Musikkteori
Med
notene klarer jeg meg ikke bedre enn mange pianister,
men intervallene mellom notene-ah...det er der kunsten ligger.
Artur Achnabel
En
intervall er avstanden mellom to toner.
f.eks:
| Prim | C-C |
| Sekund | C- D |
| Ters | C- E |
| Kvart | C- F |
| Kvint | C- G |
| Sekst | C- A |
| Septim | C- H |
| Oktav | C- C |
Sekunden,
tersen, seksten og septimen kan være;
stor, liten, forstørret eller forminsket.
I en stor
sekund er avstanden mellom tonene en hel tone.
I en liten sekund er avstanden mellom tonene en halv tone.
| Stor | C-D | 1 tone |
| Liten | C-Db | 1/2 tone |
| Forstørret | C-D# | 1 1/2 tone |
| Forminsket | C-Dbb | samme tone |
I en stor
ters er avstanden mellom tonene to toner.
I en liten ters er avstanden mellom tonene en og en halv tone.
| Stor | C-E | 2 toner |
| Liten | C-Eb | 1 1/2 tone |
| Forstørret | C-E# | 2 1/2 tone |
| Forminsket | C-Ebb | 1 tone |
I en stor
sekst er avstanden mellom tonene fire og en halv tone.
I en liten sekst er avstanden mellom tonene fire toner.
| Stor | C-A | 4 1/4 toner |
| Liten | C-Ab | 4 toner |
| Forstørret | C-A# | 5 toner |
| Forminsket | C-Abb | 3 1/2tone |
I en stor septim er avstanden mellom tonene fem og en halv tone.
| Stor | C-H | 5 1/2 toner |
| Liten | C-Hb | 5 toner |
| Forstørret | C-H# | 6 toner |
| Forminsket | C-Hbb | 4 1/2tone |
Primen,
kvarten, kvinten, oktaven kan være:
ren, forstørret, forminsket.
I en ren
kvart er avstanden mellom tonene to og en halv tone.
I en forstørret kvart er avstanden mellom tonene tre toner.
I en forminsket kvart er avstanden mellom tonene to toner.
| Ren | C-F | 2 1/2 tone |
| Forstørret | C-F# | 3 toner |
| Forminsket | C-Fb | 2 toner |
I en ren
kvint er avstanden mellom tonene tre og en halv tone.
I en forstørret kvint er avstanden mellom tonene fire toner.
I en forminsket kvint er avstanden mellom tonene tre toner.
| Ren | C-G | 3 1/2 tone |
| Forstørret | C-G# | 4 toner |
| Forminsket | C-Gb | 3 toner |
I en ren
oktav er avstanden mellom tonene seks toner.
I en forstørret oktav er avstanden mellom tonene seks og en halv
tone.
I en forminsket oktav er avstanden mellom tonene fem og en halv
tone.
| Ren | C-C | 6 toner |
| Forstørret | C-C# | 6 1/2 tone |
| Forminsket | C-Cb | 5 1/2 tone |
En akkord
er en samklang av flere toner med forskjellig høyde, ofte bygd
opp av terser.
Deles i treklanger, fireklanger og femklanger.
Treklanger er dannet av: grunntone (tonika),ters (mediant) og kvint (dominant).
Grunntone: den tone som gir
akkorden navn.
Ters: den tone som
viser om treklangen blir dur eller moll.
Dur-treklang: når avstanden
mellom grunntone og tersen er to toner(stor ters).
Moll-treklang:når avstanden
mellom grunntone og tersen er en og en halv tone (liten ters).
f.eks:
| Dur-treklang | gruntone | stor ters | kvint |
| C dur | C | E | G |
| Moll-treklang | gruntone | liten ters | kvint |
| C moll | C | Eb | G |
På hver tone i C-durskala bygge vi opp de følgende treklanger:
| Akkord navn | treklang | intervaller |
| C | C-E-G | grunntone-stor ters-kvint |
| Dm | D-F-A | grunntone-liten ters-kvint |
| Em | E-G-H | grunntone-liten ters-kvint |
| F | F-A-C | grunntone-stor ters-kvint |
| G | G-H-D | grunntone-stor ters-kvint |
| Am | A-C-E | grunntone-liten ters-kvint |
| Hm(b5) | H-D-F | grunntone-liten ters- forminsket kvint |
Spiller
vi en tonerekke fra én bestemt note og opp til samme notes
oktav, får vi det vi kaller en SKALA. I en slik skala
får vi forskjellig størrelse på de enkelte
tonene, noen steder blir det en hel tone og noen steder en halv.
