Hellas (ca. 800 f.Kr - ca. 300 e.Kr)
Den første høykulturen i Europa vokste fram på Kreta ca. 2000 f.Kr. Denne høykulturen kalles den minoiske kultur og vokste fram på en øy med mye kobber og næringsrik jord.
| Øya var delt opp i flere småriker med pallasser som
midtpunkt. Bøndene leverte inn sine produkter til
herskerne og de igjen fordelte det videre til
håndverkere, handels menn og andre. Handelen var viktig
for Kreterne våpen, kobber, tinn og gull ble fraktet
hjem i båter fra fastlandet og de andre smårikene på
øya.Grekerne derimot på fastlandet (dagens Hellas),
kopierte denne "palasskulturen", de baserte sin
kultur på Kreternes fordelingsprinsipp av mat og
råvarer. På 1200-tallet f.Kr gikk palasskulturene på Kreta og Hellas under, antakelig av et stort vulkanutbrudd på øya Thera som sendte en rekke kjempebølger kalt Tsunamier som utslettet kystbyene og gjorde avlingene udyrkbare. De overlevende flyttet ut til øyene i Egeerhavet og vestkysten av Lilleasia. De neste hundreårene blir kalt de mørke århundrene Fordi det er så lite skriftlige kilder fra den perioden. |
Etter 800 f.Kr utviklet grekerne en ny type stat, polisstaten. Området til en polis bestod av en by med et jordbruksområde omkring. Det var 600 små polisstater i de greske områdene, de fleste hadde bare noen få tusen innbyggere, og de ble aldri samlet til et rike. Det eneste som bandt dem sammen var en felles kultur, språk og religion. Polisstatene lå ofte i krig med hverandre.
| På 700- og 600-tallet f.Kr flyttet tusenvis av
grekere ut til kystområdene rundt i middelhavet
(Sør-Italia, Sicilia, Sør-Frankrike, Spania og
Nord-Afrika), grunnen var overbefolkning og matmangel i
det fjellrike Hellas. Kolonistene dannet nye polisstater
der de slo seg ned og drev handel med polisstatene i
Hellas. Dermed skjedde det en storstilt spredning av
gresk kultur. Grekerne ble den førende handelsfolket i
Midtøsten, og de grunnla flere handelskolonier rundt
omring i Middelhavet. Den viktigste var Kartago i
Nord-Afrika (jfr. Romerriket). Iløpet av årene før 400-tallet f.Kr hadde det vokst fram et storstilt rike i Midtøsten av perserne og nå truet dette riket Hellas. Perserne la under seg alle de greske polisstatene i Lilleasia, men de overlevende gjorde opprør og søkte støtte av polisstatene i Hellas. Perserkrigene startet! |
Perserkongen Dareios knuste opprøret på lilleasia, og angrep Athen en av polisstatene, som hadde hjulpet statene i Lilleasia. I 490 f.Kr vant Athenerne først en heldig seier på sletta Maraton 42 km nordøst for Athen. Ti år senere angrep Dareios` sønn Xerxes med hundretusenvis av menn Hellas støttet av noen polisstater og fønikerne. Angrepet ble slått ned først da det så lovende ut for angriperne, Xerxes` tropper trakk seg ut av Hellas tilbake til Lilleasia.
| Nå tok Athen ledelsen i et stort sjøforbund som
skulle verne mot videre angrep fra perserne. I 450-årene
måtte perserne oppgi kontrollen over de greske
polisstatene langs kysten av Lilleasia. Etter perserkrigene fryktet Sparta, en av de største polisstatene, og andre stater at Athen skulle bli for mektig da de var ledere av sjøforbundet. Fra 460 til 404 f.Kr startet en blodig periode, en periode med krig mellom Athen og Sparta. Herjinger, krig, blodige slag, brente avlinger, nedslaktning. Sparta tok til slutt og allierte seg med deres tidligere fiender Perserne, og enden på visa ble at Athen måtte gi seg år 404 f.Kr. Krigene var ikke over med det. Selv om Athen var nermest utslettet og Spartas innbyggertall redusert med det halve fortsatte flere polisstater å krige på 300-tallet f.Kr. Disse stridene gjorde Hellas sårbare for ytre angrep. |
Hellas fikk en helt super sjanse med sjøforbundet til å bli et mektig rike, men kaster det elegant bort med indre stridigheter som nesten utsletter samfunnet deres.
Aleksander den store og hellenismen:
Nord for Hellas lå kongedømmet Makedonia. På 350-tallet under de indre stridighetene i Hellas, så den makedonske kongen sitt snitt i å utvide sin makt over de svekkede grekerne. Da polisstatene i Hellas til slutt samlet seg mot fienden var det alt for sent. De måtte bøye seg for den makedonske kongen som hadde planer om et stort felttog mot Perserne.
Kong Filip ble desverre myrdet, men sønnen hans Aleksander var et militært geni. Han fortsatte feltoget og knuste Perserriket med en hær av grekere og makedonere.
Feltoget fortsatte helt til de kom til Indus i India, der nektet soldatene å følge med han videre. Aleksander gjorde Babylon til hovedstad i sitt nye rike, der døde han bare 33 år gammel.
Hans kongstanker var at kulturene i de veldige riket hans (Egypt, Babylonia, Perserriket), burde smeltes sammen. Aleksanders rike falt derimot ganske fort sammen etter hans død, men ideen om å samle alle kulturene (kalt hellenismen) viste seg å være livskraftig og levde i best velgående. Alexandria i nildeltaet i Egypt ble sentrumet i hellenismen.
| Her ble det bygd et stort forskningssenter kalt Museion (museum?) med botanisk og zoologisk hage. Det berømte biblioteket lå også her, det hadde på det meste 700 000 bokruller av papyrus og pergamenter av datidens teknologi og vitenskap. Men desverre gikk det meste tapt da biblioteket brant i år 47 f.Kr. |
Sist gang oppdatert: søndag, 16. april 2000