DEN UTROLIGE HISTORIEN OM UBÅTEN ORZEL

THE INCREDIBLE STORY ABOUT THE SUBMARINE ORZEL

Av/By Wilfred P.Deac

Oversatt av/Translated by Geir Isaksen

Klokken var tett opp mot 3.00, idet vakten som satt på toppen av den fortøyde ubåten kommandotårn ble overmannet av to skyggeaktige sikkelser. Samtidig satt den andre vakten nede i controll rommet og stirret inn i en revolver munning. Det tok ikke lang tid før begge var bastet og bundet. I mellom tiden kuttet en matros kablene til de nærmeste lyskasterne og telefonkablene. Førtøyningstrossene som på forhånd i smug hadde blitt kuttet halveis over var de neste til å fjernes.Summende førte ubåtens dobble sett av elektro motorer båten vekk fra kai. Den nesten 1500 tonn tunge ubåten smetter ubemerket mot den ytre delen av havnen--og rett på grunn i en mudderbanke.Kapteinløyntant Jan Grudzinski beordrer fylling av en hovedballast tank og blåsing av den andre, samtidig som han beordrer maks omdreining på begge Sulzer dieslene. Han hadde ikke før fått gjort dette, så begynte sirene å ule og lyskastere feide igjennom luften, samtidig som maskingevær startet å skyte.

Den dramatiske flukten til den polske ubåten Orzel kom 17 dager etter at Adolf Hitler startet den andre verdenskrig ved å invadere Polen den 1 september,1939 og knapt 20 månder etter sin egen sjøsetting. Orzel var en av to ubåter ifra hollanske verft som ble bygget etter en offentlig innsamling av middler som var et ledd i en aksjon for å bygge opp en marine som ville være sterk nok til å forsvare landets 90-mile lange nordre kystlinje.

Den 8 september forlot Orzel, Danzig gulfen og satte kursen mot det baltiske hav. Så langt hadde Ubåten flaksen i behold. Den hadde ungått både bomber og synkeminer. Orzel hadde såvidt klart å unngå en tysk felle ved å kjøre rett igjennom et minefelt, uten å komme borti noe faligere enn minenes førtøynings kablener. Nå derimot så det ut som om flaksen hadde snudd til det motsatte, kapteinen, Orlogskaptein Kloczkowski ble alvorlig syk, man antok at det kunne være tyfus. Nestkommanderendeoffiser Grudzinski måtte ta over. Fire dager senere, den 12 september, tvang den tyske framrykkningen fram en evakuering av byen Gdynia og dens marinebase. Det neste som sjedde var at ubåten fikk maskintrøbbel og tilslutt førte problemene og kapteines stadig forværrede tilstand til at Orzel var nødt til å søke inn mot en nøytral havn. Hun stevnet derfor nå inn mot Finskebukten.

Den 15 september fikk Orzel byen Tallinn i sikte og snart ble de eskortert med en overveldende vennlighet inn til den lokale marine basen. Kloczkowski ble fraktet til sykehus, mens resten av mannskapet straks startet med reprasjoner. De Estoniaske myndigheter følte seg etterhvert mere presset av det da Nazi allierte Sovjet enn av internasjonale lover, noe som førte til at Grudzinski ble innformert om at hans kommando skulle interneres i Estonia. Estoniske soldater gikk ombord i Orzel og begynte under store protester ifra ubåtens offiserer å desarmere henne. Etterhvert kom det ombord et stort antall arbeidere som skulle losse av båtens torpedoer. Noe antagelser går ut på at så mye som 15 til 16 torpedoer var fjernet da Grudzinski til slutt fingerte et sammenbrudd i torpedo losse maskineriet og fikk stoppet det. En annen mer sikker kilde sier at det ble fjernet 14 torpedoer og at det den 17 september var 6 torpedoer igjen i hekk torpedo rørene.

Mannskapet begynte nå etterhvert ,spente av forventning å forberede sin flukt. Natt til den 18 september ga Grudzinski ordre om å overmanne de to vaktene og Orzel flyktet. Hun ble liggende bunnet hele den 18 september og den kvelden anså Grudzinski det trygy å sette kurs mot den svenske skjærgården, nærmere bestemt øya Gotland. Det var planen å slippe fri de to vaktene før de returnerte til Polen. Med Orzels inntog tilbake i krigen var også situasjonen til hjemmlandet deres forverret seg. Sovjet hadde fulgt Tysklands eksempel og selv innvadert Polen. Grudzinski fortsatte sin ensomme kamp selv etter at den siste store Polske arme enheten kolappset den 3 oktober. Oppmuntret av radio medlinger om at en annen polsk ubåt ved navn Wilk hadde blitt tatt imot av engelskmenne med åpne armer og bestemt på å unngå internering, ble hele mannskapet enige om å bekjempe tyskland på engelskmennenes side.

