Forberedelsene mm.     Flere bilder fra vår store dag

Den store dagen

Den 15. september startet tidlig, da vielsen skulle foregå allerede klokken 10:30. Vi var på plass i restauranten da frokosten startet klokken 8:00, heiv i oss et par brødskiver og spurtet tilbake til rommet for å dusje og begynne "dollingen". Det var nok litt tidlig å trekke i galla for de uinnvidde, da mamma/svigermor Kari tok seg en tur ut på balkongen i lang kjole klokken 9 var det et par som satt og koste seg med en "morgenpils" (antagelig ikke den første) som rygget forskrekket inn på rommet sitt! Vi hadde bestilt hester og vogner til å frakte oss til rådhuset, egentlig skulle det være 3 stykker, men den 3. hesten hadde dødd like i forveien(!) stakkar, så det ble bare 2.

Strømper måtte til selv på en varm gresk septemberdag

Vi følte oss riktig så "kongelige" der vi ankom med hest og vogn.

I kjent gresk stil var det selvsagt bare den ene ekvipasjen som var ute i tide, dvs. til kl 10:00. Men like før hotellets resepsjonssjef, som hadde ordnet dette, holdt på å få hjerteatakk dukket heldigvis den andre opp også. De som ikke fikk plass i vognene skulle kjøres av nevnte resepsjonssjef i hotellets minibuss. Vi kom omsider avgårde, i luntetrav bar det mot rådhuset mens kusken som var ute i tide kjeftet og bar seg på den andre hele veien.  Turister som nøt en sen frokost og innfødt klappet og jublet oss bortover promenaden, men så møtte vi DEN STORE TRAFIKKORKEN. En turistbuss hadde av en eller annen grunn rotet seg ned på den smale promenaden, og biler som kom motsatt vei ville slett ikke rygge sånn uten videre. En greker i pickup hadde nok ikke brukt reversen sin særlig flittig før, han rygget og rattet, kjørte forover og rygget og rattet igjen, og hver gang havnet han med hjulene i fortauskanten. Det var omtrent da resepsjonssjefen visstnok holdt på å få sitt andre hjerteatakk for dagen.... Men turistbussen kom seg da vekk til slutt, og da var det slutt på luntetrav for gutta også. I fint driv bar det de siste metrene mot rådhuset, fotografen som ventet på oss der holdt på å bli kjørt ned i sin iver etter å fotografere - og hestene spurtet forbi rådhuset og mot enden av havna! Da vi omsider fikk stoppet dem og snudd viste det seg selvsagt at de var på vei til kirken med oss!

Bare litt forsinket, og likevel før vigselsmannen, ble vi geleidet opp på kontoret der vielsen skulle foregå. Viseorføreren holdt seremonien på gresk, mens en av hans unge vakre sekretærer oversatte til engelsk. En morsom vri i forhold til de norske vielsesritualene forresten: I Norge får man først en rekke formaninger om hva ekteskapet innebærer osv. før man blir spurt om man vil ha hverandre. Men her var det rett på sak, og SÅ kom alle formaningene om å elske å ære hverandre i gode og onde dager, få en haug av unger som skulle oppdras til gode og nyttige samfunnsborgere osv. Ingen angrefrist der i gården nei!

Det er sannelig min hatt ikke bare lett å tre på hverandre nye ringer i 30 graders varme når svetten siler og det føles som om man har 5 knakkpølser på hver hånd. Men på kom de da til slutt!

Etter at ritualet var ferdig skulle det skrives (og skrives og skrives) under i store protokoller, og selvfølgelig fotograferes.

Først ut var selvsagt(?) brudgommen....

....så hans nyblivne kone.....

....deretter brudgommens forlover.....

....og til slutt fikk brudens forlover lov å skrive under også.

Vigselsmann, brudepar og forlovere etter at "det" var gjort.

Men det var jo ikke slutt med det selvsagt, deretter skulle det jo fotografers "på ordentlig". Etter noen bilder av hele gjengen, brudepar og forlovere, brudepar og  forlovere og fotograf(!) ble alle gjestene plassert på en kafe med beskjed om å få seg noe kaldt å drikke. Brudeparet derimot ble tatt med på tidenes klatretur (Skopelos by er bratt!) for å ta bilder.

Hele gjengen fra Norge

Til tross for at Siv her inspiserer ringene nøye...

...føler ikke brudgommen seg helt vel med dette og må "sjekke" at ringen er ekte

Vi er vel et av ganske få brudepar som kommer hjem med bilde av oss selv og fotografen - tatt med fotografens kamera av en av gjestene!

Så forlot vi de andre og ble med fotografen på klatretur.

Noen av bildene som ble tatt "oppe i lia" kan du se her

Etter fotograferingen var det blitt så varmt at det igrunnen bare var å komme seg ut av festklærne. Vi ruslet tilbake til hotellet, og fant en flott pyntet rom, betjeningen hadde plukket blomster og strødd blader på sengen, og det vanket frukt og vin. Vi begynte imidlertid å bli klare for lunsj, så etter å ha hoppet i shortsen var det tid for en laaaaang lunsj.

Rommet var pyntet etter alle kunstens regler da vi kom tilbake etter vielsen.

Det ble lunsj i shorts og T-skjorte. Her har vi vært gift et par timers tid og ser fremdeles fornøyde ut.

Den ble så lang at det nesten ble middag igjen før vi var tilbake på hotellet. Men vi fikk da en kort siesta, så var det på med finstasen igjen og ut og spise middag. Den foregikk på "To Gefyraki" ("The Owl"), der spiste vi stedets spesialitet, Stamnato. Nam nam! Etterpå ble det litt kaffe og avec men da var ihvertfall brudeparet klare for loppekkassa, og de andre gjestene tuslet faktisk hjem de også, sånn ca. midnattstider var det vel blitt. Vi har hørt det før og kan nå bekrefte at bryllupsnatten er veldig oppskrytt - men vi sov veldig godt!

Vi er klare til middag

Her serveres stamnato. Ingen grunn til å se skeptisk ut, for det var nam-nam!

Da buketten skulle kastes havnet den "tilfeldigvis" hos Liv Inger. Storebror ser ut til å være svært fornøyd med det!

  Sist oppdatert: 12.11.2000