Jeg har etterhvert oppdaget flere rilkuler som er på trær rundt omkring i nærområdet mitt. Disse får foreløpig være i fred, fordi jeg har nok rilkuler å bryne meg på i løpet av vinteren. Dessuten er det lettere å jobbe med veden når den er fersk, selv om det er lettere for at den skal sprekke da. Jeg har også lest om at det er noen som bruker å dra ut fiber for fiber med tang ut av veden når den er fersk, og dette gir selvsagt det ultimate resultatet, men er gså desidert mest tidskrevende. Dessuten er det vanskelig å vite hvor dypt man går.

Her er et bilde av en kjempe-ril som jeg fant på ei svensk hjemmeside.

Som du ser, så er ikke dette en kul, men heller ei "pølse" som har vridd seg, og derfor vil ikke denne kulen egne seg godt til boller, f.eks.

På det neste bildet ser du en annen kjempe-ril, som jeg ser stort sett hver dag når jeg kjører til og fra jobben for å hente ungen hos dagmammaen.

Denne vil nok egne seg mye bedre som bolle enn den forrige, fordi den har en skålform. Det vises ikke så godt på dette bildet, men det er nesten du klarer å se den andre enden av rilen, der den griper omkring nesten hele omkretsen til bjørka. Dette er den aller største rilen jeg har sett "live". Jeg er selvsagt ikke den eneste som har sett denne, og etter hva jeg har hørt, så har grunneieren bestemt seg for at han skal ha den rilen sjøl. Men nå har jeg vært på Ringerike i 5 år, og fremdeles har ingenting skjedd, så kanskje jeg skal gjøre et fremstøt mot han...

På bildet under er en heller liten ril, omtrent på størrelse med schnaps-koppene som jeg allerede har lagd. Denne er ca 6-7 cm utvendig, inkludert nevra.

På neste bilde er en litt større ril, som kan brukes til en vanlig drikkekopp, den er drøye 10 cm på det bredeste, og litt avlang.

På neste bilde er det en ril som ikke er spesielt pen, det er flere "huller" i den, altså ubrukelig som bolle. Men det går jo an å bruke den til knivskaft, skulle tro at en sånn klump vil gi mange emner, og når prisen på en masurbjørk ligger på 40-50 kroner kiloen, så burde det gå an å gjøre noen kroner på denne.

Helt til slutt vil jeg vise deg en morsom ril, eller det går an å lage to av denne.

Her ville nok jeg latt de to henge sammen, og lage til ei dobbeltskål som henger sammen på midten. Dette hadde utvilsomt blitt et veldig spesielt arbeid! Selve rilene virker veldig fine, det finnes ikke antydning til fordypninger i noen av dem.

Felles for alle disse rilkulene, og spesielt den tvillingkulen, er at de er inne på Hvalsmoen leir, bortsett fra de to øverste. Lurer på om ikke jeg blir nødt til å overbevise vedlikeholdsavdelinga om at de trærne holder på å råtne, og kan falle over veien når tid som helst. Jeg kan alltids steppe inn og gjøre dette arbeidet på kveldstid, hugge opp all veden, kløyve den med samekniv, bære den 400 meter for å stable den opp, bare jeg får den tvillingkulen, fordi det er jo tross alt bare en sykdom allikevel, og ikke "skikkelig" ved!