Så snart Orzel var fitt for fight, ble den beordret til den engelske marines 2. ubåt svadron. Akkurat i tide til å prøve å forhindre tyskernes innvarsjon av Norge. Den 3 april 1940 forlot de første skipene Tyskland i forbindelse med oprasjon Weserubung. Weserubung besto av ueskorterte handelsskip forkledd som normal skipsfart, med ordre om å komme seg i posisjon før de hurtigere marinefartøyene slik at de var klare til invarsjonen som skulle finne sted 9 april 1940. En av disse båtene var Rio de Janeiro. Om morgenen den 8 april oppdaget Orzel, Rio de Janeiro like utenfor byen Lillesand. Grudzinski beordret ubåten som inntil nå hadde patrujert på periskop dybde, opp til overflaten for å aksjonere mot fartøyet. Istedenfor å la Orzel borde Rio de Janeiro slik Grudzinski beordret satte tyskerne isteden opp farten med kurs for nøytralt farvann. Grudzinski oppserverte med mistro at tyskerne senket en båt fra Rio de Janeiro, uten at den stoppet, da han oppdaget at handelskipet sende ut meldinger. Orzels anmodninger om å forlate fartøyet forble ubesvart, og fire minutter etter midnatt beordret Grudzinski fyring av den første torpedoen. Den bommet. Med den andre torpedoen ble Orzel det første polske krigsskip som utførte et vellykket torpedo angrep under den andre verdenskrig. De krydde etterhvert av tyske soldater på handelsskipets dekk, idet flammer og røyk formet en sort sky over Rio de Janeiro, dykket ubåten for å lettere overvåke Rio de Janeiro. Siden den tyske båten ikke viste noen tegn til å synke, avfyrte Grudzinski en tredje torpedo som knakk Rio`s rygg og sendte henne til buns.Den tyske overkommandoens frykt for at oprasjon Weserubung med dette var blitt avslørt var ubegrunnet. Nyheten brukte lang tid opp den byrokratiske stigen før den nådde regjeringen i Oslo og ble tatt på alvor. Uten mulighet til annet enn å beordre en alt for sen innkallelse av Norges forsvars styrker ble det alt for sent.

Da Hitler den 10 mai 1940 innvaderte Frankrike, ble alle undervanns båter utenom Orzel, en fransk og to britiske ubåter beordret sørover ifra nordsjøen. En eller annen gang i løpet av den første uka i juni forsvant Orzel sporløst. Selv om årsaken aldri har blitt fastslått, er det anntatt at Grudzinski og hans 49 mann store mannsakp ble offer for en mine i Skagerak.

Orzel og hennes mannskap var blandt de første under den andre verdenskrig til å å vise tydelig at selv om nazistene kunne erobre et land kunne de ikke erobre folks mot og frihetstrang.

It was close to 3 a.m. when two shadowy figures overpowered the guard atop the conning tower of the moored submarine. In the control room below, a second guard found himself staring into the muzzle of a revolver. Soon both were bound and gagged.

An ax-wielding seaman meanwhile severed the electrical cable of the nearest searchlight and the telephone wires. Next came the mooring cables, which already had been surreptitiously sawed half through. Her dual electric motors humming, the submarine moved away from the dock. The high-bowed, nearly 1,500-ton vessel slipped stealthily toward the outer harbor--and ran aground on a mudbank.

Lieutenant Commander Jan Grudzinski ordered one set of air tanks flooded and another blown, then requested full motor power. Grudzinski had no sooner called for power to be switched to the twin-shaft Sulzer diesels than sirens screamed, searchlights stabbed through the darkness and gunfire erupted.

The dramatic escape of the Polish submarine Orzel (Eagle) came 17 days after Adolf Hitler triggered World War II by invading Poland on September 1, 1939, and barely 20 months after her own launching. Built by public subscription, Orzel was one of two submersibles ordered from Dutch shipyards by Poland as part of an effort to create a navy strong enough to defend the nation's 90-mile northern coastline.

On September 8, Orzel left the Gulf of Danzig for the open Baltic. So far, the submarine's luck had held. Bombs and depth charges had been evaded. Orzel had narrowly escaped a German trap by running through a minefield without hitting anything more dangerous than two mine mooring cables. Now a blanket of bad luck seemed to enshroud the boat. The captain, Commander Kloczkowski, fell seriously ill; typhus was suspected. Grudzinski, his executive officer, took over. Four days later, on the 12th, the Nazi advance forced the evacuation of Gdynia, on the Gulf of Danzig, and its naval base. Next, mechanical problems befell the submarine. Finally, repair needs and the captain's worsening condition forced Orzel to seek a neutral port. Her prow turned northeastward toward the Gulf of Finland.

