Den 26 juni 2003 er slaget tapt. Sukkersyken fikk overtaket og Bonnie var til slutt helt blind. Vi beholder hennes lille "hjørnet" her på nett til minne om et fantastisk familiemedlem .
Bonnie var et perfekt resultat av en Rottweiler pappa og en Gordonsetter mamma. Hun ble 9 år, 4 mai-03.
Dette skrev vi om henne da hun fremdeles var hos oss:
Hun er av den tålmodige typen. For henne er det en selvfølge at hennes vann og matskål er for alle. Der har barna sittet i 1-2 års alderen å kastet "knerter" over hele kjøkkenet (til min store fortvilelse). Kattene tar regelmessig turen innom for å se om det er noen godbiter der som ikke finnes i skålene deres.
Når hun treffer på nye familiemedlemmer, ser hun på oss med store øyne og sier "Hva har dere til meg nå da?" En gang måtte vi skille Bonnie og andungene våre. Hun ble så oppslukt av morsrollen at andungene nesten frøs i hjel av all slikkingen.
Hennes yndlingsbarn er lille "Knasa" (sibirkatten). De kan leke og ligge å kose seg sammen. Ofte kan jeg observere dem i en eller annen dyp samtale som blir avsluttet med nese mot nese kos før de går hver til sitt.
Vår store sorg er at hun fikk diagnosen diabetes i desember -02. Hun har heldigvis blitt operert og vist god respons på insulinet. Vi håper at hun på tross av sykdommen vil være hos oss i mange år til.
Det er ikke lett når dyrene blir alvorlig syke verken for dyrene selv eller for eierne. En ting er selve sykdommen, en annen ting er dyrlegeregningen. Vi var veldig glade for at vi har veterinærforsikret henne. Den første måneden hadde vi utlegg på 9000 kr.
(mamma`n min er tøffere enn mamma`n din!)
Bonnie er alltid klar for å ta seg av nye familiemedlemmer.
Hun har også sine egne barn. De er resultatet av en sommerromanse i år 2000. Vi tror pappaen fikk "kalde føtter" for han så vi aldri noe til.
Bonnie greide jobben som alenemor med glans. Neo & Nikita fikk en god tid med mamma`n sin før de flyttet hjemmefra.( Ski og Risør.)
Vi sender alle våre beste hilsener!