Haukås skole
Visjon:
Haukås skole er en skole for alle . Her skal vi lære og her skal vi trives.

Skolens plan mot mobbing.

Målsetting:

- Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing.
- Skolens rutiner skal søke å avdekke at mobbing foregår.
- Skolen skal følge opp både mobber og mobbeoffer. Det forutsettes at foreldrene deltar i et forpliktende samarbeid i arbeidet mot mobbing.
- Skolens rutiner skal sikre god dokumentasjon og godt samarbeid med foresatte.

Arbeidet mot mobbing- rutiner

- Skolen har en mobbeplan som følges.
- Skolen har en uke rundt uke 11 der en arbeider spesielt med mobbing.
- Det holdes foreldremøter der mobbing er et tema i denne uken.
- Foreldrene orienteres om mobbeplanen og gangen i arbeidet.
- Ellers arbeides det mot mobbing gjennom hele året.
- Mobbepermen brukes til ideer for arbeidet.
- Klassestyrer noterer alle tilfeller av mobbing og rapporterer til rektor.
- Klassestyrer har ansvaret i første fase, administrasjonen er til hjelp og legger til rette for arbeidet.
- Administrasjonen involveres etter skjønn.
- Administrasjonen lager lister for back-up for klassestyrer.

Skolens handlingsplan mot mobbing

1.Fakta om mobbing

Hva er mobbing?

" En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer." (Dan Olveus)
Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste former for mobbing.

Tilskuerne
Det er ofte tilskuere når mobbing skjer.
Tilskuerne tenderer til å misforstå hverandres holdninger til det som foregår. Den enkelte tilskuer tror ofte at de andre tilskuerne er mer positive til plagingen enn de i virkeligheten er. Slike falske normer hindrer tilskuerne i å støtte mobbeofferet og kan føre til at enkelte tilskuere går sammen med plagerne mot mobbeofferet. Plagerne og mobbeofferet misforstår tilskuernes holdninger på tilsvarende måte. Dette stimulerer plagerne ytterligere, og det øker belastningen på mobbeofferet. Dersom tilskuerne griper inn til støtte for mobbeofferet, er dette ofte effektivt for å stoppe mobbingen.

2. Problemløsning (når mobbing oppdages)

Vi vil rette arbeidet mot plagerne og offeret gjennom strukturerte samtaler. I tillegg er det viktig å arbeide med klassen som helhet. Den konkrete saken og omstendighetene rundt, vil være avgjørende for hvilken tilnærming som er mest hensiktsmessig. I svært mange saker vil det beste være først å gjennomføre arbeid mot offer og plagere, og deretter mot klassen som hel gruppe.
Det er i hovedsak læreren som gjennomfører samtaleopplegget med partene.

Samtalene struktureres i denne rekkefølgen:
- samtale med mobbeofferet
- samtale med plagerne hver for seg
- samtale med plagerne samlet.
Individuell samtale med offeret
Læreren har først en samtale med mobbeofferet.

1. Vær lydhør overfor alt mobbeofferet vil fortelle om sin situasjon. Lytt aktivt og still oppklarende spørsmål.
2. Offeret skal oppleve å få lærerens støtte. Læreren skal gi klart uttrykk for at han/hun ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter, og at han vil ta ansvar for å få slutt på de
3. Informer offeret om hva man har tenkt å gjøre. Det er et viktig poeng ikke å gjøre offeret ansvarlig for prosessen. Vær presis i de informasjoner som blir gitt!
4. Avtal oppfølging i forhold til mobbeofferet. Sett tidspunkt for en ny samtale. NB! Det bør ikke gå for lang tid (inntil en uke).
Gjennom hele samtalen skal den voksne være helt klar i forhold til at mobbing ikke aksepteres, og at alt skal gjøres for å få slutt på mobbingen.
Fordøm handlingen, ikke mobberen!
Læreren informerer/engasjerer offerets foresatte ang. problemet og informerer om hva skolen vil gjøre.

Arbeid med plagerne

Så snart som mulig gjennomføres samtaler med plagerne. En del kunnskap om saken er viktig før samtalen. NB! Husk at offeret er informert før samtale med plagerne finner sted.
1. Møt plagerne i individuelle samtaler først.
2. Dersom det er flere plagere, gjennomføres samtaler med hver av dem fortløpende, uten at de får anledning til å snakke med hverandre før alle har snakket med læreren.
3. Læreren informerer/engasjerer plagerens foresatte.