The castle-and-tower-dominated medieval skyline of Tallinn, capital of Estonia, hove into view on September 15. Overtly friendly, the Estonians escorted Orzel into the port's naval facilities. Kloczkowski was taken away in an ambulance. Repairs on the submarine began.

More influenced by pressure from the then-allied Nazis and Soviets than by international law, the Estonians informed Grudzinski that his command was to be interned. While the Polish officers objected and argued, soldiers boarded the submarine to disarm her.

The appearance of the British Embassy's naval attaché boosted morale. Although guards prevented him from boarding Orzel, the official managed to slip his calling card to a Polish sailor. On the reverse side was written "Good luck, God bless you." Another arrival was more ominous--a truckload of workers sent to extract the torpedoes. Some accounts say 15 or 16 torpedoes already had been disarmed and transferred to the truck when Grudzinski engineered a breakdown of the hoisting machinery. Other reports, probably more accurate, indicate that, with 14 torpedoes removed, six remained in the stern tubes on September 17.

Tense with anticipation, the sailors made preparations for their breakout. Midnight, the time selected, came. But so did an Estonian officer on an unexpected visit. Any suspicions he may have harbored were allayed. Nearly three hours late, Grudzinski gave the nod to overpower the two onboard guards, and Orzel fled. She lay on the seabed throughout the 18th, and that evening Grudzinski decided it was safe to set a southwesterly course for the Swedish island of Gotland. There the overpowered guards could be released before the boat went on toward the Polish coast.

Orzel returned to a war that had worsened for Poland. The Soviet Union had followed Germany's invasion with one of its own. Grudzinski, relying on improvised navigational aids, pursued a lonely mission in the northern sea even after Poland's last major army units collapsed on October 3. Influenced by a radio report that the Polish submarine Wilk had been welcomed by the British, and determined to avoid internment, the crewmen all agreed to go on fighting Germany at Britain's side.

Once back in fighting trim, Orzel was assigned to the Royal Navy's 2nd Submarine Flotilla in time to contest Germany's invasion of Norway. On April 3, 1940, the first ships of Weserübung ("Weser Exercise," the invasion of Denmark and Norway) left their German ports.

Weserübung called for unescorted merchant ships disguised as normal shipping to sail ahead of the faster warships so as to be in position when the invasion of Norwegian harbors came early on the 9th. One of those merchantmen was the tall-funneled, black-hulled Rio de Janeiro, originally a liner carrying passengers traveling between Europe and Latin America.

On the morning of April 8, the paths of Orzel and Rio de Janeiro converged in the Skagerrak just off Norway's southern town of Lillesand. Grudzinski ordered the submarine, which had been cruising at periscope depth, to the surface to challenge the merchant ship. Instead of heaving to as the Polish captain instructed, the German transport increased speed and turned shoreward in a futile attempt to reach neutral water. Grudzinski was watching the suspiciously slow approach of a boat lowered by the now-stopped ship when he learned that the merchantman was sending out messages. But when a demand flashed from Orzel to abandon ship, no visible reaction came from Rio de Janeiro.

Five minutes after noon, Grudzinski ordered a torpedo fired. It missed. With the second, Orzel became the first Polish warship to make a successful torpedo attack in the war. The transport's decks came alive with Wehrmacht soldiers as steam and smoke rose to form a shroud above the vessel. The submarine submerged to circle the listing Rio de Janeiro. When the steamer showed no sign of sinking, Grudzinski let loose a third torpedo. It exploded against the transport's side, broke her back and sent her to the bottom.

German high command fears that Weserübung had been compromised were needless. News of the incident had to be bucked up Norway's bureaucratic ladder to officials in the capital of Oslo before it was taken seriously, too late to do much more than trigger a last-minute limited alert.

When Hitler's forces invaded the Low Countries and France on May 10, 1940, all Allied undersea craft in Norwegian waters, except Orzel, one French and two British boats, were shifted southward in case the Germans decided to support their latest ground offensive with naval units. Sometime during the first week of June, the Polish submarine simply disappeared. Although the cause never was determined, it is believed that Commander Grudzinski and his five officers and 49 crewmen fell victim to a mine in the Skagerrak.

Orzel and her crew were among the first during the conflict to show--in a most graphic way and against overwhelming odds--that while the Nazis could conquer a country, they could not conquer the spirit and determination of its people.