Hvorfor ble vi født? Hva er meningen med livet? Hva skjer med oss etter døden? Er det mulig å skape en verden uten ondskap?

     Dette er noen av livets vanskelige spørsmål som ingen unngår. En del mennesker finner "sine" svar i en av religionene. Andre hevder at dette ikke er mulig. Noen av disse kaller seg humanetikere og er medlemmer av Human-Etisk Forbund.

INGEN HELLIGE BØKER ELLER DOGMER 

     Det humanetiske livssyn har ingen hellige bøker og ingen dogmer, påstander som ikke lar seg bevise. Religionene gir svar på spørsmål, en humanetiker finner det oftest riktigere å stille spørsmål. Det er noe befriende å ha rett til å stille spørsmål.

ET GLOBALT FELLESSKAP

     Humanetikk er en norsk betegnelse. Noen humanetikere foretrekker å kalle seg humanister for å vise at de er en del av et globalt fellesskap. Betegnelsen humanetikk
     peker på at våre holdninger til andre mennesker og vår måte å behandle dem står sentralt. Vi tror at etikk og gode gjerninger er fullt mulig uten en gud som bestemmer "reglene" og som straffer oss om vi bryter dem. Menneskene kan selv og i fellesskap med andre finne fram til gode verdier og en riktig måte å leve på.

     En humanetiker baserer seg helt og fullt på det liv vi lever her og nå og på forholdet til andre mennesker. Hovedvekten legges på de handlinger som gir de beste leveforholdene for oss selv og andre. Kampen for menneskeverd og menneskerettigheter blir derfor viktig.

ET VERDSLIG LIVSSYN

     Humanetikken er et verdslig livssyn. Det baserer seg på den kunnskap og innsikt vi mennesker skaffer oss, på vår evne til å forstå og evnen til følelsesmessig innlevelse. Det legges stor vekt på fornuften, men følelser og fantasi er også viktig.

HVA VIL HUMANETIKKEN?

     "Din tanke er fri." 

          Åndsfriheten, retten til å forske fritt, ha egne, selvstendige meninger og gi uttrykk for dem, er en av våre viktigste kampsaker.

     "Ansvar for verden." 

          Det humanistiske verdensforbund, som vi er medlem av, uttrykker i 10 punkter hva humanismen står for. Punkt 1 sier at humanismen er en moralsk overbevisning om at vi mennesker har ansvaret for livet på jorda.

     "Jeg vil bestemme selv." 

          Når andre mennesker bestemmer for deg, har du hverken frihet eller ansvar; derfor anser humanetikere prinsippet om selvbestemmelse som viktig. Dette betyr ikke at humanister mener de har rett til å gjøre hva de vil. I et samfunn må vi alle ta hensyn til hverandre, slik det kommer til uttrykk i viktige lover og regler.

     "Menneskerettighetene." 

          Forskjellige menneskerettighetserklæringer er blitt til i vår egen tid for å samle mennesker om felles oppgaver og felles verdier i det samfunn vi nå lever. Menneskerettighetene er en viktig del av humanismens etikk.

HUMANETIKKENS TRE BEIN

     Virkeligheten

          Det som finnes er virkelig, det eksisterer. Men finnes det noen "høyere makt" eller en styrende intelligens i universet? De som avviser at det finnes slike makter, kaller seg ateister. Andre sier at spørsmålet ikke lar seg besvare i dag og kaller seg derfor agnostikere, "en som ikke vet". En slik åpen, agnostisk holdning vil mange humanetikere ha også til andre av de "største" spøørsmål. Blant humanetikere er det både agnostikere og ateister.

     Mennesket

          Den greske oldtidsfilosofen Protagoras sa at "mennesket er alle tings målestokk". Den tyske filosofen Kant har sagt at mennesket må være vårt formål. Begge disse beskrivelsene hører med til det humanetiske livssyn. 

          Når mennesket er målestokk, er det vi selv og ikke guder som må avgjøre hva som er sant og rett. "Mennesket som formål" vil si at vi ikke kan reduseres til et middel for noen høyere eller viktigere hensikt.

     Etikken

          Den norske betegnelsen humanetikk har "etikk" med i selve navnet. Norske humanetikere legger særlig stor vekt på etikkens rolle. Tanken om gjensidighet står sentralt. "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv," skrev humanetikeren Arnulf Øverland. Det som er godt og ondt for meg, er vanligvis det samme også for andre. Et livssyn som setter mennesket i sentrum må alltid ha menneskets beste som siktemål.

VIKTIGE VERDIER

     Verdi-etikken legger vekt på de verdier vi legger til grunn for våre valg av handlinger. Vi trekker fram som viktige verdier som forbindes med menneskerettighetene eller de sivile frihetsverdiene:

• rettssikkerhet og respekt for enkeltmenneskets privatliv, rett til å bestemme over sitt eget liv respekten for liv og helse 
• respekten for folkestyret eller demokratiet at alle skal behandles likt uansett kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, religion og livssyn eller politisk oppfatning 
• En viktig side ved menneskerettighetene er synet på menneskeverdet. Man skal ikke vurdere verdiene av mennesket ut fra hvor nyttig det er for samfunnet eller ut fra hvor stor makt eller status det har. Alle er likeverdige.

        Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956 av Kristian Horn. Forbundet er med i en verdensorganisasjon for humanister, International Humanist and Ethical Union.