Bok.
Greta Jakobsen

"Ei handfull rosiner".

Illustrert av Sif Halmøy

Trykk og layout: LI Grafiske, Svolvær.

69 sider, 190 kroner

Her følger bokanmeldelse fra Lofotposten:

Privat og tilgjengelig.

Greta Jakobsen i Svolvær skriver om det som rører seg i hennes nærmeste krets. Likevel klarer hun å involvere oss andre. Det er godt gjort!

John-Arne Storhaug.

Det er andre gangen jeg leser pensjonistens hverdagsbetraktninger fra Harstad, Svolvær, kor- og musikkmiljøet og det aller innerste. I 2004 kom "Bøttevis", før den siste samlingen heter "Ei handfull rosiner.." på 69 sider.

I tillegg til hverdagsbetraktninger skriver Greta dikt. Undertegnede er underveis i tvil om hva som er hva. Men det er ikke det store tema i Greta Jakobsens diktning.

Hennes uomtvistelige talent ligger i å formidle varmt, krystallklart, intimt og med humor.

Alt dett gjør hun med glans. Og som leser føler du at hun skriver til deg, selv om utgangspunktet er husbond Harry, barn, barnebarn og nære naboer pluss ho Nadia.

Nadia? Ja, hunden som gledet familien Jakobsen i 13 år - en hverdagsfortelling mange av oss har vært innom på grunn av kontakten med firbente venner.

Når vi alle venter på at Greta skal fortelle at alle var i bunnløs sorg da Nadia vandret, kommer fortellingen om at Nadia bare la seg ned i gangen fordi hun ikke orket mer. Nok fikk være nok.

Her ligger litt av Greta begravet; hun løfter det meste inn i optimismen. Matminnene har som regel positive fortegn, sel om vi i "Brunsaus" får vite at en under Gretas oppvekst (født i 1940) måtte krakke poteter for at søndagsmiddagen skulle komme noenlunde i mål.

Nå er hun pensjonist i Svolvær og vil i "Travelt i magen" ikke ligge å dra seg fordi noen kan ringe på døren.

Og apropos ringe; mobiltelefonen har også sin skjulte fortelling som fremstår i all offentlighet hos Greta Jakobsen.

Bravo!