Da sønnen til den andre famillien, Johan Philip forlot Tyskland, bare 15 år gammel i 1782, fikk han tjeneste som dreng i et handelshus i "Bellgården" hos handelsforvalter Gerhardt Ohldreich på Tyskebryggen i Bergen.

Det siste Hanseatiske kontor hadde allerede stengt 21 år tidligere, og det var det Norske kontor som nå styrte handelen på Bryggen. Drengen jobbet i handelshusets boder, men han måtte også stelle kålåkeren i parsellen bakom handelshusene, nedenfor Øvregaten. Han hjalp kokken med alt som skulle til og fra matbordet, vasket, passet ilden osv. Kjøpmannen og hans famillie bodde et helt annet sted i byen, men  gesellen og drengene holdt til i handelshuset, hvor de hadde både kost og logi. På denne tiden var det et yrende liv på Tyskebryggen. Med fargesprakende rosemalte fasader var handelshusene litt av et syn, og på den brede gaten langs etter Bryggen spasserte rike kjøpmenn fra hele Europa, som var kommet for å selge og kjøpe.

Philip vokser, blir sterkere og avanserer snart til skutedreng (junge). Skutedrengens ansvar var å bringe varer til og fra skutene som lå tett i tett på vågen, samt å holde handelshusets båter i god stand. Med store trillebårer bringer de varene inn til gårdens boder. Gesellen så til at varene ble riktig sortert og stuet inn på rett plass før de skulle sendes videre til ulike steder, som for eksempel Kjøbenhavn, Lübeck, Hamburg og Amsterdam. Det var ulik sortering til forskjellige steder. Jekteskipperene fra Nordvestlandet og Nordland kjøpte importerte varer som feks. sukker, salt, krydder, korn, øl, hampetau og tekstiler.

I hele 7 år måtte han slite med tunge kasser, sekker, tønner og trillebårer, mellom skipene og Bellgårdens boder, helt til en dag da den nye handelsforvalteren Johan Diedrich Behrens, som også var organist, kalte ham inn på sitt kontor og ga ham tilbud om å gå opp til geselleksamen. Den 26/11 1789 får han vite at eksamen er bestått, og om kort tid kan han begynne i den nye stillingen. Gesellen var kjøpmannens høyre hånd. Hans oppgave var å passe på at alle på huset gjorde en god jobb. Varene  skulle være riktig sortert og riktig lagret. Han måtte gå runden for å ta smaksprøver og sjekke at silden var riktig saltet, tranen riktig brent osv.

Krydderet som de utenlandske kjøpmennene har med seg for å handle med blir sortert og kontrollert. Å jobbe med krydderet var kun forbeholdt gesellene, av den grunn ble de gjerne kalt “Peppersvenner”. Alle viste at de ikke kunne gifte seg, derfor blir også andre ugifte menn på en spøkefull måte kalt peppersvenner. Som gesell måtte Philip også føre regnskap over utgående og innkommende varer.

                Med gitter foran vinduene kan han følge med uten å bli oppdaget

8 år senere i 1796 blir Philip handelsforvalter i et av handelshusene i gården "Dramshusen" (dvs. stedfortreder for den egentlige eier som kunne oppholde seg på et helt annet sted). Det var i sjøstue nr. 5, og med utsikt over Vågen kan han følge med på skipene og skutedrengene som sliter utenfor.
Philip var en nær venn av Fredrik Meltzer, som skrev en meget detaljert dagbok på denne tiden. Han forteller om lange rideturer med Sudmann, morsomme beskrivelser av fester, teater og middagsbesøk i Sudmanns nye hus.
I 1801 blir Philip også handelsforvalter i et handelshus i "Bredsgården" og blir dermed  denne gårds siste tyske kjøpmann. Året etter overtar Fredrik Meltzer ansvaret som kjøpmann.