Individuelle samtaler med plagerne

1. Konfronter plageren med alvoret i den faktiske situasjonen.
Samtalen kan f. eks. innledes med: Jeg vil snakke med deg om Jens, som blir plaget en hel del. Jeg vet også at du deltar i plagingen.
2. Ikke gå i diskusjon om dette stemmer eller ikke. Men gi plageren anledning til å uttale seg.
Vedkommende vil trolig forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger. Typiske trekk:
- bagatellisere sin egen rolle
- ikke huske så godt
- omskrive mobbeepisoder med lek
- fokusere på andres rolle
- framheve offerets skyld og gjøre offeret ansvarlig for mobbingen
3. Ha en nøytral holdning til hva plageren sier om seg selv, offeret og andre elever.
4. Legg opp til en bestemt, men ikke uvennlig tone. Vær aksepterende i forhold til eleven uten å godta mobbingen.
5. Få eleven med på å ta avstand fra mobbingen. Gi plageren anledning til en løsning.
6. Få eleven til å forplikte seg på positiv atferd overfor offeret.

Gruppesamtaler

Umiddelbart etter de individuelle samtalene bør læreren møte gruppen samlet. Læreren tar nå ledelsen i forhold til å bygge opp igjen gruppen.
Gruppesamtalen bør inneholde følgende punkter:
- Informasjon. Læreren refererer hva som er kommet fram i de individuelle samtalene.
- Forpliktelse
- Utdyping
- Ny avtale ( 2 - 4 dager)
- Oppfølging
Gruppesamtalene bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. Dersom gruppen ikke følger opp avtalene, bør læreren forholde seg til enkeltelever igjen, og ikke til gruppen samlet.

Reaksjoner

Fordømme handlingen, ikke mobberen! Han/hun skal lære at de har et valg!

Dersom det ikke lykkes å løse problemet, slik at mobbingen fortsetter, må det gis reaksjoner overfor plagerne. Disse er satt opp i prioritert rekkefølge.
1. Skolen kontakter plagerens foresatte.
2. Informasjon i lærerkollegiet om hva plageren gjør.
3. Plagerens atferd offentliggjøres i klassen/ diskuteres i klassen.
4. Plageren får møte offerets foreldre sammen med klassestyrer.
5. Møte mellom plager, egne og offerets foreldre og klassestyrer.
6. Plageren fotfølges av en voksen i friminuttene.
7. Plageren må oppholde seg innendørs under tilsyn i friminuttene.
8. Melding til barnevernet/ politiet
Å samle plagerne og offeret

Både offer og plager bør være orientert om at den andre parten har parallelle samtaler med læreren.

Når problemet nærmer seg en løsning som læreren er fornøyd med, er tiden inne for å samle offer og plagerne i felles samtale med læreren. Tema i samtalen bør være
- gjennomgå det som har skjedd
- høre offerets opplevelse av om situasjonen er tilfredsstillende
- planlegge fremover

Andre elever

Det er ofte tilskuere til plagingen, og læreren kan få rede på hvem dette er. Det er viktig å gjøre dem oppmerksom på det ansvaret de har. I tillegg finnes det enkeltelever i klassen som kan mobiliseres for å gi mobbeofferet støtte. Når mobbing skjer, har det en sterk virkning dersom tilskuerne forsvarer mobbeofferet.

Plagernes foresatte

Om plagernes foresatte skal informeres, må i prinsippet vurderes fra sak til sak. Mange mobbesaker kan løses uten at de foresatte involveres tungt i arbeidet.
Noen ganger er det best at saken løses på lavest mulig nivå, det vil si uten at flere enn nødvendig involveres. Andre ganger kan foresatte spille en svært avgjørende rolle både for å fremme og for å stabilisere atferdsendringen.
Forhold som kan være med å avgjøre om foresatte skal informeres, er:
- hvilken betydning det får for videre forløp
- hvilke reaksjoner man kan forvente av de foresatte overfor eget barn og eventuelt overfor andre parter i saken.
Samtalene bør være individuelle i første runde. Etter dette kan man samle de foresatte til et møte dersom en ønsker å bruke dem aktivt til å løse problemet.

Problemløsning i klassen

Om en mobbesak skal tas opp i samlet klasse, må vurderes i det enkelte tilfelle. Det er nødvendig å ta hensyn til hvordan klassen fungerer.
Noen ganger er bare èn eller noen få elever i klassen involvert i mobbing. Kanskje er det bare ett offer i klassen, mens plagerne finnes i andre klasser. Da kan læreren noen ganger velge arbeid med problemløsning på klassenivå direkte.
De ulike faser for å behandle en mobbesak i klassemøtet:
- klargjøring
- konkretisering
- vurdering
- planlegging
- forpliktelse
- vedlikehold

Klasseforeldremøte

Før en konkret mobbesak tas opp på klasseforeldremøte, må mobbeofferet selv og foreldre ha godkjent dette, og måten det gjøres på. I innkallingen til møtet kan det hete at man skal diskutere klassemiljøet.
Læreren eller elevens foresatte kan si hvem som blir mobbet. Man skal ikke si hvem som utfører plagingen.