Første verdenskrig, del 3

I denne krigen som var mer eller mindre en uavbrutt massakre på to fronter, sloss man ikke for å erobre, men får å utmatte fienden. I stadige dristige fremtog falt millioner av soldater foran maskingeværstillingene. Hvordan kunne dette skje? Hvordan begynte det hele? Hva stod på spill og hvorfor reagerte nasjonene slik? Har verden lært noe av denne konflikten? Jeg vil prøve å finne svar på dette og mer til i denne artikkelen som ventes å komme i tre deler. Her er den siste delen:

USA kommer med - Russland faller

Både tyskerne og de allierte visste at vestfronten var avgjørende for utfallet av krigen. Generalene pønsket ut nye strategier for å få til et gjennombrudd. Britene forsøkte samtidig å sulte ut Tyskland og Østrrike-Ungarn ved å bruke herredømme på havet til å blokkere all handel med disse landene. Den tyske flåten forsøkte å bryte ut i 1916, men etter et uavgjort sjøslag mot britene i Nordsjøen trakk tyskerne seg tilbake og ble liggende i havn resten av krigen.

Ved frontene på land forsøkte generalene å vinne seirer med massive frontalangrep. Begge parter tok i bruk nye våpen: flammekastere, gass, stridvogner og fly. Da tyskerne for alvor tok i bruk ubåtvåpenet, brakte det USA med i krigen på alliert side.

Allerede tidlig i krigen hadde Tyskland brukt ubåter mot allierte skip. Men på runn av den svært sterke reaksjonen i USA da det britiske passasjerskipet Lusitania ble senket i 1915 og 128 amerikanske liv gikk tapt, innskrenket tyskerne ubåtkrigen. De visste at amerikanske handels- og finansinteresser ønsket å få USA med i krigen på britisk eller fransk side fordi de hadde gitt store kreditter og lån til disse landene.

I februar 1917 fikk tyskerne likevel til uinskrenket ubåtkrig. Det betydde at alle skip som brakte varer til Storbritannia og Frankrike, kunne bli senket uten varsel. Tyskerne håpet på dnene måten å kunne presse Storbritannia til å gi opp før USA kom med i krigen. På to måneder senket tyske ubåter over 1 000 skip.

Men mange av dem var amerikanske eller kom fra andre nøytrale land (Norge også), og resultatet ble at USA erklærte Tyskland krig i april 1917. Samtidig fjernet en revolusjon i Russland tsarstyret. Briter og franskmenn håpet på en massiv amerikansk hjelp i vest, og at russerne skulle føre krigen bedre i øst.

Franskmennene var næmlig nær et sammenbrudd på vestfronten. Etter en serie meningsløse angrep brøt det ut mytteri i halvparten av den franske hæren. Hadde tyskerne i tide fått vite om omfanget av dette mytteriet, kunne de ha avgjort krigen til sin fordel i 1917.

Våren 1918 satset tyskerne alt på et gjennombrudd ved fronten før amerikanerne kom med for alvor. De kunne overføre store styrker fra østfronten fordi Russland hadde sluttet fred med Tyskland etter en ny revolusjon som brakte Lenin til makten. Men den tyske offensiven stoppet opp, og snart presset de allierte dem tilbake med friske amerikanske tropper. Høsten 1918 var det slutt på kreftene for både Tyrkia, Østerrike-Ungarn og Tyskland. I begynnelsen av november 1918 brøt det ut revolusjon i Tyskland. Landet ble republikk, og keiseren flyktet til Nederland. Den 11.11. klokken 11 ble det våpenhvile.

Versaillesfreden

"Når det gjelder Tyskland, var fredsavtalen enten for hard eller for mild. Den var for hard til å skape forsoning, og ikke tilstrakkelig hard til å knekke Tyskland helt."

Palmer og Colton, amerikanske historikere

I forhandlingene mellom de 4 seiersherrene kom de fram til flere punkter, taperne av krigen måtte følge:

Frankrike ønsket store krigskadeerstatninger. Ikke rart når nesten hele krigen var blitt kjempet på fransk jord. Dessuten ønsket de å frata Tyskland muligheten til en ny krig. Seiersherrene ble enig om å gi Tyskland lov til å ha en liten hær, men ikke større en ca. 100 000 mann. Problemet med dette kravet og som ikke seiersherrene hadde tenkt på var at istedenfor sirkuleringen i en vernepliktshær hvor unge uerfarne soldater kom inn, og erfarne soldater forsvant ut, fikk Tyskland etter en stund 100 000 profesjonelle soldater. Disse soldatene utgjorde de offiserer som ville kjempe i andre verdenskrig.

Storbritannia ville for all del fjerne hele den tyske flåte. Selvfølgelig var det fordi de fortsatt ønsket herredømmet på havet. De ville ogå ha en maktfordeling på kontinentet og at Tyskland skulle bli en liberalistisk-demokratisk republikk. Dette var kun for å støttet den utenrikspolitikken de hadde drevet siden 1800-tallet.

USA som hadde så og si hadde gitt blaffen i Europa til amerikanske liv gikk tapt, gikk også inn for et liberalistisk-demokratisk Tyskland. Dessuten ønsket de et nytt Europa-kart etter hensyn av minoriteter.

Resultatet ble at Europa ble full av lett inntakelige småstater tett opptil de fornærmede tyskerne. Dette gjorde en kjent persons felttog for "det tredje riket" adskillig lettere.

Tyskland var full av harme, ikke nok at de måtte skrive under på at de hadde skylden for krigen. I tillegg måtte de betale en gigantisk krigsskadeerstatning til franskmennene.

Tyskerne mistet mye land til nyopprettede stater, og enkelte tyske minoriteter i Europa ble stengt inne fra Tyskland.

Krigens slutt førte ikke på langt nær fred til resten av verden. "Krigen som skulle gjøre slutt på all krig", la et soldid grunnlag for revansj i Europa og for kommende kriger i andre verdensdeler. Om ca 20 år ville verden igjen brenne i en langt mer omfattende krig. Krigen ville utkjempes med erfaringer fra første verdenskrig og i slutten av denne krigen ville et nytt våpen tas i bruk. Et våpen langt mer utslettende enn man kunne forestille seg. Slutt på del 3

[ Tilbake til hovedsiden ]

Sist endret: 16.04.00