Mariann Bakken, 1998 | Del 1 | Del 2 | Del 3 | Kilder | I 1996, var det nøyaktig fire ganger så mange overdosedødsfall fra heroin i Oslo som i storbyen Amsterdam. Og sjefen for helsemyndighetenes narkotikaavdeling i Amsterdam, Dirc van der Woude, har sagt følgende: "Vi har nesten ikke heroinavhengig ungdom mer. Den gjennomsnittlige heroinmisbruker i Nederland er rundt 40 år. Dette skyldes åpenbart at vi har trukket en skillelinje mellom de milde og harde narkotiske stoffene, og tillatt begrenset salg av de milde stoffene." Nederland innførte for ca. 20 år siden Europas mest liberale narkotikapolitikk. Så hvorfor tviholder da Norske myndigheter på vår nåværende feilslåtte narkotikapolitikk som dreper, ved at den fører til at så mange går over på sterke stoffer som heroin?
Og hvorfor blir biokjemiker og lektor ved Sjetne skole i Trondheim, Knut Schrøder, som tidligere har undervist i biokjemi for medisinstudenter og har lest tusenvis av artikler om rusmidler, og som dermed er ekspert på området, nektet å undervise 9- og 10-klassinger om alkohol, narkotika og tobakk. Og samtidig trakassert ved å bli utsatt for fabrikkerte påstander om salg av hasj, og utsatt for en ulovlig razzia, med påfølgende ulovlig suspensjon fra jobben som lærer, etter at han grep inn ovenfor politiets desinformasjon (skrekkpropaganda) om cannabis ovenfor elevene ved Sjetne skole? På dette området er det livsfarlig å spre desinformasjon, for hvordan skal en kunne tro på det en hører om heroin, når en raskt finner ut at det en hører om hasj ikke stemmer? Hvorfor blir folk som prøver å rette på informasjonen angrepet mens spredningen av desinformasjon får fortsette? Hvorfor blir egentlig folk hjernevasket og indoktrinert med desinformasjon? Og hvor stammer alle mytene fra? Hvorfor blir alle som prøver å komme med noen sannhetens ord om vår feilslåtte narkotikapolitikk, og som griper inn ovenfor desinformasjon, straks angrepet, og utsatt for den reneste heksejakt? Hvorfor blir egentlig denne planten som det aldri er rapportert om et eneste dødsfall fra, og som DEAs (Drug Enforcement Agency i USA) egen justitiarius i 1988 kalte for den tryggeste terapeutiske substansen menneskeheten kjenner til, holdt ulovlig, og ikke engang tillatt brukt som medisin? Hva var egentlig bakgrunnen for at cannabis ble tatt med i FNs narkotikakonvensjon i 1961, og dermed klassifisert som et avhengighetsskapende narkotikum (hvilket det ikke er), som førte til at Norge fikk sin forbudslov mot cannabis? Krigen Mot Narkotika, Et Spill For Galleriet Narkotika er en av verdens mest lukrative handelsvarer. Den nåværende narkotikapolitikken, tjener bare de "store fiskene" som aldri blir tatt, og som tjener på narkotika nettopp fordi det er ulovlig*, å opprettholder det lukrative narkotikamarkedet, å bidrar dermed til organisert kriminalitet og korrupsjon. Man kan naturligvis ikke legalisere et stoff som for eksempel heroin, på samme måte som cannabis, da heroin er et sterkt avhengighetsskapende og farlig stoff som selvfølgelig må behandles på lik linje med andre avhengighetsskapende og farlige medikamenter. Men folk som i lang tid har vært avhengige, og som har gått igjennom flere behandlingsopplegg uten å klare og slutte med dette stoffet, burde selvfølgelig behandles som de syke menneskene de er, å få dette enten på resept av lege, eller på annen måte av staten, så de slipper å prostituere seg, begå innbrudd, ran og selv selge heroin for å få penger til neste "skudd" for å holde abstinensene på avstand. Det er ingen som ønsker å måtte leve et slikt liv. Og behandlingsapparatet må bygges ut, og baseres på frivillighet og ikke tvang (med unntak av frivillig