Skolens plan for tilpasset opplæring
Skoleåret 04/05

Opplæringslova sier dette om tilpasset opplæring:
§ 1-2 Formålet med undervisningen
- Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til hver enkelt elev

L-97 sier dette om tilpasset opplæring
-det lovfesta prinsippet om tilpassa undervisning skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Alle elevane, også de med særlige vansker eller særlige evner på ulike områder, må få møte utfordinger som svarer til forusetningene deres. Individuell tilpasning er nødvendig for at alle elevene skal få et likeverdig tilbud. Det krev at alle sidene ved opplæringa - lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremiddel- blir lagte til rette med tanke på de ulike forutsetningene elevene har

Skolens pedagogiske plattform sier dette om tilpasset opplæring:

Profilering
synlig arbeid med tilpasset opplæring

Læringsmiljøet
tilpasset opplæring for alle
differensierte arbeidsplaner
lesekurs og leselyst - prosjekt

Skolens kunnskapssyn
godt planlagt og tilrettelagt undervisning

Bakgrunn
Som del av arbeidet med å oppfylle kravet om tilpassa opplæring for alle, også de som har rett til spesialundervisning, har kommunen endret rutiner for tildeling av ressurser til skolene. Endringen skal styrke tilpassingen av undervisningen slik at flere elever kan få et tilfredstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Haukås skoles plan for tilpasset opplæring er en del av dette arbeidet.
Formåla med plana er blant annet å sikre at:

Så mange som mulig av elevene ved skolen skal få et tilfredstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet ved skolen.
Alle elevene skal gjennom hele skoletiden oppleve mestring
Alle eleven skal få tilrettelagt undervisningen slik at de har noe å bryne seg på og strekke seg etter

Rammevilkår
Minstetimetallet for Haukås skole er for skoleåret 04/05 360 uketimer fordelt på 16 grupper. 338 fra grunnressursen og 22 timer fra styrkingsressursen er brukt for å få dette til. Det er ekstra gruppe på 2. og 5. trinnet. 19 timer er brukt til videre å styrke klassene med fremmedspråklig bakgrunn.
Elevtallet er 252.
Vi har 45 timer som kan brukes til styrking, deling i fag og til å holde lesekurs. Timene blir brukt til å styrke lærertettheten i norsk, matematikk, engelsk, heimkunnskap og kunst og handverk. Noe assistentressurs blir brukt til å styrke voksentettheten i svømming. Dette er gjort uansett klassestørrelse.

Timer til norsk som andrespråk ( 29 t) og spesialundervisning kommer i tillegg.
Vi disponerer 167 assistenttimer. Mye av denne ressursen er brukt i småskolen for å ytterligere styrke voksentettheten, spesielt i 1.- og 2. klasse. Også elever med spesielle behov har assistenter.

Gruppestørrelsen varierer fra 9 til 19 med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 15,75 elever. I en del timer er grupper sammen.
Alle gruppene har eget baserom. Skolen er tradisjonelt bygd slik at alternative organiseringsformer hemmes av dette. Skolen er utnyttet maksimalt slik at gjennom skoledagen er de fleste rom brukte
Vi har for få grupperom som kan brukes til elever med spesielle behov eller til ytterligere gruppedeling.
Datarommet er svært dårlig ventilert og uten vindu.

Prioriteringer av ressurser
Skolen prioriterer skolens samla ressurser slik:1.klasse prioriteres med assistent ressurser. 2.og 5. klasse prioriteres med ekstra lærerresssurser.
Lesekursa er retta mot 5.-7. klasse.

Ressurspersoner
Skolen har ikke en person som er samlingsstyrer for spesialundervisning. Det er organisert en faggruppe med ansvar for spesialundervisningen. Det er satset på kursing i grunnleggende lese og skrivopplæringen.. Det er også vært noe rettledning fra Tøndergård på rettskrivingsdelen av norskfaget. Kollegiet er kurset ut fra dette.
Kurs i lese og skriveopplæringen er prioritert. 2 lærere er med i kommunens nettverk for sikring av kvaliteten på lese og skriveopplæringen
Lærebøker og utstyr
Vi har bra med hjelpemateriell av forskjellig slag som kan brukes til å tilpasse opplæringen for de fleste av våre elever.

Biblioteket
Elevbiblioteket er ikke godt utrustet, det er likevel jevnt kjøpt inn bøker, også lettlest bøker.

