Til Alonissos kommer man lettest med båt fra en av de andre øyene i Sporadene, eller havnebyen Volos på fastlandet. Vil man dit fra Norge anbefales fly til Skiathos og båt (ferje eller katamaran - "Flying Dolphin" - videre). Vi kom til Alonissos første gang en septemberkveld i 1995, etter en lang båttur fra et heller mislykket opphold på Skyros. Og vi falt totalt med en gang. Man kommer med båt til havnebyen Patitiri, som mange hevder er stygg og bråkete. Vi er ikke enige. Får man seg et rom som ligger litt unna havnen er ihvertfall ikke bråk noe problem, og stygg? Vel, døm selv - vi synes ikke det. Patitiri ligger inne i en naturlig vik med høye skrenter på begge sider. Dette gjør at høy motorlyd fra ferger etc. "slynges" frem og tilbake fra den ene siden til den andre, og det kan være plagsomt om natten hvis man bor f.eks. på et av hotellene oppe på skrenten på den ene siden av havna. På "baksiden" av denne skrenten er det imidlertid helt perfekt å bo, da har man havsutsikt mot en ny vik med fine badeklipper, kort vei å gå til sentrum og det er stille og fredelig om natten.

Fra gamle Alonissos by. Her kan man absolutt tilbringe en liten pause.

Nede på havnen er stedet der ting foregår om kvelden, det er der de fleste restauranter og barer ligger. På hjørnet der "hovedgaten" kommer ned til havnen ligger "restauranten med de gule dukene". Sist vi var der, i 1998, var en av "bossene" der en greker som hadde norsk samboer (eller kone? vi er ikke helt sikre), og hadde bodd i Sarpsborg. Og var veldig glad i å snakke norsk, noe han gjorde ganske så bra. Det er en liten sandstrand inne i Patitiri, men den egner seg dårlig til å bade i. Ta heller en båt til en av strendene, Chrissi Miglia og Kokkinokastro f.eks. er bra. Er man glad i å gå, kan man også gjøre dette til strendene, men det er et lengre prosjekt. Vi tok oss en heldagstur på beina til Chrissi Miglia en dag, gikk fra Patitiri i 10-tiden, kom fram i akkurat passe tid til lunsj, spiste og badet en stund og gikk hjemover igjen. Bor man i Patitiri er ellers spaserturen opp til Gamle Alonissos by en fin tur, den går greit på en drøy time, så kan man rusle rundt der oppe et par timer, ta en bedre lunsj på en restaurant på kanten av et stup, og tusle hjem igjen.

Gamle Alonissos by er forresten hovedstaden på øya. Den ligger høyt oppe et stykke fra kysten med utsikt til alle kanter. Byen var bebodd til 1965, da ble den rammet at et jordskjelv, og innbyggerne flyttet ned til Patitiri eller til andre steder på øya. De siste årene har en del utlendinger, spesielt tyskere og briter, kjøpt og restaurert hus, og lokalbefolkningen har også begynt å flytte tilbake. Bor man nede i Patitiri er dette et ideelt mål for en kveldsutflukt med buss eller taxi. Her er flere koselige restauranter og barer, og et par ordentlig hjemmekoselige tavernaer ligger nederst i byen, på veien fra buss- og taxi-holdeplassen til "sentrum".

Vi synes ikke denne byen er stygg! Patitiri sett fra veien (den man tar til fots) opp til gamle Alonissos by.

Rundt Alonissos er det en del havområder som er fredet, og her holder bl.a. en del spesielle seler til. De kalles "monk seals", og har også sitt eget museum i Patitiri. De er truet av utrydning, og i det lille stedet Steni Vala finnes det et eget "sel-sykehus". Her tar de vare på foreldreløse selunger. Mange av selene blir visstnok drept av fiskere som vil ha maten "sin" i fred. Det ligger også en liten øy utenfor Alonissos med et gammelt kloster som er godt bevart. Her kan man f.eks. se en eldgammel olivenpresse, og på bakken inne der pressa står ligger det millionvis av knuste olivensteiner. Man kan også se et gammelt spisskammers der maten ble oppbevart i leirkrukker som var gravd ned i bakken. Øya tilhørte en gang munke-staten Athos nord i Hellas. I Athos har ingen av hunkjønn adgang. Dette gjelder, eller gjaldt ihvertfall, også dyr. For å få "slekta til å gå videre" må også geiter og andre husdyr benytte hunner, så husdyrene sine hadde munkene på denne øya. På turistkontoret nede på havna i Patitiri kan man ofte melde seg på utflukter som går både til den fredede marineparken, klosteret og gjerne en badevik eller to på veien. Vi var på en slik tur med en gresk marinbiolog som guide, og kommer man over det samme anbefales det på det varmeste å melde seg på.

Det er ikke store plassen fergene har å snu på inne på havna i Patitiri, mellom moloen på venstre side og odden på høyre er det tilsynelatende bare såvidt klaring når de store båtene går inn og ut. Hadde vi vært kaptein på en av disse båtene hadde vi tatt en god støyt ouzo før vi våget å gå inn her. Men mer enn en gang har vi blitt imponert over greske kapteiners evne til å finmanøvrere, så kanskje det er nettopp ouzo og en god porsjon flaks det er snakk om?

Fra vår balkong hadde vi i 1995 full oversikt over hva som foregikk på kaia. Men når fergene ligger inne over natten har de ofte motorene igang. Finner man et hotell på baksiden av skrenten til venstre for dette bildet, eller langt oppe i byen er dette å foretrekke hvis man vil ha et vindu eller balkongdøren oppe om natten