tvang). De narkomane må også behandles med respekt på disse behandlingsstedene, og ikke herses med og presses til aktiviteter de ikke er interessert i å delta i, slik som i dag. Dette er den eneste måten man kan minske bruken av harde stoffer på, og kraftig gå løs på fundamentet til hele det lukrative illegale narkotikamarkedet på, og kraftig redusere omfanget av kriminalitet. Det er selvfølgelig ulogisk, og har ingen hensikt å straffe mennesker som gjør skade på seg selv ved bruk av narkotika, så besittelse av all slags narkotika til eget bruk burde selvfølgelig ikke være straffbart. Politiet er maktesløse mot narkotikaen som flommer inn over alle landegrenser, de springer bare rundt å jager og trakasserer brukere, og en sjelden gang tar en og annen "småfisk", mens byen flyter over av narkotika som er tilgjengelig for alle. Så hvordan går det i det hele tatt an å tro at man kan bekjempe, eller minske narkotikaproblemet med dagens midler? Ser de ikke at de rett og slett bidrar til å skape problemet? At etterretningsorganisasjoner som Central Intelligence Agency er dypt involvert i heroin- og kokainhandelen, er en kjent sak. USA, som står i spissen for, og er den største aktøren i krigen mot narkotika, er også den nasjonen som, bl.a. gjennom CIA, sterkest har bidratt til et øket narkotikaproblem, ved at CIA gjennom sine hemmelige operasjoner samarbeider med, og beskytter mafia, narkotikabaroner og narkotikasmuglere. CIA er ansvarlig for at verdens produksjon av for eksempel heroin er så stor, CIAs hemmelige operasjoner i Asia (under sin "kamp mot kommunismen") fremmet et kraftig oppsving i produksjonen av heroin i for eksempel det Gyldne Triangel (Burma, Laos og Thailand). Fra å være avhengig av import på 30-tallet, ble Asia selvforsynt med opium på 50-tallet, det Gyldne Triangel stod da for 50% av verdens totale produksjon, som følge av fransk etterretnings* og CIAs virksomheter, og på 80-tallet, var Sørøst Asia blitt verdens største kilde til heroin. Etterhvert spredte bruken av opium seg også til Europa, og ble dermed etterhvert forbudt. Koloniene ble pålagt å forby opium, og i 1946, begynte den franske koloniregjeringen avskaffelsen av opiumsmonopolet, for å få slutt på den utbredte avhengigheten av opium blant folk. Men forgjeves. Den franske etterretningen var desperat etter penger til å finansiere sine fordekte operasjoner, og så snart den sivile regjeringen avskaffet en side av opiumshandelen, tok den franske etterretningstjenesten over. Og i 1951 stod fransk etterretning for det meste av opiumshandelen, å kontrollerte alt fra opiumsmarkene i fjellene, og smugling, til "opiums buler" i byene. Denne hemmelige opiumstrafikken fikk navnet operasjon X, og skapte en kaste av corsicanske narkotikasyndikater, og korrupte franske etterretningsoffiserer ble nøkkelfigurer i den internasjonale narkotikahandelen. Mens fransk etterretning sørget for at opiumshandelen overlevde regje ringens forsøk på å stoppe den, sørget CIA, som tok over etter den franske etterretningen, for at det virkelig tok av, og området ble forvandlet fra å være et område med relativt lite opiumsdyrking, til å bli verdens største opiumsproduserende område. CIAs virksomheter, har også bidratt til framveksten av beryktede syndikater på Sicilia, i Marseille, Sørøst Asia, Mexico, Sentral Amerika og Afghanistan. I USA etter andre verdenskrig, da tilførsel og bruk av heroin var drastisk redusert, og man hadde en unik mulighet til å eliminere avhengighet av heroin som et stort sosialt problem, førte CIAs virksomheter gjennom hemmelige operasjoner i Asia, til en bølge av heroin som skyllet inn over Amerika, og gjenopprettet narkotikahandelen.
