Arne Nordheim: OHM 95 for lur og elektroniske klanger

utgitt på selskapet Euridice (EUCD 007)

Fra urframføringen på FINN foran Harstad kulturhus 1995

 Lurendreierier

(artikkel til tidskriftet Luringen 1999)

«Framskaff det verket for lur og tape» - var den klokkeklare beskjeden fra billedkunstneren Kurt Edvin Blix Hansen «det ska æ ha på åpninga!» Jeg hadde ved flere høve stillt opp for min gode venn og framført samtidsmusikk ved diverse vernissager og nå trengte festspillkunstneren anno 1995 musikk til åpningen av de Nord-Norske Festspillene i Harstad. Etterforskningen førte fram til hornisten Odd Ulleberg samt Odd Lund som nå satt på dette materialet.

OHM 72 for lur i A og Ciss og elektronisk lydbånd skrevet av Arne Nordheim i 1972 og tilegnet Ole Henrik Moe ved Høvikodden Kunstsenter.

Som trombonist så jeg med uråd på disse korte lurene og fabulerte med ideen om å skaffe tilveie to lurer i dobbelt lengde klingende i oktav med lydbåndet. Men dette viste seg å være en dårlig løsning, to så lange lurer lot seg dessuten ikke skaffe på kort varsel. Så løsningen ble i samråd med komponisten å finne to lange lurer stemt i stor ters. Eksperten på Tolga henviste meg til lurmakeren Sverre Aanekre i Hunndalen. Dette året bodde jeg i Mosjøen og i ukene før avreise til Mjøstraktene spillte jeg på alt som fantes av rør og slanger for å forberede materialet etter beste evne. Her skulle det gå slag i slag, avhenting på lørdag og opptak av ny elektronisk tape på mandag i Musikkhøgskolens nye studio.

Spenninge var stor da jeg ringte på til Sverre Aanekre i Hunndalen. Mange lurer lot seg allerede majestetisk beskue gjennom vinduet til musikkrommet i første etasje, men skuffelsen ble desto større da den første luren knapt nok ville gi lyd fra seg. Den proffesjonelle trombonisen følte seg fullstendig gjennonskuet som en stor bløff. Men Sverre visste råd, munnstykkets diameter var bare ca. 1/3 av ordiner basstrombonerim og drillen måtte fram. Vi jobbet, spillte og prøvde oss fram hele dagen og etter et par matpauser med nydelige rundstykker ovenpå var jeg klar til avreise. Solide brune kloakkrør var innkjøpt til sikke emballasje på biltaket og ferden gikk videre til bekjente i området hvor jeg tilbrakte helgen.

Jeg øvde som gal og fikk drillet opp rimmen enda noen hakk før mandagen rant. Den lengste luren stemt i C måler hele 2.35 m og er tung å holde. Solide mengder med elektronisk romklang ble lagt til og gav med ett den etterlengtede høgfjellfølelsen. Etterhvert fikk jeg tilsendt den ferdige tapen og kunne omsider prøve verket i sin helhet med elektronisk følgetape. Den nye versjonen OHM 95 er i stor grad organisert slik at lurspilleren spiller etter manuskriptet, så kommer svaret etter på lydbåndet. Stykket skifter tidvis mellom lurene i C og E og siste del er improvisert opp mot et høydepunkt før det hele dør ut med repiterende ekko.

Sverre Aanekre benyttet seg av gran til sine lurer og hadde fått forlenget dreiebenken til å klare treemner opp til 1.80 m. hvilket gir grunntonentonen i området E/Ess. Aanekre var veldig opptatt av å følge koningen etter årringene i treverket under dreingen og uthulingen, alt etter gammelmåten. Dessuten er instrumentene nydelig surret med never som også er lakkert. En ullhyssingt i flaggets farger surret rund nedetter pryder dessuten luren. Den korte E-luren er ren i stemmingen, men den store C-luren har en «liten feil» i utformingen slik at nederste grunntone er en halv tone for lav og stemmer H. Dette bærer OHM 95 selvfølgelig preg av og har gitt Nordheim mulighet til en smakfull modelasjon.

Sverre var ille plaget av senebetennelsen i armene i mai 95. Jeg så fram til å invetere ham til første framføring av OHM 95 i Oslo-området, men det skulle vise seg at Sverre Aanekre var alvorlig syk og hadde bare et par månder igjen å leve. Wiktor Pedersen, en nær venn av Aanekre satt mye på sykeleiet den siste tiden og fikk muntlig overlevert Aanekres hemmelige kunnskaper i faget.

OHM 95 er alt framført ved en rekke anledninger landet rundt de siste årene og denne prosessen har gjort mye godt med mitt ellers så akademiske trombonesinn. Idag er jeg i ferd med å utprøve nyutviklede keramikklurer etter kopier av Sverre Aanekre´s lurer.

OHM 95 er nå å finne som siste kutt på min siste solo-CD «skybrudd»

 

fra oppføring av OHM 95 ved demonstrasjon mot kraftutbygging i Beiarn 12 august 2000

 

Tilbake