derlige vesen. Første aften var han ikke helt sikker, men han syntes nok å dra kjensel på den gode Hr. Paul. Neste aften var han ikke lenge i tvil, han passet så på ham da han skulde gå ut, rev stasen av ham, og synderen måtte gå til bekjennelse. Da Paul kom hjem, bad han om å få tale med Madamen - stedmoren- under fire øyne. Og Madamen: "hva skulde jeg, et stakkels barn gjøre?". Hun visste ikke noe bedre enn å gå til sognepresten, hr. Bødker. Og denne: "Send drengen hen til mig, De Madame, så skal jeg klare den sag". Hun gikk hjem, la to flasker "Cap Contantia" i en kurv og ba Paul gå til presten med dem, men bare levere dem i prestens egen hånd. Paul gikk i felden. De "slanter" han hadde tjent på kommersen måtte han legge i kirkeblokken. Og så fortalte Madamen videre: "Formodentlig har min mand kommet efter at der var noget galt påferde, for han sa til mig:
Gjør Pauls tøy ferdig..han skal bli med meg til Madeira."

                  Iver Hirscholm seilte hvert 3.år til Madeira med sitt største skip 3-masteren "Albatros". Hans årlige rute var ellers slik: tidlig hver vår seilte han fra Drammen med trelast til Amsterdam. Her tok han inn pipestav og gikk til en eller en annen vinby, alt efter bestillingsordre. Om høsten vendte han tilbake til Drammen, efter å ha att inn stykkgods i Amsterdam.

              Han var ikke mer enn 10 år gammel, da han med sine skøyerstrekker vakt slikt røre i det anstendig lille Risør, at faren - til stedmorens store bedrøvelse- måtte "deportere" ham til sin forretningsforbindelse på Madeira.
Tjenestepikene i hjemmet tisket og hvisket om en underlig skapning, en dverg eller vanskapning som fremvistes av et hollandsk selskap  som var kommet til Risør på en koff. Morbror av Pauls egen mor- "morbror Peder", en fjolling som aldri blev til noe, men alltid fulgte Pauls far på hans sjøreiser- kunde ikke styre sin lyst til å se det un