i embetet Melchior Meyer i Fjølvika ble eier av Jakob Jespersens eiendommer i Overhalla, således også Lysberg.

Fogden Meyers datter Elsa Marie ble gift med Sven Borchmann som overtok en del av verfarens eiendommer, av de også Lysberg. I 1745 selger Sven Borchmann Lysberg og noen andre gårder til svogeren Christian Meyer på Halvardmo. Da han døde i 1752, bare 35 år gammel, overtok enka Abel Margrete hele boet, og ble med det også eier av Lysberg helt til hun døde i 1787.

Abel Margrete Meyer var fra 1731 til 1787 eier av det Overhaldske kirkegods med tilhørende fire kirker og i tillegg Opdal og Horkens tre sagbruk, og en stort antall av gårder i øvre Namdal.

Ved auksjon etter henne 29. mars 1788, og ny auksjon 1. august samme år, kjøpte Henrik Hornemann alle kirker og odelgods etter henne, og med det også Lysberg.

Da Henrik Hornemann døde i 1807, tok hans tre sønner over farens eiendommer. Etter at den ene av brødrene Hornemann døde i 1828, ble så jordegodset delt i 1843, mellom de to gjenlevende brødrene, og Hersleb Hornemann ble da eier av Lysberg. Hersleb Hornemann selger så i 1853 gården til Kristen Jensen Lysberg for 400 spesiedale. Gården har etter dette vært i slektas eie.

Brukere og slekt fra Lysberg.

Den første man vet om som var bruker på Lysberg og som Lysbergslekta i dag er etterslekt av, hette Lars Johansen. Hvilket år han begynte som bruker, vet man ikke sikkert, men i matrikkelprotokollen fra 1723 var han bruker på Lysberg bnr 1 og frem til 1755. Han var født i 1689 og døde i 1775.

Sønnen Peder Larsen født 1732, død 1782 ble så bruker etter faren Lars Johansen. Peder ble i 1759 gift med Kirsten Joensdatter fuglår, født 1738, død 1775, datter av Joen Knutsen Fuglår og Maren Ingebrigtsdatter Møkkelgård.

Etter Peder Larsen, som døde i 1782, skrev Madame Abel Meyer den 8. april 1784 ut bygselsbrev til Kjell Danielsen Svenning, som var bruker frem til 1793. I 1793 ble Kristen Ingebrigtsen Svenning bruker på Lysberg bnr 1, og fikk bøgselsbrev fra justisråd Henrik Hornemann datert 24. juni 1794. Fra og med Kristen Ingebrigtsens dager har gården vært i slekta.