|
Her er en av mine hobbyer, nemlig bearbeiding av rilkuler. Etterhvert som jeg får tid, vil jeg legge opp en slags opplæring i hvordan jeg gjør det når jeg lager kopper eller boller av rilkuler. Linker til produsenter av verktøy og andre remedier jeg bruker, kommer også. Når jeg er ute og går i skogen, enten det er på jakt eller bare på en skogtur, så kikker jeg litt etter rilkuler, og når jeg ser en, så merker jeg av på kartet eller med GPS hvor jeg så den, for senere å kunne hente den. Det er nemlig greit, hvis ikke påkrevd, å ha grunneiers tillatelse til å ta slike kuler, selv om du ikke behøver å gjøre stor skade på trær hvis du er litt forsiktig. Her kan du se bilder av flere rilkuler. Når jeg skal sage ut en kopp som ikke er større en de koppene på bildene under, så bruker jeg bare vanlig tursag, det fungerer fint. Allerede her må man være forsiktig og passe på at man får med seg nok ved til skaftet på koppen. På den koppen som er opp til venstre på det midterste og høyre bildet, og i midten på det venstre bildet, så tenkte jeg ikke nok på dette, og dermed ble skaftet veldig spisst på enden. Etter at jeg har sagd av den biten jeg vil ha, vurderer jeg om treet er såpass skadet at jeg blir nødt til å sage det ned. Som regel gjør jeg dette, fordi i det området jeg ferdes mest, så har vi vedrett, og da er det like greit å sage ned hele bjørka. Ja, jeg bruker stort sett kopper fra bjørk, fordi bjørk har en vedsort som er en del hardere enn gran og furu. Dette gjør det selvsagt tyngre å bearbeide, men har man skikkelig redskap, så er ikke dette noe problem. Når jeg kommer, så må man fjerne nevra som er på utsida av koppen. Det er viktig at man ikke fjerner noe av nevra på det som skal bli overflata til koppen under saging og hjemtransport, i hvertfall er det ikke gunstig hvis man skal bruke den metoden jeg bruker for å fjerne nevra. Og det er koking. Jepp, jeg koker hele trebiten. Alt etter hvor tjukk nevra er, så krever den forskjellig koketid før den løsner fra veden, men never som ikke er mer enn 1 cm tjukk, trenger ikke mer en 1-2 timer koketid. Dette varierer etter hvor gammel bjørka er. Men det er viktig at man ikke koker nevra helt av veden, dvs at veden som skal være overflata til koppen ikke blir kokt. Som du ser på vannet når du koker, forandrer det farge til en rødlig farge. Dette er pigmentet til veden som blir kokt ut av de ytterste delene av veden. Og etter at pigmentet er borte, så blir veden blåsvart, og det synes ikke jeg er pent på kopper. Når du tror at nevra begynner å løsne, tar du opp emnet og prøver forsiktig å løsne det på en ende av klossen, for å sjekke hvor godt det sitter. Begynner det å løsne lett, er det bare å rive vekk nevra. Her er det viktig at du jobber fort, og ikke lar nevra få tid til å tørke fast på veden igjen, for da setter det seg bedre fast enn det noen gang har gjort! Og etter at du har fått av nevra, sitter du med råemnet, klart til bearbeiding. Og da er det bare å sette i gang. Jeg bruker å definere planet på randen til koppen først, altså bestemme hvor dyp koppen skal bli. Etter at jeg har gjort dette, begynner jeg å karve ut selve koppen med skjærejernene mine. På de første koppene jeg lagde, brukte jeg å borre ut den innvendige profilen med bormaskin og et tynt bor først, og så øke bordiameteren til det var tett i tett med hull, for så å gå på veggene mellom hullene med rondell og gjøre koppen glatt ved å frese med rondellen til jeg fikk ønsket tykkelse og dybde på koppen. Nå bruker jeg utelukkende skjærejernene, fordi jeg synes dette gir meg bedre kontroll på både tykkelse på vegger, og ikke minst på bunnen. Jeg har borret hull i en kopp som hadde virkelig stort potensiale, og det er ikke noe som er mer ergelig enn akkurat det! Etterpå former jeg skaftet sånn som jeg vil at det skal bli. Dette blir forskjellig fra gang til gang, og jeg bestemmer meg forsåvidt ikke, bare setter i gang med å spikke til formen, og så kommer skaftet av seg sjøl... Etter at jeg har fått ferdig koppen og skaftet, bruker jeg sandpapir i to grovheter (120 og 40) for å finpusse koppen innvedig, pluss skaftet. Jeg fikk et pussetips av en jaktkompis av fatter'n, som har jobbet som skogskar siden han var 15, og har laget mange slike kopper, og kar og skåler også. Han bruker en pusserondell montert på bormaskin som man kan kjøpe for under 20 kroner hos Biltema eller Clas Ohlson. Med denne så går pussinga unna i en fei, og jeg har brukt min nå på fem kopper, og den er fremdeles brukbar til minst like mange. De finnes også i flere forskjellige groveheter og diametrer. Jeg bruker omtrent to timer på å hule ut koppen og å lage skaftet. I tillegg lar jeg koppene ligge et døgn i olje, før jeg lar dem tørke i noen døgn, pusser over koppene en gang til med sandpapir, fordi ujevnhetene i koppene vises bedre etter at veden er metta med olje. Så lar jeg koppene få nok et bad, før jeg sier meg ferdig med dem. Her er bilder av noen av koppene jeg har lagd selv. Alle koppene på bildene er av bjørk, og er behandlet med Ardvos olje. Her ser du tre småkopper som jeg har lagd. Her har jeg brukt bormaskin og rondell på to av koppene, mens jeg brukte kun skjærejern på den siste, den som er til høyre på det høyre bildet. Som du ser på det midterste bildet, har jeg også klipt av toppen av blikktoppa på et kjent nytelsesmiddel og forsenka dette ned i skaftet, for å gi det en siste finish! :o) I elgjakta i år var jeg så heldig at jeg kom over ei bjørk som hadde mange småkuler på seg. Totalt skal jeg få seks eller sju småkopper som de over av denne bjørka, men det var også en kul som var litt større enn de andre, og resultatet ser du under! Denne koppen rommer ca 1,5 dl. Jeg var litt uheldig med bearbeidinga av emnet, og det endte med at randen har blitt litt lav midt på sidene på koppen, nærmest litt salrygga. Men den funker allikevel! Det er det som er det fine med å lage sånne kopper i stedet for sånne dreide treklosser. For det første så holder de bedre på fuktigheten, og for det andre så blir hver og en kopp unik! Og jeg synes at de ser finere ut også! Har du tips eller lyst til å dele erfaringer, eller kanskje bare noen spørsmål? Mail meg da vel! |