Den menneskelige skjelett består av ca 200 små og store beinbiter. Skjelettet har to viktige oppgaver:

1. Å støtte opp kroppens vev og beskytte de indre organer
2. Den fungerer som et stilas hvor kroppens muskler er festet til

For og oppfylle disse oppgavene, er skjelettet bygd opp av mange sterke og samtidig lette knokler. Bare 14% av kroppsvekten utgjør bein. Alle knoklene består av et porøst materiale med en hul kjerne. Denne kjernen benyttes av kroppen som en blodcellefabrikk og minerallager. Skjelettet fungerer også som kroppens kalklager siden skjelettet består for det meste av grunnstoffet kalium. Uten dette grunnstoffet ville skjelettet være like bøyelig som gummi. Skjelettet er på ingen måte laget en gang for alle. Nedbryting og oppbygging av benvev pågår stadig uten stans inne i kroppens knokler.

Benstrukturen er utformet på en slik fantastisk måte at den oppnår maksimal styrke samtidig som det er lett og opptar liten volum. Menneskeskjelettet er trolig den mest bevegelige benstruktur vi finner hos pattedyr (!). Mellom leddene i skjelettet er det et lag brusk. Den fungerer som isolasjon og sammen med leddvæsken, blir friksjonen nesten lik null. Brusk er faktisk tre ganger glattere enn is. Leddene i skjelettet er spesialisert for forskjellige oppgaver:

• Dreieledd i halsvirvelene gjør det mulig å dreie hodet
• Hengsleledd i kneet gjør det mulig å løpe
• Flate ledd bærer vekten i ryggsøylen
• Kuleledd i skulderen gjør det mulig å bevege armen i nesten hvilken som helst retning

Ryggsøylen

Ryggsøylen har en spesiell funksjon hos menneskene. Siden vi er det største dyret på to fot i verden må ryggsøylen ta av støtet fra hele overkroppen når vi går og løper. For å gjøre dette er ryggsøylen svakt s-formet. Som en stiv metallfjær er ryggsøylen svært fleksibel og demper støtet sammen med en tykk isolasjon av brusk svært effektivt. Uten denne egenskapen ville vår hjernen utsettes for et enormt trykk.

Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt. Ryggmargen er en livsviktig "telefonkabel" som oppretter kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. De store og kraftige knoklene beskytter denne livsviktige nerven.

Armene og hendene

Menneskehånden representerer en enorm kontrast til andre i dyreriket. Av alle kroppens ledd og muskler er det hånden som har den fineste knokkelbygningen og muskulaturen. Den gir oss en behendig fingerferdighet og muligheten til å utføre handlinger som langt overgår andre dyr. Den vesentlige grunnen er den såkalte opposisjonbevegelsen med tommelen som gjør at vi kan bruke den til å gripe med. Underarmen med albuebenet og spolebenet gjør at vi kan dreie hånden litt over 180 grader rundt i hver retning

.

Hodeskallen

Hodeskallen skal først av alt beskytte en av kroppens desidert viktigste organ, hjernen. I tillegg danner den ansiktskjelettet. Mennesket har det svært vanskelig når det skal føde på grunn av hjernens størrelse hos barnet. For å redusere smerten hos moren, er hodeskallen bygd opp av mange forskjellige bein. Dette gjør hodeskallen omformelig under fødselen på turen gjennom fødselskanalen. Men når barnet vokser, gror beinene sammen fordi denne egenskapen ikke er nødvendig lenger.

Beina og føttene

Beina og føttene er konstruert for å bære hele kroppens tyngde. Beina er derfor under konstant trykk når vi går. Selv vanlig gange forårsaker et trykk mot lårbeinet tilsvarende 3 500 kg/cm2. Foten virker fjærende ved løp og gange. Føttene og hendene er prinsipiellt bygget opp på samme måte, eneste forskjellen er lengden på knoklene.

[ Tilbake til hovedsiden ]

Sist endret: 16.04.00