Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands
ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto.
Erklæringens offisielle tekst foreligger på FNs seks
arbeidsspråk: arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk. En lang rekkeav FNs medlemsstater har fulgt Generalforsamlingens oppfordring og oversatt Erklæringen til de nasjonale språk. Denne oversettelsen
til norsk er utarbeidet i Utenriksdepartementet.
Umiddelbart etter denne historiske begivenhet henstilte Generalforsamlingen
til alle medlemsstater å bekjentgjøre Erklæringens
tekst og "sørge for at den blir distribuert, framvist, lest og forklart spesielt i skoler og
andre læreinstitusjoner,
uten hensyn tilde forskjellige lands eller områders
politiske status".
VERDENSERKLÆRINGEN
OM MENNESKERETTIGHETENE
INNLEDNING
Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter
for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
og fred i verden, da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene
har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet,
og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet
og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste
mål,
- da er det nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene
ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni
og undertrykkelse, da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
- da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på
grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett
for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre
levevilkår under større Frihet,
- da medlemsstatene har forpliktet
seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
- da en allmenn forståelse
av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre
denne forpliktelse,
kunngjør GENERALFORSAMLINGEN nå denne VERDENSERKLÆRING
OM MENNESKERET -som et felles mål for alle folk og alle
nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring
stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme
respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak
å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant
folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under
deres overhøyhet.
Artikkel
1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd
og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og
bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel
2.
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er
nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på
grunn av
rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen
oppfatning,
nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet
forhold.Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn
av den
politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land
eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig,
står
under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har
begrenset
suverenitet.
Artikkel
3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Artikkel
4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og
slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel
5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel
6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som
rettssubjekt.
Artikkel
7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til
samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse
mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver
oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel
8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente
nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende
rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel
9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller
landsforvisning.
Artikkel
10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak
rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol
når hans rettigheter og plikter skal fastsettes,og når en straffeanklage
mot ham skal avgjøres.
Artikkel
11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å
bli
ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling,
hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar,
at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i
henhold til
nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den
ble
begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff
enn den
som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble
begått.
Artikkel
12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv,
familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og
anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding
eller slike angrep.
Artikkel
13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge
oppholdssted
innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet
sitt
eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel
14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl
mot
forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som
har reelt
grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De
Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel
15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller
nektes retten
til å forandre det.
Artikkel
16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie
uten
noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har
krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under
ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av
de
vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og
har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel
17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel
18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet
til
enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å
gi
uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse,
tilbedelse og ritualer.
Artikkel
19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett
omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å
søke,
motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert
meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel
20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og
organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel
21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller
gjennom
fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne
vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med
allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller
likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel
22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial
trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle
goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling
av
hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og
internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon
og ressurser.
Artikkel
23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige
og
gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som
sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og
som
om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for
å beskytte
sine interesser.
Artikkel
24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig
begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel
25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og
hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær,
bolig og
helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet
i tilfelle
av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom
eller
annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke
er
herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn
skal
ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor
ekteskap.
Artikkel
26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis,
i
det minste på de elementære og grunnleggende trinn.
Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha
adgang til
yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere
undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige
personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de
grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og
vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper
og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde
fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning
deres barn skal få.
Artikkel
27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv,
til å nyte
kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens
goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle
interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært
eller
kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel
28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som
fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt
i
denne erklæring.
Artikkel
29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie
og
fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare
være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende
med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse
av og respekt
for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den
offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn
med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves
i strid med
De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel
30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen
stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller
foreta
noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de
rettigheter og
friheter som er nevnt i Erklæringen.
Ved henvendelse til FNs nordiskeinformasjonskontor
i København kan du få gratis eksemplarer avErklæringen på FNs offisielle
språk, de øvrige nordiske språk og et begrenset antall andre språk.
DE FORENTE NASJONERS INFORMASJONSKONTOR FOR
DE NORDISKE LAND
Midtermolen 3. DK-2100 København Ø
Tlf.: 00 45 35 46 73 00 - Fax: 00 45 35 46 73 01 |