| HEF`s uttalelse til departementet om medlemsregisteret:
Høring om forskrift for Den
norske kirkes medlemsregister
Vi viser til Deres høringsbrev av 01.12.99 med utkast til forskrifter for
Den norske kirkes medlemsregister. Human-Etisk Forbund (HEF) har følgende
kommentarer:
1. Forskriftens § 1 sier at det skal "… føres register over
personer som i samsvar med kirkeloven § 3 er medlem av, eller anses å høre
inn under Den norske kirke, ….". Forskriftens § 10 sier at
"den registeransvarlige er ansvarlig for at det iverksettes tiltak for
nødvendig datakvalitet, …". Videre sies det i § 11 at "Kirkemøtet
fastsetter utfyllende retningslinjer som skal sikre nødvendig datakvalitet
….".
Når det er åpenbart at registeret slik det nå foreligger, inneholder
store feil, er det etter vår oppfatning ikke forsvarlig å overlate ansvaret
for datakvaliteten til registeransvarlig instans (Kirkemøtet i følge § 4).
Kirkerådet har etter det vi erfarer selv påpekt overfor departementet at
datakvaliteten ikke er tilfredsstillende. Departement og Storting har til
tross for dette nektet å sette i verk adekvate tiltak for å sikre en
tilfredsstillende kvalitet. Den dårlige kvaliteten skyldes bl.a. at en har
valgt å opprette registeret med utgangspunkt i folkeregisterets opplysninger,
noe som med nødvendighet medfører at alle udøpte i utgangspunktet står
oppført i registeret som medlemmer av Den norske kirke.
Det er uforståelig at departementet på denne bakgrunn går inn for å
overføre ansvaret for datakvaliteten til Kirkemøtet, når en selv ikke har vært
villig til å sikre akseptabel datakvalitet i den perioden registeret ble
opprettet.
2. Forskriftene inneholder flere bestemmelser om bruken av registerets
opplysninger (§§ 5, 6 og 7). Her finner vi ingenting om bruk av data fra
registeret knyttet til beregninger av og kontroll med krav om tilskudd til
andre tros- og livssynssamfunn. Vi gjør oppmerksom på at enkelte kommuner
allerede i dag foretar kontroll av slike krav mot Den norske kirkes
medlemsregister.
Hvis det er et formål med medlemsregisteret for Den norske kirke å gi
grunnlag for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, bør
dette gå fram av forskriftene!
Hvis det også er meningen at opplysninger om enkeltmedlemmer skal kunne
brukes til kontroll av andre tros- og livssynssamfunns medlemslister når
disse krever lovfestet tilskudd, må dette etter vår mening hjemles i
forskriftene. Hvis dette ikke gjøres, må slik kontroll kunne betraktes som
urettmessig.
Vi vil i i denne sammenhengen også understreke at hvis departementet mener
Den norske kirkes medlemsregister skal kunne brukes som grunnlag for beregning
av tilskuddssatser for andre tros- og livssynssamfunn og/eller skal brukes til
kontroll av andres organisasjoners medlemslister, er det helt påkrevd at det
først gjennomføres tiltak for å bedre datakvaliteten i registeret. Vi vet
at det ikke bare står svært mange udøpte oppført i registeret som
medlemmer av Den norske kirke, men i tillegg står svært mange utmeldte
oppført som medlemmer. Disse feilene gjør pr. i dag Den norske kirkes
medlemsregister lite brukbart som grunnlag for tilskuddsberegning og helt
ubrukelig som grunnlag for kontroll av andre organisasjoners medlemslister/tilskuddskrav.
3. Det synes for utenforstående nærmest kuriøst at en på den ene siden
skal gi betryggende personvern ved at opplysninger om hvem som står i
registeret bare skal gjøres tilgjengelig for den som er registrert eller som
saken ellers direkte gjelder (§ 7), når de samme opplysningene med jevne
mellomrom skal legges ut til offentlig gjennomgang (Den norske kirkes
valgmanntall). Hvis disse opplysningene først gjøres tilgjengelige som
valgmanntall, ser vi ikke noen spesiell grunn til at de ellers skal holdes
skjult for offentligheten.
4. Vi registrerer at utkast til forskrifter legger opp til at
medlemsregisteret for Den norske kirke jevnlig skal ajourholdes "… på
grunnlag av opplysninger fra …. Det sentrale folkeregister, ….".
Vi er usikre på om det foreligger hjemmel for å "vaske"
opplysninger i Den norske kirkes medlemsregister mot folkeregisterets
opplysninger.
Hvis slik hjemmel faktisk foreligger, vil vi påpeke at en slik praksis
legger opp til en svært urettferdig forskjellsbehandling mellom Den norske
kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Denne urettferdigheten innebærer også
en stor grad av økonomisk diskriminering. Tilskuddsberettigede organisasjoner
mister i dag betydelige beløp i tilskudd fra kommunene, fordi medlemmene
glemmer eller er sene med å melde fra om flytting til sine organisasjoner.
Kommuner som kontrollerer organisasjonenes medlemslister mot folkeregisterets
opplysninger, reduserer organisasjonenes tilskudd når de finner at medlemmer
som står i organisasjonenes medlemslister, ikke har folkeregisterført
adresse der.
En løsning for organisasjonene er å "vaske" sine medlemslister
mot folkeregisterets opplysninger. Dette er imidlertid svært dyrt. Det
oppleves som en klar diskriminering å enten miste betydelige tilskuddsbeløp
eller måtte betale dyrt for å korrigere medlemsopplysninger, hvis Den norske
kirke skal ha gratis adgang til de samme opplysningene.
|