Tilsvar til Solveig BendixenMidtnorsk kompetansesenter for rusfagetDagbladets kort&godt 21.mai 2000
Fra Terje BollingOle Vigs gt.230366 Oslo
Myten om super-jointen
Solveig Bendixen i Midtnorsk kompetansesenter for rusfaget kaster seg ut i hasj-debatten for å få avsluttet den snarest mulig. Hun oppnår det stikk motsatte.
Jeg blir svært provosert av hennes nedlatenhet og arroganse overfor 1500 mennesker som går i en lovlig demonstrasjon for noe de tror på. Hun påstår at det ikke er skjedd noe nytt siden 60- og 70- årene bortsett fra at at marihuanaen er blitt mellom 4 og 130 ganger sterkere.
Det at en som skal undervise andre rus-byråkrater kan tillate seg å si noe sånt uten å miste ikke bare jobben, men hele sin troverdighet i det vitenskapelige miljøet hun arbeider i, er grunn nok til at undertegnede blir å finne i demonstrasjonen neste år. For første gang.
Til tross for den amerikanske War on Drugs er det de siste årene blitt utført solid internasjonal forskning rundt ikke bare skadevirkningene, men også nytte-effektene av planten. I andre land er marihuana endelig blitt vitenskapelig anerkjent som et uovertruffent legemiddel mot en rekke sykdommer og lidelser. Nevnes bør aids-relatert vekttap-syndrom, grønn stær, kvalme under kjemoterapi-behandling av kreft, alvorlig PMS, multippel sklerose, og kroniske smertetilstander. Den selverklærte kunnskapsnasjonen Norge har etter amerikansk press dessverre meldt seg ut av dette spennende arbeidet. Norske pasienter med disse og en rekke andre alvorlige lidelser nektes behandling med den beste medisinen på grunn av slik kunnskapsløs moralisering som Solveig Bendixen og andre bedriver. Det er en tragedie.
I de over 5000 årene mennesker har brukt marihuana som medisin, har planten inneholdt fra fem til tyve prosent av virkestoffet THC (tetra-hydro-cannabinol). De plantene som vi laget hampetau av før nylon-trossene overtok markedet, inneholder rundt en halv prosent THC. Dette plantematerialet er ikke egnet til røyking. DEA-agenter i USA testet på 70-tallet forskjellige beslaglagte plantedeler for å finne variasjoner i THC-innholdet. Fordi de sammenlignet gamle beslag av trosse-hamp med nye beslag av røyke-hamp, kunne de lage noen merkverdige statistikker. Disse er internasjonalt kjent og for lengst avslørt som uvitenskapelige, men er blitt en del av vår hjemlige narko-myte. Myter kan avsløres, men de troende kan lett bli paranoide. Derfor et forsøk på litt elementær matematikk: Dersom vi tenker oss en super-plante som inneholder 100 prosent THC, ville dens tenkte opphav fra 60-tallet som skulle være en hundreogtredevtedel så sterk, måtte inneholde rundt 0,76% THC. Det er altså snakk om en ikke røykbar taufiberplante.
Av samme jernharde lov, som også bør gjelde i rus-byråkratenes verden, kan en røyke-plante som inneholder 20% THC, ikke bli mer enn fem ganger sterkere. Ikke bare fordi den ville drukne i olje lenge før den nådde en slik styrke, men fordi det etter naturens og matematikkens lover ikke er plass til mer enn 100% ! Dersom den som Kompetansesenteret påstår er blitt 130 ganger sterkere de siste førti årene tilsvarer det 2600%. Dette tøvet minner om den fulle mannen som ville blande to flasker 60% sprit for å få en flaske 120%. Og Inkompetansesenteret blander kassevis.
I resten av verden veier en vanlig joint rundt ett gram og er nok til en person, eller misbruker som det skal hete. Jeg vil med dette påpeke at Bendixens fryktelige, grusomme super-joint, som skulle kunne tvinge 130 personer inn i et forferdelig rus-helvete aldri har eksistert noe annet sted enn i hennes egen fantasi. Det bør hun informere sine elever om. Og be om unnskyldning.
Med hilsen:
Terje Bolling
|