CIAs
kokainfinansierte Contras, fløy i årevis kokain inn i
USA, til Arkansas, hvor det ble distribuert videre, med
nåværende president, og frontfigur i "krigen mot
narkotika", Bill Clintons velsignelse og
beskyttelse, som da var guvernør i Arkansas. Bill
Clinton var selv dypt involvert i hvitvasking av
kokainpengene, og listen over folk som er blitt drept
fordi de satt inne med informasjon om dette, som de ville
gå ut med, er ikke kort. Bare mellom 1991 og 1994, led
16 mennesker, med forbindelse til Clinton, en unaturlig
død, mange av dem i mistenkelige "selvmord" og
"flyulykker". En av dem som skulle være med i dokumentarfilmen, omkom i flystyrt på vei til intervju og filming. De som står fram med det de vet, eller forsøker å foreta etterforskning, blir utsatt for bakvaskelseskampanjer, falske anklager, og også fengslet etter fabrikkerte anklager, blir hindret i etterforskning fra høyere hold, presset fra sine stillinger, utsatt for trusler, mishandling og også drept. Etter at dokumentarfilmen ble gitt ut, ble en av de tidligere politietterforskerne forsøkt drept med anthrax (bare tilgjengelig gjennom myndighetene), men overlevde, mens en annen har blitt utsatt for 3 drapsforsøk etter utgivelsen. En av dem som står fram i dokumentaren, er moren til en 12 år gammel gutt, som sammen med en jevnaldrende kamerat, ble myrdet etter at de hadde sett dropping av kokain. Og ikke mindre en 6 personer som satt inne med informasjon om drapene på de to 12-årige guttene, ble selv brutalt myrdet. Det disse personene forteller i dokumentarfilmen, er grundig dokumentert, og arkivene til for eksempel DEA og FBI inneholder dokumentasjon på dette, men Clinton og andre involverte høytstående embetsmenn, får være i fred, og blir beskyttet, mens de som forsøker å få dette fram, risikerer livet, og mister sitt gode navn og rykte. Pressen skriver ikke om det, og har i stedet gått til angrep på dokumentarfilmen. Dette illustrerer hvor lite uavhengig pressen er, og hvilket kriminelt nettverk som lurer i kulissene. Følgende viser også hvor stor makt de som sitter bak kulissene å trekker i trådene har over media, for da stabssjefen i New York Times i 1953 holdt en tale i New York Presseklubb, sa han følgende: "Det finnes ikke noe slikt som en uavhengig presse. Det vet både dere og jeg. Det er ikke en av dere som våger å skrive deres oppriktige mening, og hvis dere gjorde det, så vet dere på forhånd at det aldri ville bli trykket. Jeg blir ukentlig betalt for å holde mine oppriktige meninger borte fra avisen jeg jobber i. Flere av dere blir betalt lignende gasjer, for lignende saker, og enhver av dere som ville være så dum å skrive sine oppriktige meninger, ville snart være ute på gaten på utkikk etter en ny jobb . Hvis jeg tillot mine oppriktige ærlige meninger og komme på trykk i et nummer av min avis, ville jeg miste jobben innen 24 timer. Journalistens jobb er å ødelegge sannheten, direkte lyve, forderve, bakvaske den, og å krype for mammons føtter, og å selge sitt land og sitt folk for det daglige brød. Det vet både dere og jeg, så hvor tåpelig er ikke dette skvalderet om en uavhengig presse? Vi er verktøyet og vasall for rike menn bak kulissene. Vi er marionetter, de trekker i trådene, og vi danser. Våre talenter, våre muligheter og våre liv er alt sammen andre menns eiendom. Vi er intellektuelle prostituerte." Og tro at man kan minske narkotikaproblemet gjennom "krigen mot narkotika" som i dag føres, vitner om en total uvitenhet og historieløshet. Er alle de som kjemper mot en endring av vår narkotikapolitikk virkelig så uvitende og historieløse? Eller er noen av disse individene reinspikka jævler, som faktisk er klar over hva de driver med? Vår forbudslov mot cannabis, har røtter tilbake i USA, i rasisme og giftig industris økonomiske interesser. Så når det gjelder cannabis, så er krigen mot narkotika et middel for å redde ødeleggende og giftig industris økonomiske interesser, ved å undertrykke den eneste miljøvennlige ressursen som er i stand til å erstatte alle deres giftige produkter, nemlig cannabis hamp. Men krigen mot narkotika, er også et ypperlig middel til å opprettholde, og stadig bygge ut et undertrykkelse- og kontrollsystem til å holde opposisjonelle og fritenkere i sjakk, så makten og pengene kan forbli i hendene til de som