- Politiet beslaglegger mere hasj enn før og tvangsdytter dermed effektivt en del av ungdomsmiljøene inn i det katastofalt raskt voksende heroinmarkedet. - Les denne rare meldingen i nettavisen, men regn ikke med at du blir særlig klok av uttalelsene fra tidligere "rusmiddelkonsulent", Sture Medby. Først er han helt klart inne på den riktige tankegangen men så svarer han på spørsmål om en nedprioritering av jakten på lette stoffer (cannabis) kan være fornuftig i kampen mot heroin, at han "ikke synes det er veien å gå". Enten har han ikke 'skjønt bæra' i det hele tatt eller er redd for å si hva han egentlig mener og dermed få ett politisk ukorrekt forhold til sine medarbeidere og "foresatte". Jeg holder en knapp på det siste. - At folk ellers som har mindre greie på hasj og heroin enn katta til naboen min har, skal kunne sprade rundt og kalle seg "rusmiddelkonsulent", i noen tilfelle har jeg sett de kalle seg rådgivende sådanne også (!), hører ikke hjemme i ett samfunn som, svakt tilsynelatende, forsøker og skåne sine unge fra det helvetet det er og "havne på nåla".

- Første skritt i retning av en godt organisert kamp mot dødsdop som heroin og amfetamin bør være og skille klinten fra hveten i den forstand at "rusmiddelkonsullenter" som har lest seg til sin "viten" i tabloidpressen siles vekk! - De gjør med sin uvitenhet og totale selvopptatthet mer skade enn nytte. Hadde man tidligere gitt en smule øre til legaliseringsbevegelsene (NORMAL, INN, RAZOR, nedlagte HCS-Gjøvik* m.fl.), satt seg inn i fakta om cannabis og følgelig tatt stoffet av narkotikalisten hvor cannabis moralskt, strafferettslig og medisinsk sett aldeles ikke hører hjemme, ville vi nå vært klar til å møte heroinbølgen som jeg kan forsikre at vi foreløbig bare ser den spede begynnelse av, med felles krefter og innsats. Da ville vi ha kunnet bremse den nåværende utviklingen betraktelig ned og reddet vanvittig mange mennesker fra en tidlig grav eller et liv i en, egentlig regjeringsbestemt, rusmiddelavhengighet. - Ved avkriminalisering av cannabisstoffene hasj og marijuana ville ovennevnte legaliseringsorganisasjoners krefter, (som er en virkelig ressurs), bli frigjort og mange av deres ledere og en god del av deres ikke ubetydelige medlemsmasse ville fra den dag legalisering av cannabis fant sted kaste seg inn i kampen mot hard-drugs. Da først vil vi se resultater i den retningen vi alle ønsker: at heroin og amfetaminspredningen snur! - Med all den uvitenhet og selvbestaltede ekspertise ( f. eks. Ingebrigtsen, Myhren m. fl.) som, i alle fall forsøksvis, bestemmer utviklingen i kampen mot de harde stoffene kommer landet ingen vei. Slik det ser ut i dag er kampen mot narkotika fullstendig tapt og situasjonen er nå helt ute av kontroll. Politikere flest forstår ikke faren, de snakker i stedet masse svada og uttaler om de blir spurt hva de synes om en eventuell legalisering av cannabis at "vi vil ikke ha narkotika her i landet". De ser ikke forskjell på hasj og heroin, de har aldri gjort det og kommer antageligvis aldri til å gjøre det heller. Det er de som er de største synderne og de største pådriverne til at vårt land fremover kommer til å bokstavelig talt "drukne" i heroin.

Pusherne vinner narkotikakrigen med myndighetenes elendige gangsyn som sin beste hjelper.

