Norske menneskerettighetsforkjempere har presset på flere regjeringer for å få inkorporert menneskerettighetene i norsk lov. I utgangspunktet har regjeringene vært interessert, men ett eller annet sted på veien har det stoppet opp. Spørsmålet er aldri blitt fremmet for Stortinget. Ifølge Nils Butenschøn, direktør for Institutt for Menneskerettigheter, er Utenriksdepartementet interessert i å få konvensjonene tilpasset norsk lovgivning, men Justisdepartementet holder igjen. Forslag til inkorporering, som ble fremmet av Møse-utvalget i 1993 (NOU 1993:18), er 
fortsatt til behandling i Justisdepartementet. 

Slapp norsk holdning 

Gro Hillestad Thune skriver i Dagbladet, 7.april i år, at hun i sitt arbeide i Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg ofte blir konfrontert med denne slappe norske 
holdningen, og at hun blir svar skyldig. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor Norge som ett av få vestlige land ikke skal inkorporere konvensjonene i norsk lov, skriver hun. Hun påpeker at det norske Storting gjennom selve ratifiseringen av Menneskerettighetskonvensjonene i realiteten har bestemt at de skal være forpliktende fornorske myndigheter. Argumentet mot 
tilpasning er at norsk lov allerede er i godt samsvar med menneskerettighetene. Her står vi i så fall overfor et problem når vi skal argumentere overfor land som bryter menneskerettighetene. Hvordan kan vi tvinge andre til å endre sin lovgivning, når ikke vi selv er villige til det? 

Norske rettighetsbrudd 

De fleste av oss har vel den oppfatningen at Norge ikke er et land som bryter menneskerettighetene. I forhold til de store "forbryterne" er vi da også ganske beskjedne. Til tross for dette har vi bl.a. vært omtalt i Amnesty Internationals rapporter for vår behandling av militærnektere. Og direktøren for Institutt for menneskerettigheter, Nils Butenschøn, nevner fire områder hvor Norge i dag er på gyngende grunn i forhold til de internasjonale rettighetene: 

1. Norsk praksis ved varetektsfengsling er 
problematisk i forhold til 
menneskerettighetene. 

2. En ny lov som tillater bruk av tvang mot 
psykisk utviklingshemmede er på trappene. 
Pårørende og pleiere forsvarer den, men 
ifølge menneskerettighetene er den ikke 
akseptabel. 

3. Det nye religionsfaget i skolen, som 
favoriserer kristendomskunnskap, er ikke i 
tråd med retten til religionsfrihet. 

4. Butenschøn stiller også spørsmålstegn ved 
om urbefolkningenes og andre minoriteters 
rettigheter ivaretas gjennom det demokratiske 
flertallsprinsipp. Deres syn vil alltid være i 
mindretall. 

Kritikkverdige forhold 

I tillegg begår enkeltmennesker og bedrifter i Norge brudd på menneskerettighetene. Vi vet at jenter blir hentet fra Øst-Europa og Asia til slavelignende forhold som hushjelper eller prostituerte i Norge. Arrangerte ekteskap uten samtykke fra de det gjelder forekommer også. 
I artikkel 16 står det at ekteskap bare må inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. 

For ikke så lenge siden ble det kjent at ansatte i Norsk Folkehjelp ble pålagt å organisere seg i LO. Dette forekommer også i andre LO-tilknyttede bedrifter. I Artikkel 20 står det at ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. 

Videre aktualiseres menneskerettighets-spørsmålet hver gang en asylsøker blir fengslet eller sendt ut av landet. I artikkel 9 står det at ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning, og artikkel 14 omfatter retten til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. 

Av Ingeborg Grimsmo, FN-sambandet