| Den 10. desember 1948 vedtok
og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling
Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto.
Umiddelbart etter denne historiske begivenhet henstilte Generalforsamlingen
til alle medlemsstater å bekjentgjøre Erklæringens tekst
og "sørge for at den blir distribuert, framvist, lest og forklart
spesielt i skoler og andre læreinstitusjoner, uten hensyn til de
forskjellige lands eller områders politiske status".
Erklæringens offisielle tekst foreligger
på FNs seks arbeidsspråk: arabisk, engelsk, fransk, kinesisk,
russisk og spansk. En lang rekkeav FNs medlemsstater har fulgt Generalforsamlingens
oppfordring og oversatt Erklæringen til de nasjonale språk.
Denne oversettelsen til norsk er utarbeidet i Utenriksdepartementet.
VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE
INNLEDNING
Da anerkjennelsen av menneskeverd og like
og umistelige rettigheterfor alle medlemmer av menneskeslekten er
grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelse
av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da
framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet
fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkeneshøyeste
mål,da det er nødvendig at menneskerettighetene blir
beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei
å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, da det
er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro
på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på
like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt
framskritt og bedre levevilkår under større Frihet, da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner
å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir
alminnelig respektert og overholdt, da en allmenn forståelse av disse
rettigheter og friheter er av den største betydning for å
virkeliggjøre denne forpliktelse, kunngjør GENERALFORSAMLINGENnå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERET-som
et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for athvert
individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene,
skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt
for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak
å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både
blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder
som står under deres overhøyhet.
Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er
nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på
grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen
oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold.Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn
av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig,
står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har
begrenset suverenitet.
Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver
oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente
nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling
eller landsforvisning.
Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol
når hans rettigheter og plikter skal fastsettes,og når en straffeanklage
mot ham skal avgjøres.
Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å
bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar,
at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i
henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den
ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff
enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie,
hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding
eller slike angrep.
Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge
oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet
sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl
mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som
har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De
Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller
nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie
uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har
krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av
de
vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet
til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å
gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse,
tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å
søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og
organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller
gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller
likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling
av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige
og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt
arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og
som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for
å beskytte sine interesser.
Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær,
bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet
i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom
eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke
er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn
skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis,
i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha
adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige
personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde
fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning
deres barn skal få.
Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv,
til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens
goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle
interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært
eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt
i denne erklæring.
Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie
og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse
av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves
i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller
foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de
rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
På henvendelse til FNs nordiskeinformasjonskontor i København kan du få gratis eksemplarer
avErklæringen på FNs offisielle språk, de øvrige
nordiske språk og etbegrenset antall andre språk.
DE FORENTE NASJONERS INFORMASJONSKONTOR FOR DE NORDISKE LAND
Midtermolen 3. DK-2100 København Ø
Tlf.: 00 45 35 46 73 00 - Fax: 00 45 35 46 73 01
|