J.  Philip bor i huset hos famillien Meltzer ved Dreggsalmenningen , her blir han godt kjent med Fredriks søster Adelheid. Den 8. november 1803 gifter de seg i Korskirken i Bergen.

I 1806 står det nye huset derses i Øvregaten ferdig.  Den 4. januar 1807 inviterer de Fredrik som er husets arkitekt til middagsbesøk.

I året 1813 kjøper Philip handelsstue i gården “Bratten” av Jan Svane. Det er en vanskelig tid for Norge
som nå er under blokade og i krig med England og Sverige. Dette fører til en kraftig inflasjon i Kongeriket
Danmark- Norge. De gamle riksdalerene blir erstattet av riksbankdaler. Fredrik Meltzer skrev disse
ordene i sin dagbok på begynnelsen av året:

23. Januar: Svane selger stuen til Sudmann.
26. Januar: I ettermiddag kom posten med pengeforordningen av 5. Januar. Kreditorene syntes å lide urett ved at de for hver god daler bare får 60 shilling og for hver dårlig bare 10. Debitorene gråt over at de i dag måtte betale 6 rd. for en gjeldspost som de i går kunne ha betalt med 1 rd. dansk: - Ihendehaverne av pengesedlene så verdien av disse redusert fra 96 til 10, uten mulighet for ved kursendring noensinne å se dem gå tilbake til det gode, gamle. Om ettermiddagen var jeg hos Svane for å trøste ham.
27. januar: Hele byen i dårlig humør.
28. januar: Om natten på ball i Harmonien. Så Jens Berle Kaste fogden Kjærboe for damenes føtter under dansen.
14. februar: Biskop Brun har fått Dannebrogskorset.
18. februar: På kontoret til kl. 2, angående quadratskatten.
21.februar: Stor trengsel hos meg for å få betalt quadratskatten.
22. februar: Ennå sterk trengsel hos meg for å få betalt, da folk er redde for at pengesedlene skal bli ytterligere redusert før de får innfridd skattesedlene.
27 februar:   Om aftenen med Svane, Jørgen og Holm på Kalfaret for å spise siste gang for gamle penger.
1. mars:   I dag begynte de nye riksbankpenger å gjelde i følge forordningen av 5. Januar. Prisene på alle ting er gått opp fra 6 rd- courant til 12 rd- eller 2 spdr. Vårsilden slår til i usedvanlig mengde i år. Meklet i saken mellom P. Sudmann og Jan Svane. I selskap hos meg 23. januar i år påtok Sudmann seg å innfri Svanes gjeld: 10000 rd, mot 23 pst rabatt - tilsammen 8000 rd. og for det overta stuen hans med innventar, gjeld og 400 våger fisk, Salget var egentlig et hasardspill, for ingen av partene kjente noe til pengeforordningen av 5. Januar, og det ville heller ikke være kommet til noe forlik, da Sudmann syntes å måtte bli den tapende, dersom ikke Svanes venner hadde tatt hans parti. De fikk ham til å gi slipp på de 400 våger fisk for å unngå prosessen, som ingen av partene ville like.

Krigen og blokaden fører til matmangel. Handelskipene blir angrepet og plyndret ute på havet og langs kysten. Private norske skip, kalt Kaperskip, blir armerte med kanoner med den hensikt å kunne angripe, borde og arrestere handelskip fra fiendtlige land. Disse skipene blir brakt inn til norsk havn hvor lasten blir solgt på auksjon. I august blir skonnerten “Brød eller Død” utrustet til kaperskip. Johan Philip Sudmann, Fredrik Meltzer og Bredal er ansvarlige styrerepresentanter for skipet.

Gjennom 10 år driver Philip stuen i “Bratten”, til Carl C.H. Steineger kjøper og overtar som ny eier i 1823. I 1826 trekker Philip seg tilbake fra handelslivet på Bryggen. Sønnen Phillip jr. er en dyktig handelsmann og overtar ansvaret som handelsforvalter i "Bredsgården".