Cellene er menneskekroppens minste byggestein.Vi regner med at kroppen har over 60 billioner celler. De finnes i mange ulike former, og alle har ulike arbeidsoppgaver. Alle sammen jobber harmonisk sammen for å få kroppen til å fungere. En celle har ikke intelligens, de er kun styrt av massevis av kompliserte kjemiske reaksjoner styrt av kodene i DNA'et. Cellene varer ikke særlig lenge. Hele tiden blir gamle utslitt og nye celler må dannes for å erstatte de gamle.

Under utviklingen av menneskefosteret vil DNA fra sædcellen og fra eggcellen smelte sammen. Eggcellen deler seg så ustanselig. Noen celler vil spesialisere seg til å bli hudceller, andre muskelceller, noen blir nerveceller og andre fettceller. Selv om de ulike cellene utvikler seg forskjellig beholder de mange fellestrekk som f.eks strukturen inne i cellene.

Levende celler ligner myke bokser med ulik form. De inneholder en blanding av kjemiske stoffer som kalles cytoplasma og cellenes indre organer (organeller). Cellene opprettholder sin form og struktur ved å klumpe seg sammen.

Hva finnes inne i en celle?

Det finnes massevis av organeller i en celle. Under her har jeg bare forklart noen av cellens ulike organer og litt om deres oppgaver.

Den enkelte celle er omgitt av et tynt skall med fett og proteiner. Dette er cellemembranen, cellens ytre begrensning. Cellemembranens store betydning for kroppen har sammenheng med at den lar visse kjemiske stoffer slippe inn og ut.

På innsiden av membranen finner vi en vannaktig substans, cytoplasma. I cytoplasma, er det en kompleks blanding av oppløste kjemiske stoffer og partikler som flyter rundt et intrikat nettverk av organeller.

Inne i cytoplasma flyter cellekjernen. Kjernen er kontrollsenteret i cellen og inneholder den arbeidsinstruks som denne cellen arbeider etter (se artikkelen om DNA'et som kommer snart på hjemmesiden). Hvis cellen trenger et nytt kjemisk stoff, sendes en budbærer ut fra kjernen med de riktige instruksjonene.

Det pølseformede mitokondriet er cellens kraftstasjon. Inne i mitokondriet brukes energi som er brakt dit ved blodets hjelp, til å lade opp cellens batterier ved å produsere et kjemisk stoff vi kaller ATP (se artikkelen om stoffskiftet).

En stabel med flate sekker danner det vi kaller golgiapparatet. Den utgjøret senter for pakking og eksport. Her blir kjemikalier som skal transporteres ut av cellen pakket inn i små membranposer slik at de er klare for utsendelse.

Inne i cytoplasmaet flyter det også ribosomer. I ribosomene produseres proteiner. Lysosymer er avfallsposer, der uønskede stoffer blir nedbrutt og ting som kan brukes om igjen blir tatt vare på.

• Trykk her for et mer detaljert kart over cellen (på engelsk)

[ Tilbake til hovedsiden ]

Sist endret: 16.04.00