Helsetilstanden til dagens Tollere er meget god. Arvelige lidelser som HD og AD er meget skjeldne og det er få registreringer av utbrutt PRA i norge. Se under.

PRA er en arvelig øyensykdom som vi finner hos flere hunderaser. Når utbrudd av PRA er konstatert på en hund er resultatet blindhet. Erfaringer sier oss at total blindhet utvikler seg langsomere jo eldre hunden er når diagnose er stillt. PRA kontroll utføres normalt ved en alminnelig øyenlysning

Mange mener å vite hvordan PRA overføres fra foreldre til avkomm og noen sier til og med at et avkomm vil få PRA hvis et av foreldredyrene har PRA. Dette er i beste fall veldig unyansert, og i værste fall en løyn. En hund kan ha PRA i, skal vi si, to tilstander. Den en tilstanden er at hunden er bærer, men vil selv ikke vil utvikle PRA, den andre tilstanden er at hunden vil utvikle (bryte ut) PRA. En hund som utvikler PRA må ha fått et PRA bærende gen fra begge foreldrene. Altså begge foreldrene må enten ha utviklet PRA eller være bærere av PRA. Skissene under prøver å forklare spredningen av PRA bærende gen hos avkomm ved forskjellige kombinasjoner av foreldredyr.

Siden det idag ikke eksisterer noen mulighet for gentesting av Tollere, slik at man kan få brakt på det rene om en hund er bærer eller ikke, er det i praksis umulig å ha total kontroll over PRA. En annen ting er om det er ønskelig og tjenelig for rasen å ta ut alle som eventuelt måtte være bærere. Det vi derimot kan gjøre er å prøve å ungå å dobble opp kjente bærere.

Det finnes idag en ERG test som kan fastslå om hunden vil utvikle PRA i sin levetid, men altså ikke om hunden er bærer. Overført til P'ene på skissene vil det si om en hund er PP(syk) eller Pp/pp(frisk). En slik ERG test kan tas på Norges Vetrinærhøyskole