sitter bak kulissene å trekker i trådene. Flere opprørsspirer og fritenkere som ikke så lett lar seg hjernevaske og indoktrinere, blir også ofte fanget i heroinklisteret, og på den måten effektivt uskadeliggjort, og i den tredje verden, blir krigen mot narkotika brukt som et skalkeskjul for militær politisk kontroll. Så med krigen mot narkotika slår de mange fluer i en smekk. Office of Public Safety (OPS) i USA, lærte opp utenlandsk politi inntil begynnelsen av 1970-tallet, da kongressen forbød dette, etter historier bl.a. om utbredt tortur begått av politistater i Sør Amerika. Dermed tok International Narcotics Control (INC) over, og det fortsatte som før, med tidligere OPS folk i alle INC stillinger i Latin Amerika. Og mellom 1973 og 1976, finansierte INC opplæringen av 11,763 utenlandske politimenn. Kursene la vekt på temaer som etterretningsarbeid, overvåking og avhør. INC forsynte så diktatur (i de samme landene hvor bruk av tortur var utbredt) i Bolivia, Paraguay, Chile og Argentina med utstyr (krigsmateriell) og økonomisk støtte, som så ble brukt til undertrykking, opprettelse av dødsskvadroner, forfølgelse, tortur av, og drap på opposisjonelle, bønder, journalister, og menneskerettighetsforkjempere, under dekke av "krig mot narkotika", mens regimene e r 100% korrupte, og som oftest selv dypt involvert i narkotikatrafikken. I 1996, innrømmet pentagon motvillig at det amerikanske militærakademiet i Panama, lærte bort tortur og andre brudd på menneskerettighetene. Skolen ble flyttet fra Panama til Georgia i 1984, og har hatt 60 000 studenter fra Latin Amerika. I pensumet som var i bruk ved skolen mellom 1987 og 1991, finnes referanser til henrettelser, torturering av fanger og andre brudd på menneskerettighetene. Blant skolens tidligere studenter var for eksempel Roberto d`Aubuisson, som ledet dødsskvadronene i El Salvador, og Manuel Noriega.
"Mammons" forkjemper, CIA, sørget for styrtingen av Chiles demokratisk valgte president Salvadore Allende, etter at han vant valget i 1970, til tross for at CIA og store selskaper hadde brukt svimlende beløp i et forsøk på å hindre at han ble valgt. Allende ville nasjonalisere kobbergruvene, så det chilenske folk selv kulle dra nytte av sine egne naturresurser, i stedet for IT&T (et amerikansk selskap), dermed ga president Nixon, CIA fullmakt til å påbegynne et arbeid for å få i stand et kupp mot "kommunisten" Allende, hvoretter CIA umiddelbart begynte å fore to opprørsgrupper med penger og våpen, som ble brukt til mordet på den øverste leder av det chilenske militæret. Og 11 september 1973, ble Salvadore Allende skutt og drept av Augusto Pinochet, som å etablerte et militærregime. 3.000 andre venstreorienterte ble samtidig drept, og innen 30 september, var 15.000 mennesker blitt myrdet av militærjuntaen som kom til å sitte med makten i 17 år. Siden kuppet, har Chile hatt utallige (systematiske) brudd på menneskerettighetene under general Pinochet. Pinochet hjalp også den Argentinske regjeringen med "forsvinninger" av opposisjonelle argentinske borgere. Prøvde en chilener å søke politisk asyl i for eksempel Sverige, så ville Sveriges politi forhørt seg med CIA, som igjen ville forhørt seg med sin venn Pinochet… | Del 1 | Del 2 | Del 3 | Kilder | 1998 Mariann Bakken, Ettertrykk tillatt |
På begynnelsen av 80-tallet,
samlet CIA flere antikommunistiske grupper til en samlet
styrke, kalt Fuerza Democratica Nicaraguense (FND),
vanligvis kalt Contras, som de håpet ville styrte den
nye sosialistregjeringen i Nicaragua. Og fra 1982 til
1988, førte CIA styrte Contras sin krig mot Nicaraguas
Sandinistregjering, som i 1979 hadde styrtet den
USA-støttede diktatoren Anastasio Somoza.
Flere av dem drev etterforskning av Clintons kriminelle
aktiviteter. Dette kommer fram i en dokumentarfilm "The
Clinton Chronicles" som første
gang ble gitt ut i juni 1994, og hvor flere tidligere
politietterforskere, tidligere sjef for Arkansas Drug
Task Force, tidligere senatorer, og tidligere
høyesterettsdommer i Arkansas, pårørende til folk som
er blitt myrdet, samt mange andre, står fram å
forteller det de vet, med fare for sine egne liv.
Den chilenske hær, under Augusto
Pinochet, ble for en stor del trent opp av USA, i USA og
Panama. Den chilenske hær har bare hatt en eneste
fiende, det chilenske folk.