Den 19. juni 1999 kl. 00.04 ble hele livet til mamma og pappa  snudd på hodet. Da ble nemlig jeg født!
Mamma hadde egentlig termin 6. juli, men jeg bestemte meg for at jeg ville ut litt før.  Jeg veide bare 2340 gram og var 46 cm  lang, så jeg var et lite stort mirakel. De første tre dagene i livet  mitt kalte pappa meg for "conehead" fordi jeg hadde så avlangt  hode!! Akkurat som om jeg kunne noe for at det var så trangt på  veien ut til verden! Etter det så kalte de meg for Olivia -  akkurat som kona til skipper'n.  Jeg var nemlig så innmari tynn  og hadde så store føtter. Makan til mobbing da gitt!
I dag kaller de meg bare for Martine, og det synes jeg er mye  bedre.  Alle sier at jeg ligner sånn på pappa - kanskje det er derfor han ikke kaller meg sånne rare navn lenger?

Som fisken i vannet - bortsett fra at jeg liker meg
aller best over vann...
På bildet til venstre er jeg litt under 6 mnd.
Er jeg ikke flink til å holde pusten kanskje? 

I dag er jeg blitt stooor jente. Utrolig mye har skjedd siden jeg klarte å snu meg fra rygg til mage første gang på selveste julaften!  Den 19. mai var jeg 11 mnd., og da gikk jeg hele 6 skritt alene!!!  Var bare sååååå stolt da!  I tillegg har jeg blitt veldig stødig når jeg står uten å holde meg fast i noe. Den 22.05.00 er den dagen mamma sier at jeg begynte å gå alene for alvor. Den dagen telte mamma alt fra 5 til 14 sammenhengende skritt, og jeg var bare såååå stolt der jeg stabbet meg bortover! Dette ga mersmak ja :-) I dag krabber jeg fortsatt en del, men jeg går mer og mer for hver eneste dag som går!
Ellers så er jeg en temmelig aktiv klatremus. Helst vil jeg krabbe opp i ting - skuffer bla. er jo bare så morsomme å sitte oppi da! 
Jeg har nettopp lært meg å kaste ball. Kjempekult! Helst vil jeg stå og kaste, men det ender som regel med at jeg detter på rumpa.

Ellers så er det aller morsomste jeg vet om dagen å gjøre akkurat det jeg ikke får lov til. Har blitt virkelig flink til det synes jeg! Inn i skapene på kjøkkenet (er så mange spennende kasseroller og lokk der jooo...). Inn i kjøpmannsdisken til mamma og pappa og drar ut alt som heter blader, bøker etc. Inn i stereoskapet og trykker på alle de kjempespennede knappene jeg finner der. Skynde meg å løfte opp dolokket på badet og ta ned i doskåla (mamma blir like rar hver gang :-). Spise på skoene til pappa. Dra blader av plantene på stua. Putte alt som heter hybelkaniner og hundehår inn i munnen. Dra bakepapir og alt annet morsomt som finnes i kjøkkenskuffene på gulvet osv. osv. Tror egentlig mamma er veldig glad for at jeg sover 3 timer hver formiddag. Jeg blir jo temmelig sliten av å være på oppdagelsesferd hele tiden kan skjønne :-)

Jeg kan ikke si så mye enda, men litt har jeg da lært meg:
Hei (mitt første ord ;-)
Mammam
Papppappapp...
Hadde hadde hadde... (akkompagnert av hektisk vinking med begge armene)
Titt-ta
Ellers så går det i mye æu æu uæ voæo...

Bursdager - det har jeg funnet ut er noen ordentlige morsomme greier :-) Gleder meg allerede til neste gang jeg skal spise bløtkake med hendene.  
Gelè - det var litt vanskeligere - helt til jeg fant ut at jeg kunne dyppe hele hodet ned i fatet! Hi hi. Det var til slutt gelè over alt! Og samme hva jeg gjorde så bare lo de voksne av meg! Ja ja - voksne mennesker er jammen rare :-) 
Å skulle spise lomper med skje er heller ikke å anbefale. Har prøvd det - virket heller dårlig... 
Jeg fikk massevis av fine presanger - ble tatt masse bilder av - og strålte som en sol helt til jeg skulle legge meg.  Ahhh - jammen er det deilig å ha blitt stor jente :-)