Hva er ild?

Helt siden mennesket satt rundt leirbålet på savannene i Afrika har vi vært fascinert av ilden. Ilden har reddet mange frosne personer i århundrer, men hva er ild egentlig?

Ilden, den åpne flammen, er et synlig tegn på en kjemisk reaksjon: brennstoffet forbinder seg med oksygenet i luften. Det er bare gasser som kan brenne med flamme. Et fast eller flytende brennstoff må forgasses for at det skal dannes en flamme. Flammen er altså en glødende gassmasse.

Hva skal til for at noe skal brenne? For at en forbrenning med flamme skal finne sted, kreves det et brennbart stoff, tilgang på oksygen, som vanligvis tas fra luften, og at temperaturen bringes opp til antennelsestemperaturen.

Et stoff begynner ikke å brenne før vi har varmet det opp til en bestemt temperatur, antennelsestemperaturen. Ved forbrenningen blir det frigjort varme, som holder temperaturen oppe over antennelsestemperaturen, slik at reaksjonen kan fortsette. Blir temperaturen tilstrekkelig høy, slik at stoffet begynner å gå over til gassform, oppstår det enomenet vi kaller ild.

All forbrenning i luft - med eller uten flamme - innebærer at et stoff forbinder seg med oksygen. En slik reaksjon kaller vi oksidasjon, og de nye stoffene som dannes kalles oksider. Alle vanlige brennstoffer inneholder grunnstoffet karbon. Kull og koks er mer eller mindre rent karbon, mens lystgass, flaskegass, bensin, petroleum og fyringsoljer er kjemiske forbindelser av karbon og hydrogen, såkalte hydrokarboner. Også stearinlys inneholder for det meste karbon.

Hvorfor skinner ilden ? Karbondioksid har lavere kjemisk energi enn utgangsstoffene. Overskuddet avgis i form av varme, men også, om temperaturen er høy nok, i form av lys.

Ved fullstendig forbrenning (dvs. når ingen brennbare stoffer blir igjen), blir karbon oksidert til karbondioksid og hydrokarbonene oksidert til karbondioksid og vann (som er oksidasjonproduktet av hydrogen). Er tilgangen til på oksygen for knapp til at forbrenningen blir fullstendig, kan det bli dannet karbonoksid, som vi kaller kullos. Det er en farlig, luktfri og giftig gass.

Er forbrenningen svært ufullstendig blir det dannet tjære av steinkull og ved. De fleste brenselstoffer inneholder stoffer som ikke brenner, og som derfor blir tilbake som aske.

Fargen på en ren gassflamme avhenger av hvilken stoff som brenner. Hydrokarbon flammen er alltid blå så lenge luftstilførselen er stor nok (f.eks på gasskomfyren eller primusen). Dette gjelder nesten uavhengig av flammens temperatur. Men når et fast stoff blir oppvarmet, får det derimot forskjellig farger, avhengig av temperaturen. Det er små, faste, glødende partikler fra brenselet som gir flammen dens farger: Fra mørkerød ved 600 - 800 grader over oransje og gult ved 1100 - 1200 grader, til blendende hvitt over 1500 grader.

[ Tilbake til hovedsiden ]

(Kilder: Combi visuelt leksikon; J.W. Cappelens forlag , Urtid og middelalder; Faktum forlag)
sist oppdatert: søndag april 16, 2000