Leselystprogrammet.
Skolen har "Leselyst" programmet både på bokmål og nynorsk. Dette bruks av storskolen hvert år.
Det er også kjøpt inn programmet "Grip boka" som er en videreføring av "Leselyst". "Grip boka" er mest tenkt brukt i 7. klasse.
Det er også kjøpt inn en spesialpedagogisk versjon av " Leselyst"

Lærerkompetanse
Lærerne ved skolen har lang erfaring og flere har utdanning utover grunnutdanning.
Alle lærerne ved skolen har gått igjennom Internett basert kurs i tilpasset opplæring. ( Vår 01)

Lærersamarbeid
Ved skolen er det et tett lærersamarbeid med faste teammøter hver uke. Det samarbeides om arbeidsplaner og i å utnytte lærerkompetansen i ulik fag.

Arbeidsmåter

Begrepsundervisningsmodellen (BU-modellen).
Magne Nyborgs begrepsundervisningsmodell (BU-modellen, er en meget grundig og systematisk metode som lærer barna alt fra 6-årsalderen de grunnleggende begrepssystemer. Metoden brukes til å gi barna best mulige forutsetninger for videre læring, men den kan også brukes som tilpasset opplæring til større elever med lærevansker av ulik grad.

BU-modellen ble i sin tid utviklet av professor Magne Nyborg. Denne modellen går ut på å lære elevene allerede fra seksårsalderen de grunnleggende begrepssystemene.
Målet med denne undervisningen er å gi elevene et best mulig grunnlag for
all videre læring uavhengig av elevenes forutsetninger. Metoden er nyttig for alle elever.
Best er det om denne metoden blir benyttet på tidligst mulig stadium, allerede fra første klasse, slik at den virker forebyggende i den forstand at den styrker elevenes forutsetninger for å lære. Men også de som står i fare for å utvikle lærevansker eller allerede har utviklet lærevansker, har veldig god nytte av denne metoden.
Siden L-97-reformen ble innført har vi begynt med begrepsopplæring etter Nyborg-metoden i første klasse. Elevene jobber sammen i små grupper, gjerne på en 3-5 elever. De blir undervist i de grunnleggende begrepssystemene som omhandler farge, form, stilling, plass, retning, størrelse, antall, materiale og hva ting brukes til. Noen elever lærer ganske raskt disse begrepene, mens andre trenger gjentatte repetisjoner for å lære. Metoden følger alltid samme framgangsmåte og er meget grundig.

Skoledagen
Skoledagen er delt med en langøkt og resten timer på 45 minutt. 1.klasse har en annen dagsrytme.

Tema og prosjektarbeid
Tema og prosjektarbeid er et av satsingsområdene i L-97. Denne arbeidsforma er hovedarbeidsforma på småskolesteget der minst 60 % av undervisninga er organisert slik.

Uteskole
Drives i først og fremst i småskolen med faste utedager i 1.-2. -3. og 4. klasse.

Tradisjonell formidlingspedagogikk
Denne forma preger fremdeles skolen, spesielt på mellomtrinnet. En del av undervisninga, spesielt i kjernefaga er organisert slik. Denne delen er likevel mindre nå enn bare for få år siden.
På flere trinn arbeides det etter arbeidsplaner. Her varierer gruppene gjennom uka og elever arbeider etter individuelt oppsatte arbeidsplaner med flere nivå. Elevene kan velge ulike nivå i ulike fag.

Den grunnleggende lese og skriveopplæringen
Haukås skole har valgt analyse/ syntesemetoden som sin metode for den grunnleggende leseopplæringen. Denne preges av en grundig innlæring av lyder og den bokstav som hører med til denne lyden( analyse), og at de lærer å trekke sammen lydene til ord (syntese).
Leseopplegg etter denne metoden starter med fonetisk enkle ord. Dette virker inn på den rekkefølgen bokstavene presenters i. Det er enighet i kollegiet om at det er denne metoden som er vår. Likevel vil det være åpning for at det kan kombineres med andre metoder, spesielt i spesialundervisning eller som andre tilnærmingsmåter i tilpassingen av undervisningen.
Vi har hatt ulike ABC- verk, fra "Vormelands" Med A og B til "Alababa", Skjelfjords ABC og nå Sporstøls " Tubaluba".

