Jo flere nattfotografier jeg har sett, jo mer fascinert har jeg blitt. Om natten blir eksponeringene så lange at de gjør mer enn bare å fange isolerte øyeblikk. Objekter i ro framstår som solide. Det bevegelige blir delvis utvisket og skyggeaktig, og fremstår som forgjengelig - eller kanskje åndelig?

Foreløpig har ikke dette prosjektet kommet lenger enn til øvelse for å mestre teknikkene, og tankene ovenfor har blitt til underveis. Dette er det prosjektet jeg føler mest for akkurat nå, og en stor takk går til Jeanne Apelseth som fikk meg i gang med dette.

Har du kommentarer til bildene? Skriv en mail, da vel.