Startside    Namnefest    Konfirmasjon    Gravferd    Lenker   Styre   Innmelding Ta kontakt 
 
Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands   
ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto.   

Erklæringens offisielle tekst foreligger på FNs seks arbeidsspråk: arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk. En lang rekkeav FNs medlemsstater har fulgt Generalforsamlingens oppfordring og oversatt Erklæringen til de nasjonale språk. Denne oversettelsen til norsk er utarbeidet i Utenriksdepartementet. 

Umiddelbart etter denne historiske begivenhet henstilte Generalforsamlingen til alle medlemsstater å bekjentgjøre Erklæringens tekst og "sørge for at den blir distribuert, framvist, lest og forklart spesielt i skoler og andre læreinstitusjoner, 
 uten hensyn tilde forskjellige lands eller områders politiske status". 

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE   

INNLEDNING   

Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål, 

- da er det nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene, 

- da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet, 

- da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,

- da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse, 

kunngjør GENERALFORSAMLINGEN nå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERET -som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.  

Artikkel 1. 
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd 
og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og 
bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. 

Artikkel 2. 
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er 
nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av 
rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, 
nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet 
forhold.Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den 
politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land 
eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står 
under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset 
suverenitet. 

Artikkel 3. 
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. 

Artikkel 4. 
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og 
slavehandel i alle former er forbudt. 

Artikkel 5. 
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig 
eller nedverdigende behandling eller straff. 

Artikkel 6. 
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som 
rettssubjekt. 

Artikkel 7. 
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til 
samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse 
mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver 
oppfordring til slik diskriminering. 

Artikkel 8. 
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente 
nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende 
rettigheter han er gitt i forfatning eller lov. 

Artikkel 9. 
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller 
landsforvisning. 

Artikkel 10. 
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak 
rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol 
når hans rettigheter og plikter skal fastsettes,og når en straffeanklage 
mot ham skal avgjøres. 

Artikkel 11. 
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli 
ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, 
hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, 
at han er skyldig etter loven. 
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til 
nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble 
begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den 
som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble 
begått. 

Artikkel 12. 
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, 
familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og 
anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding 
eller slike angrep. 

Artikkel 13. 
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted 
innenfor en stats grenser. 
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt 
eget og til å vende tilbake til sitt land. 

Artikkel 14. 
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot 
forfølgelse. 
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt 
grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De 
Forente Nasjoners formål og prinsipper. 

Artikkel 15. 
1. Enhver har rett til et statsborgerskap. 
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten 
til å forandre det. 

Artikkel 16. 
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten 
noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har 
krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under 
ekteskapet og ved dets oppløsning. 
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de 
vordende ektefeller. 
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og 
har krav på samfunnets og statens beskyttelse. 

Artikkel 17. 
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre. 
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom. 

Artikkel 18. 
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. 
Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til 
enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi 
uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, 
tilbedelse og ritualer. 

Artikkel 19. 
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett 
omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, 
motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert 
meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. 

Artikkel 20. 
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. 
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. 

Artikkel 21. 
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom 
fritt valgte representanter. 
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land. 
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne 
vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med 
allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller 
likeverdig fri stemmemåte. 

Artikkel 22. 
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial 
trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle 
goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av 
hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og 
internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon 
og ressurser. 

Artikkel 23. 
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og 
gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet. 
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid. 
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som 
sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som 
om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse. 
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte 
sine interesser. 

Artikkel 24. 
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig 
begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn. 

Artikkel 25. 
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og 
hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og 
helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle 
av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller 
annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er 
herre over. 
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal 
ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor 
ekteskap. 

Artikkel 26. 
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i 
det minste på de elementære og grunnleggende trinn. 
Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til 
yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere 
undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner. 
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige 
personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de 
grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og 
vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper 
og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred. 
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning 
deres barn skal få. 

Artikkel 27. 
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte 
kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder. 
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle 
interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller 
kunstnerisk verk som han har skapt. 

Artikkel 28. 
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som 
fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i 
denne erklæring. 

Artikkel 29. 
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og 
fulle utvikling av hans personlighet mulig. 
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare 
være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende 
med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt 
for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den 
offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn 
med rette stiller. 
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med 
De Forente Nasjoners formål og prinsipper. 

Artikkel 30. 
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen 
stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta 
noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og 
friheter som er nevnt i Erklæringen. 

Ved henvendelse til FNs nordiskeinformasjonskontor i København kan du få gratis eksemplarer avErklæringen på FNs offisielle språk, de øvrige nordiske språk og et begrenset antall andre språk. 

DE FORENTE NASJONERS INFORMASJONSKONTOR FOR    
DE NORDISKE LAND    

Midtermolen 3. DK-2100 København Ø    
Tlf.: 00 45 35 46 73 00 - Fax: 00 45 35 46 73 01