MATERIALENE

Bjerk
Av bjørk finnes det hos oss tre slag, det er Hengebjørk (Betula pendula), Dunbjørk (Betula pubescens) og Dvergbjørk (Betula nana). Dvergbjørka er en liten vakker plante som vokser på fjellet. Den har vakre ørsmå blader og ligner kanskje mest på en type lyng, men det er en bjørkesort, noe vi kanskje ikke tenker over når vi ser den. Ser vi på de to andre sortene så kan vi skille Hengebjørka fra Dunbjørka på denne måten: Den har dobbelt sagtakkede blad, hengende greiner, spissere greiner, mer rettvokst stamme, skorpebark som sprekker opp vertikalt opg årsskuddene er fulle av harpiksvorter. Hengebjørka har 28 kromosomer, mens Dunbjørka har 56 kromosomer, dette gjør at de vanskelig krysser seg med hvertandre.
	Utbredelsen av Hengebjørk          og           Dunbjørk i Norden
Utseende på veden til Hengebjørk og Dunbjørk har en veldig lik vedstruktur. Det er derfor vanskelig å skille disse artene fra hverandre når vi ser på veden. Begge artene er spredtporete treslag, det vil si at de har vedrør jevnt fordelt over hele årringen. Fargen på veden er på begge sortene hvit til gulaktig uten fargeforskjell mellom yte og kjerneveden. Da det gjelder bearbeiding så er bjerkeveden lett og bearbeide både maskinelt og for hånd. Den kan lett beises , lakeres, oljes og ipregneres med alle typer impregneringsvesker eller plaststoffer.	Hos gamle trær som har fått en mekanisk skade kan det dannes  falsk kjerneved. Denne veden inneholder tyller som gjør at denne veden ikke lar seg impregnere. Denne falske kjerneveden kalles også for Kalleved. Kalleveden kan i utseende til en viss grad minneom utseende på råte, men det er det ikke. Denne veden er på ingen måte et styrkemessig problem da den ikke på noen måte forringer veden, det er bar å betrakte som  estetiske avvik.
Foruten normalutseende på veden så kan bjørka ha flere avvik i vedstrukturen som eks. Flammeved, Masurved (også kalt Valbjørk), og Rikuler. Rikuler er kuleformede utvekster på stammen som skylles abnorme knoppdannelser. Kote er en annen type kuledannelse som vi også finner på bjørkestammer. Kotene har en jevnere overflate enn rikulene, uten å ha samme knoppdannelsen.
	Falsk Kjerneved eller Kalleved
Rikule                              Flammebjørk	Masurbjørk eller valbjørk
Da det gjelder sykdommer eller skader på bjørkevirket så er det den typiske Kalleveden, som beskrevet over. For oss som dreier så er det vel soppfarget eller surnet bjørk som er mest spennende. Etter at bjørka har ligget til surning kan vi få de mest spennende mønsterkombinasjonene i vedstrukturen. For å få til denne prosessen så er det flere måter å gjøre dette på. En måte er å kappe bjerkestokken opp i lengder på ca. 1 til     1 1/2  meters lengder og la denne ligge med barken på til surning. D.v.s. stokken skal ligge får å bli angrepet av sopp. Denne prosessen kan ta fra 1 til 2 år, men en må hele tiden passe på så soppangrepet ikke går for langt. Bjørka kan bli helt umulig å bearbeide hvis soppangrepet har gått for langt.
	Boller av surnet (soppfarget) bjørk