Lesekurs
Noen av våre elever sliter med lese og skrivevansker og trenger hjelp for å komme seg over kneiker på dette området. De får i kurset mengdetrening på forskjellige områder i norskfaget.
Skolen har satt av 6 timer pr uke til intensivt kurs. Eleven blir plukket ut i samarbeid med kontaktlærerne.
Kurset har et fast program hver dag og hver uke. Foreldrene forplikter seg til å støtte eleven ekstra mye mens kurset går.
12 elever har dette tilbudet i år. ( Omlag 5 % av elevene)
Resten av ressursen kan gå til ekstraordinære tiltak mot enkeltelever med lese og skrivevansker.

Bruk av data
Skolen har datarom med 10 maskiner i nett.
Flere klasser har datamaskiner på rommet. ( 2 stk)
Programvaren varierer noe. Skriveprogram og Drillpro er på alle.

Vurdering

Kartleggingsprøver
Det blir arrangert nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet for 2. og 7. klasse. Disse er omfattende og skal etter hvert også brukes i evalueringen av undervisningen.
Carlstens lesetest i 3.-7. klasse er brukt en til to ganger i året. Dette gir lærere en pekepinn på om det er elever som trenger ekstra lesetrening. Også ved uttak til lesekurs og til spesialundervisning er Carsten nyttet.
Kartleggingsprøvene vil etter hvert bli brukt på flere klassetrinn, og det vil være en utfordring for skolen å systematisere prøvene slik at de kan brukes i arbeidet med å tilpasse undervisningen.
Fra våren 04 vil nasjonale prøver være sentrale i elevvurderingen.

Elevsamtaler
Kontaktlærer har to ganger i året en samtale med alle elevene i klassen. Her samtales det om trivsel, fag , lekser og arbeidsmåter. Samtalen holdes i forkant av foreldresamtalen og følges opp i denne etter avtale med eleven. Her legges det et grunnlag for tilpassingen til hver enkelt elev. Prøveresultat fra ulike tester bør legges fram for eleven/ foreldrene.

Foreldresamtaler
Kontaktlærer gjennomfører samtale med foreldre to ganger årlig. Det avtales satsingsområder og avtalene følges opp. Her kan man tilpasse mål og vurdering for hver enkelt elev.

Klassens plan for tilpasset opplæring.
Alle klassene utarbeide klassens plan for tilpasset opplæring. En foreløpig plan lages ferdig i januar og justeres i september.
Her synliggjøres hvordan lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremiddel blir tilpasset den enkelte.
I klassens plan vises hvordan en oppnår målet i pedagogisk plattform om differensierte arbeidsplaner/ ukeplaner.

Skolens strategi for å møte elever med lærevansker

Innleiing

Som del av arbeidet med å oppfylle kravet og tilpassa opplæring for alle, også de som har rett til spesialundervisning, har Fræna kommune utvikla rutiner og hjelpemiddel til hjelp for skolene. Det er utarbeidet en prosedyrehandbok som er et verktøy for kvalitetssikring av deler av arbeidet som blir gjort på skolene og i PP-tjenesta på dette området.
Formåla med permen kan listes opp slik:
· medvirke til å sikre en saksgang som er i samsvar med opplæringslov og forvaltningslov
· ha lik behandling fra skole til skole
· medvirke til å sikre elevene sine retter i forhold tilpassa opplæring og spesialundervisning

I prosedyrepermen finnes
Etablering og vidareføring av spesialpedagogiske tiltak
· Oversikt over saksgang
· Momentliste for enkel vurdering
· Momentliste for grundigare vurdering
· Oversikt over aktuelt kartleggingsmateriell
· Erklæringsdokument om klassen sin plan for tilpassa opplæring
· Skjema for tilvising til PPT
· Mal for sakkunnig vurdering (brukast av PPT)
· Skjema for samtykke om iversetjing av spesialundervisning
· Søknadsskjema om ressursar til spesialundervisning
· Søknadsskjema om ekstra grunnressurs
· Mal for enkeltvedtak om spesialundervisning

Individuell opplæringsplan
· Skjema for IOP (IOP skal utarbeidast elektronisk og lagrast på diskett)
· småskulesteget
· mellomsteget
· ungdomssteget
· Skjema for fag og emneplanar til innsetjing i IOP (sjå rettleiing)
· Rettleiing for utfylling av IOP
· Mal for halvårsrapport - haust
· Mal for halvårsrapport - vår

Overgangane barnehage - barneskule - ungdomsskule
· Rutiner for overgang barnehage - skule for barn med spesialpedagogisk hjelp
· Skjema for overføring av informasjon frå barnehage til skule
· Rutiner for overgang barneskule - ungdomsskule for barn med spesialundervisning
· Skjema for overføring av informasjon frå skule til skule