1 REGLER OM FREMGANGSMÅTE M.V. 

Human-Etisk Forbund har utarbeidet et eget skjema for utmelding av statskirken. Dette er laget i samsvar med bestemmelser gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet, og det anbefales å bruke dette skjemaet ved utmelding. Hvis man ikke bruker skjemaet, kan man sende et brev til prestekontoret der man bor og gi følgende opplysninger i forbindelse med utmeldingen: 
 
        1.Fullt navn (med ev. mellomnavn) 
        2.Nåværende bopel 
        3.Fødselsdag og fødested 
        4.Dåpsdato og dåpssted 
        5.Evt. barn under 15 år som utmeldingen skal ha virkning for. 
        6.Vedlegg dåpsattest. Opplysningene ovenfor under 1-5 er alt som kreves. 

Presten plikter når slik melding er mottatt å sende attest for utmeldingen. I mange tilfelle krever presten ytterligere opplysninger (f.eks. om hvilket trossamfunn man vil gå over til) eller ber om personlig fremmøte og redegjørelse for de motivene man har. Det har også hendt at presten har henvendt seg til foreldrene til unge som er mellom 15 og 18 år. Slikt må anses som ulovlig saksbehandling, og Human-Etisk Forbund er interessert i å bli gjort oppmerksom på slike episoder. 

Aldersgrense, familieforhold m.v. 
Den som har fylt 15 år kan fritt melde seg ut av og inn i statskirken og andre livssynsorganisasjoner. Den ene ektefelles utmelding har ingen virkning for den annens medlemskap, og foreldres inn-og utmelding har ikke virkning for barn, hvis ikke foreldrene sammen (eller den som evt. har foreldreansvaret alene) gir erklæring om utmelding av barnet. Om barnet har fylt 12 år, skal barnets mening høres før melding sendes. 
 Bare barn som døpes blir medlem av kirken. Udøpte barn har status som "hørende under Den norske kirke" dersom en eller begge foreldre er medlem av statskirken, men dette opphører nar man er fylt 18 år uten å være døpt eller foreldrene har gitt annen beskjed til soknepresten. 

2 KONSEKVENSER 

 Kirkeskatt 
 Fra 1982 har Human-Etisk Forbund fått lovfestet rett til tilskudd fra stat og kommune, med et beløp pr. medlem som tilsvarer kostnadene til statskirken pr. borger. Ingen kan få sin "kirkeskatt" tilbakebetalt til seg selv, men ved å melde seg inn i Human- Etisk Forbund får altså forbundet tilført disse midler (150 - 200 kroner pr. medlem). Dette tilskuddet gis også for medlemmenes barn under 15 år. Ordningen gjelder bare for human-etikere som er utmeldt av statskirken. 

Lovregler om dåp, konfirmasjon m.v. 
Tidligere var det straffbart å ikke døpe barn, ikke konfirmere seg og ikke gå til nattverd minst en gang i året. Selv om disse lovene tildels fortsatt ikke er formelt opphevet, regnes de ikke som gjeldende rettsplikter. Straffesak for unnlatt dåp ble f.eks. siste gang  reist i 1898. 

Begravelse 
Gravferd uten prest (borgerlig gravferd) er åpen for alle (fra 1970 også for medlemmer av statskirken). Det vi vanligvis kaller "kirkegårder" er offentlige gravplasser. Gravlundene eies av kommunene, som også betaler for driften, og de er åpne for alle, uavhengig av livssyn. Det samme gjelder for gravkapellene og krematoriene. Begravelsesbyråene bistår med å legge opp en seremoni uten prest. Minnetale vil det være naturlig at en nær venn eller slektning av avdøde holder. Human-Etisk Forbund har også vanligvis kunnet finne en til å holde talen når det har vært ønsket. 

Vigsel 
Borgerlig vigsel ble innført i 1895, og den er fra 1918 åpen for alle, også for dem som står i statskirken. En prest kan nekte å vie dersom en av brudefolkene ikke tilhører statskirken eller hvis ingen av dem tilhører prestens menighet. Når det strider mot prestens samvittighet, er han/hun ikke pliktig til å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt fra ektefelle som ennå er i live. 

Skole 
 I grunnskolen kan eleven fritas for undervisning i kristendomskunnskap dersom en av foreldrene ikke er medlem av statskirken. Skolen skal etter lovforskriftene "så langt råd er" gi slike elever tilbud om annen religions- eller livssynsundervisning (livssynskunnskap). Elevene har rett til å delta i kristendomstimene selv om foreldrene er utmeldt av statskirken. I videregående skole kan elever som tilhører ikke-kristne, men religiøse samfunn fritas for religion. Elever som ikke tilhører noen form for religiøse livssynssamfunn, har ikke slik fritaksrett. Faget religion forutsettes å være orienterende (ikke konfesjonelt). I  lærerhøgskolene ble det fra 1.1.1974 innført adgang til å velge bort kristendomsfaget. Da denne adgang etterhvert ble benyttet  av 60 % av elevene, ble den opphevet. Faget ble gjort tvungent under navnet "Kristendom med livssynssorientering". 

Lærere 
Det kreves ikke lenger statskirkemedlemskap for å undervise i kristendomskunnskap, men undervisningens innhold skal være i samsvar med den evangelisk/lutherske lære. 

