Julenissen

Santa Claus

- Det er år 322. Byen heter Myra, og hit kom Paulus da han var på reise til Roma for å fortelle om Jesus i Romerrikets hovedstad. Også i Myra grunnla han en kristen menighet.
- To hundre år etter at Paulus kom til Myra, ble det født en gutt som het Nicolaus. Foreldrene hans var kristne, og Nicolaus ble senere valgt til biskop i Myra. I Myra bodde en pike som var svært fattig fordi faren hadde mistet alt han eide. Hun skulle gifte seg, men fordi hun ikke hadde noen penger til medgift, var det helt umulig. Bisp Nicolaus ville så gjerne hjelpe den stakkars piken, men han visste at familien var for stolt til å ta imot en pengegave.
- Nicolaus snek seg ut om natten og kastet en pose med gullmynter inn gjennom et åpent vindu. Slik fikk den unge piken penger til å gifte seg likevel.
- Men han gav seg ikke med dette. Han syntes det var så vanvittig morsomt å kaste gaver inn gjennom vinduene til folk at han fortsatte med det. Da han døde, gikk det mange gjeteord om ham. Senere fikk han navnet Sankt Nicolaus. På engelsk ble navnet Santa Claus, og på norsk julenissen. For ordet "nisse" kommer av Nicolaus, og det gjør navnene Nils og Klaus også.
Fra Julemysteriet av Jostein Gaarder

Fjøsnissen er egentlig veldig gammel, kanskje flere tusen år. Han var en skikkelig hedning og var kjent under flere navn: haugbonden, tomten, tuftekallen, gardvorden, gardvetten....
Selv om kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, så overlevde noe av overtroen på gardvorden.
En av gardvordens slektninger ble til fjøsnisse, han som fletter manen på hesten, hjelper budeia med fjøsstellet og bruker fjøl som kjelke.
En voksen fjøsnisse er ikke større enn et barn og er en ordentlig skøyer. Det hender han kan slippe alle kuene løs i fjøset. Noen påstår at en gang budeia skulle hente høy, holdt han fast på høyet, så hun måtte hale og dra for å få tak i det. Plutselig slapp han, og budeia datt bakover så lang hun var! Men som regel er nok nissen en fredelig kar som går i rød topplue og elsker grøt.