Dette kaller vi en DIATONISK SKALA. f.eks; C, D, E,
E, F, G, A, H, C.
Det
finnes også skalaer med bare halve toner,disse kalles KROMATISKE.
f.eks;
C, C#, D, D#, E, F, F#, G, G#, A, A#, H, C.
I diatoniske skaler har hver note et eget navn;
| Tonika | Super-Totnika | Mediant | Sub-Dominant | Dominant | Sub-Mediant | Ledetone | Tonikaoktav |
| C | D | E | F | G | A | H | C |
Disse
navnene betyr følgende:
Tonika: Den tonen som gir
tonearten navn.
Super-Tonika: Tonen
over Tonika.
Mediant:
Tonen
midt mellom Tonika og Dominant.
Sub-dominant: Tonen
under Dominant.
Dominant: Den tonen som ved
siden av Tonika er mest dominerende.
Sub-Mediant: Tonen midt mellom
Sub-Dominant og Tonikaoktav.
Ledetone: Tonen
som leder opp til Tonikaoktav: Tonen danner skalaens største
spenning.
Tonikaoktav: Samme
som grunntonen, men en oktav høyere.
Dur skala er ornet etter følgende:
C, D, E, F, G, A, H, C.
| Avstanden | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone |
| C dur | C - D | D - E | E - F | F - G | G - A | A - H | H - C |
Gjentar man dette, men denne gang fra nota G, blir nødvendig å forandre tonen F til Fiss (F#) å få tonene til å passe.
G, A, H, C, D, E, F#, G.
| Avstanden | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone |
| G dur | G - A | A - H | H - C | C - D | D - E | E - F# | F# - G |
Er utgangspunktet F, må vi forandre noten H til B (Hb).
F, G, A, Hb, C, D, E, F.
| Avstanden | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone |
| F dur | F - G | G - A | A - B | B -C | C - D | D - E | E - F |
Tonearter
får sitt navn etter grunntone, altså den tonen skala begynne
på.
Når man skriver musikk, plasseres toneartens fortegn bak
nøkkelen. På denne måten slipper man å skrive fortegn hver
gang en slik tone forekommer i tonene.
Her følger en fullstendig oversikt over alle tonearter i dur:
| Tonearter | fortegn # | Tonearter | fortegn b |
| C dur | ingen | F dur | Hb- |
| G dur | F# | Hb dur | Hb-Eb |
| D dur | F#-C# | Eb dur | Hb-Eb-Ab |
| A dur | F#-C#-G# | Ab dur | Hb-Eb-Ab-Db |
| E dur | F#-C#-G#-D# | Db dur | Hb-Eb-Ab-Db-Gb |
| H dur | F#-C#-G#-D#-A# | Gb dur | Hb-Eb-Ab-Db-Gb-Cb |
| F# dur | F#-C#-G#-D#-A#-E# | Cb dur | Hb-Eb-Ab-Db-Gb-Cb-Fb |
Mollskalaen
er ordnet etter et annet mønster enn durskalaen når det gjelder
hele og halve toner. Dette gir mollskalaenen helt annen karakter.
Det er likevel en viss forbindelse mellom moll og dur. Alle
durskalaer har nemlig det vi kaller parallell mollskala. Dette
betyr en mollskala med samme fortegn som duskalaen.
Durskalaens parallelle mollskala finner vi en og halv tone under
durskalaens grunntone. C-durs parallelle mollskala blir altså a-moll(moll skrives
alltid med liten bokstav). C-dur har ingen fortegn,
det får heller ikke a-moll.
a-moll
A, H, C, D, E, F, G, A
| Avstanden | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone |
| a-moll | A - H | H - C | C - D | D -E | E - F | F - G | G - A |
Vi har
imidlertid to varianter av mollskalaen:
Melodisk mollskala og Harmonisk mollskala.
Melodisk
a-moll
I denne skalaen blir 6. og 7. note hevet med en halv tone, når
man spiller oppover, mens de samme notene senkes med en halv
tone, når man spiller nedover.
A, H, C, D, E, F#, G#, A
| Avstanden | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone |
| a-moll | A - H | H - C | C - D | D -E | E - F# | F# - G# | G# - A |
Harmonisk
a-moll
I denne skalaen blir 7. note hevet med en halv tone, når man
spiller bode oppover og nedover.
A, H, C, D, E, F, G#, A
| Avstanden | 1 tone | 1/2 tone | 1 tone | 1 tone | 1/2 tone | 1 1/2 tone | 1/2 tone |
| a-moll | A - H | H - C | C - D | D -E | E - F | F - G# | G# - A |