Sosial- og helsesektoren 
Kristne organisasjoner har i de senere år engasjert seg stadig sterkere i drift av barnehager, eldrehjem, sykehjem og sykehus m.v. og i skoler til utdannelse av personell for slik tjeneste. De har i denne forbindelse ønsket å stille krav om kristent livssyn til folk  som skal opptas eller ansettes, for å kunne drive institusjonene (selv om de i alt vesentlig finansieres av offentlige skattemidler) "i samsvar med organisasjonens egenartet". Etter §55 a) i arbeidsmiljøloven kan det ved ansettelsen ikke spørres om søkerens  livssyn (om deres "syn på kulturelle og politiske spørsmål"). Unntak gjaldt hvor dette var begrunnet i stillingens karakter. Etter lovendring i 1980 gjelder unntaket hvor "virksomheten har som sitt uttrykte formål å fremme bestemt politisk eller kulturelt syn og slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter". 

Embeter i staten 
Personer utenfor statskirken har adgang til alle embeder i staten, bortsett fra stilling som prestelærer ved de teologiske fakulteter. Minst halvparten av statsrådene rnå være medlemmer av statskirken. 

Ytterligere opplysninger 
Om det ønskes, kan Human-Etisk Forbund bistå med svar på ytterligere spørsmål, henvisninger til lovbestemmelser m.v. 
Forbundet er også interessert i å bli orientert om problemer som oppstår og erfaringer som gjøres ved utmelding av statskirken. 

3. OM MEDLEMSKAP I DEN NORSKE KIRKE (statskirken) 

 Forbundet får ganske ofte spørsmål om medlemskap og tilhørighet i statskirken, og vi har derfor funnet det hensiktsmessig å lage en avskrift av den lovbestemmelse som omhandler dette. De gjeldende bestemmelser er vedtatt ved Lov av 13. juni 1969 nr. 23,  men de er å finne i Lov om Den norske Kirkes ordning av 29. april 1953 nr.1, hvor lovendringene er innarbeidet i lovens §2. 

     LOV OM DEN NORSKE KIRKES ORDNING, §2* 

1.Bare person som er bosatt i riket og norsk statsborger bosatt i utlandet kan være medlem av Den norske kirke. 
2.Barn anses fra fødselen å høre inn under Den norske kirke såfremt foreldrene er gift og en av dem er medlem av den. Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke, kan de melde fra til kirkebokføreren at barnet ikke skal anses å høre inn under denne. 
3.Er foreldrene ikke gift når barnet blir født, anses barnet fra fødselen å høre inn under Den norske kirke såfremt moren er medlem av den. Får faren foreldreansvaret alene eller sammen med moren før barnet fyller 15 år, og han er medlem av Den norske kirke, anses barnet å høre inn under denne hvis det ikke fra før tilhører et annet trossamfunn. 
4.Blir foreldre som har foreldreansvaret sammen, begge medlemmer av Den norske kirke, skal også deres barn under 15 år anses å høre inn under denne. Tilsvarende gjelder dersom en far eller mor som har foreldreansvaret alene, blir medlem av  Den norske kirke. 
5.Barn av foreldre som ikke er medlemmer av Den norske kirke, anses å høre inn under denne såfremt foreldrene melder fra om det til kirkebokføreren. 
6.Melding etter nr. 2 og 3 gis av foreldrene i fellesskap etter at barnet er født. Har en av foreldrene foreldreansvaret alene, gis meldingen av denne. Har ingen foreldreansvaret, kan melding gis av vergen. 
7.Retten for foreldre eller verge til å gi melding etter nr. 2 og 3 vedvarer til barnet fyller 15 år. Har barnet fylt 12 år, skal dets mening høres når det er anledning til det. 
8.Barn som etter bestemmelsene i nr. 2 og 3 anses å høre inn under Den norske kirke, blir medlem av denne når det er døpt. Når barnet har fyllt 18 år uten å være døpt, anses det ikke lenger å høre inn under Den norske kirke. 
9.Den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av Den norske kirke. 
10.Ingen kan bli medlem av Den norske kirke så lenge han er medlem av et annet trossamfunn. Er han ikke tidligere døpt, må han la seg døpe etter Den norske kirkes ritual. 
11.Innmelding i og utmelding av Den norske kirke skjer ved personlig henvendelse til den kirkebokførende prest på bostedet. Utmelding kan også skje skriftlig. Er vedkommende bosatt i utlandet, rettes henvendelsen til den kirkebokfarende prest på  hans siste bosted her, eller såfremt han ikke har hatt bosted her, til den kirkebokfører som departementet** bestemmer. 
12.Melding etter nr. 2-4 skjer ved personlig eller skriftlig henvendelse til den kirkebokførende prest på barnets bosted. Er  barnet bosatt i utlandet, gjelder regelen i første ledd tredje punktum tilsvarende. 
13.Den som mottar henvendelse etter reglene foran, skal påse at lovens vilkar er til stede, foreta registrering i kirkeboken og gi attest om det som blir registrert. 
14.Kongen** kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved innmelding og utmelding og melding etter dette nummer, herunder om hvilke opplysninger som kan kreves. 
15.Vedkommende departement** avgjør i tvilstilfelle om en person skal anses som medlem av Den norske kirke.

                        ** Kirke utdannings- og forskningsdepartementel, jfr. res. 28. nov. 1969.