Av de som bruker heroin i dag er det kun ett lite fåtall som begynte med hasj. Hasj er ikke og har aldri vært noe rekrutteringsmiddel til hard narkotika, til det er stoffene for totalt ulike i virkning. Rekrutteringen til heroinmiljøet nå for tiden har ingen forbindelse til hasjmiljøene. Nå starter de fleste rett på heroin, ofte i den tro at dette dødsdopet er like uskadelig som hasj/cannabis og dét er skoleverket og regjeringens ansvar. Vi, landets eldre cannabisnydere, noen av oss har brukt stoffet uproblematiskt som rekreasjonsmiddel i over 50 år nå, har i dypt alvor advart mot denne uforsvarlige, offentlige feilinformasjonen i nesten like mange år. Allerede i slutten av 1960-årene så vi hva som kom da noen av oss testet amfetamin. Vi opplevde hva "speed" var, vi ble forbløffet og sjokkert over hvor fort tegn til avhengighet inntredde og nær 100 prosent av hippiene i Slottsparken satte tommelen ned for dette foræderiske rusmiddelet. Enda mere sjokkerte og motløse ble vi da vi ble klar over politiets holdning; Hasj og amfetaminstoffer hadde samme farlighetsgrad. Denne teorien ble fra det hold fremlagt mye for at narkotikapolitiet ville beskytte sine arbeidsplasser og var livredde for at visse maktmennesker skulle få kjennskap til sannheten om cannabis og følgelig fjerne planten fra narkotikalisten de hadde slitt så fælt for å få den plassert på. Det hersker ingen tvil om at polititjenstemenn høyt oppe i hiearkiet godt var klar over at cannabis neppe innehadde noen faremomenter i det hele tatt. Det kom godt frem under de mange forholdsvis fortrolige samaler mellom dem og vårt miljø. Det fantes politifolk da også, som nå, som selv brukte hasj og en narkoetterforsker sluttet i politiet av samvittighetsgrunner. Han ville ikke være med på å ødelegge livet og fremtidsmulighetene til unge mennesker som ikke selv følte at de gjorde noe til skade eller ulempe for andre mennesker eller for samfunnet de ellers følte seg som en positiv del av. Den dag i dag forsvarer noen kyniske politifolk de gamle, utrangerte og til dels kunstig fremfunderte teorier, av nøyaktig samme årsak. Dog møter de nå motstand, også innen egne rekker og det er tydeligvis vanskelig å tåle, for noen av dem.

Dumhet er ingen naturlig unnskyldning for dette forhold:

- Regjeringens unnfallenhet og nonchallante holdning til heroin og stoffets ofre og etterlatte/pårørende går langt forbi uttrykket "skandale". Her har politikernes holdning, eller mangel på sådan kostet mange liv og fortsatt setter norsk narkotikapolitikk (eller mangel på sådan) tusenvis av menneskeliv i fare. Daglig. Noen av oss går så langt at vi kaller dette forholdet for statlig organisert massedrap og tanken om at de ansvarlige i styre og stell bør stå til rette for forholdet er ikke helt fjern. En tiltale enten gjennom en uhildet, lokal (norsk) domstol eller, og aller helst, gjennom det internationale rettssystemet. Brukerforeningen i Tønsberg skal også ha luftet planer om dette og jeg oppfordrer den til ikke å la det bli med det! - Vi har kommet i den situasjon da voksende deler av befolkningen må forsvare seg mot det offentliges overgrep.

En annen sak er den faktiske tilstand at når de unge, håpefulle utenbys fra kommer til storbyene for å kjøpe ufarlig hasj så "gjemmer" pusherne hasjen for å selge dem heroin i stedet. På den måten sikrer de seg en framtidig kundekrets av narkomane tenåringer som jevnlig samler sammen så mye penger de kan, putter de i en felles kasse og sender en de stoler på til byene for å skaffe mer stoff. Nå er de jo blitt heroinavhengige. Da disses forbruk øker og lagrene regelmessig må fornyes kommer de i samme situasjon som pusherne de selv ble lurt inn i heroinhelvetet av; de skaffer seg sin egen kundegruppe som de gjør avhengige av heroin (eller/og amfetamin) og muliggjør derved at de alltid har nok inntekt på dette til å finansiere sitt eget, nå tvangsmessig pregede forbruk. Etter kort tid gjør de "nyavhengige" det samme, skaffer seg en egen kundekrets o.s.v. Slik sprer heroinen seg nå over hele landet raskere enn ild i tørt gress med våre folkevalgtes imbesille velsignelse.

Og tro meg: det vi nå ser er bare den lille, spede begynnelse på en nasjonal katastrofe og for et lite land som Norge er dette direkte truende på flere viktige områder...

Jeg gjentar: Utviklingen i retning av et nesten totalt heroinavhengig folk er helt og holdent politikernes ansvar! De evnet ikke og forstå faren til tross for utallige advarsler. De har latt seg lure av udugelige, ofte selvbestaltede "rådgivende rusmiddelkonsullenter" og krefter tilhørende den eldre garde i narkotikapolitiet, de som fikk istand det skandaløse cannabisforbudet i sin tid, mest altså, for å skape nye arbeidsplasser innen etaten og for å beholde sine egne.