Sondre Båtstrand til Tønsberg Blad

Lørdag 5. mai foregikk Million Marijuana March i 132 byer over hele verden, også i vår egen hovedstad Oslo. Tusener på tusener gikk i tog for å demonstrere for hamp, både som industriråstoff, medisin og rusmiddel. Det er hamp som industriråstoff jeg ønsker å fokusere på.
Hamp har gjennom hele historien vært en viktig ressurs. Så heter da planten også cannabis sativa på latin. Sativa skal visstnok bety «utnyttbar». Og planten er virkelig utnyttbar. I hampens glansdager ble så mange som 25.000 forskjellige produkter framstilt av hamp, men i dag er all dyrking av hamp forbudt her i landet – hvorfor? Lettere narkotiske stoffer som hasj og marihuana er nok dessverre den første assosiasjonen mange får når de hører ordet hamp nå i dag.
Men vi ser at trenden er i ferd med å snu. I mange EU-land får bønder som dyrker hamp ekstra subsidier grunnet hampens miljøvennlige egenskaper.
I vårt naboland Sverige har man nylig vedtatt en prøveordning med hampedyrking, mens man i Danmark har hatt generell tillatelse i flere år nå.
Hvorfor henger Norge etter?

I jordbruket har hampeplanten en rekke fordeler:
* den er meget motstandsdyktig mot både skadedyr og sykdommer – derfor blir miljøfiendtlig sprøyting overflødig i mange tilfeller
* planten er kraftig og skygger slik at ugress ikke blir noen plage
* den forbedrer jorden rundt seg og trenger lite gjødsling
* den fungerer utmerket i et vekselsbruk, noe som er viktig for å forhindre monokulturer
* den vokser nesten overalt, bortsett fra på sand- og steingrunn

Det europeiske – og norske – klimaet passer godt for hampedyrking, og i løpet av 100 dager blir planten 2–3 meter høy.
Dermed kan vi vel være enige om at hampens eventuelle inntog i jordbruket vil være positivt for jorden den vokser på. Planten i seg selv er altså miljøvennlig. Men det er slett ikke alt. Det er ikke minst produktene vi kan lage av hamp, som gjør planten så heldig for miljøet.
Her i Norge har vi brukt hamp helt siden vikingtiden, men i 1965 ble all dyrking forbudt i kjølvannet av at rusmidlene hasj og marihuana gjorde sitt inntog i landet. Likevel er ikke produktene laget av hamp forbudt, så lenge det altså ikke er mulig å ruse seg på dem.

Hva slags hampeprodukter er det så vi kan få tak i, i dag?

Det dreier seg om alt fra papir, tauverk, tekstiler og klær til kosmetikk, lerret, maling, ulike oljer og bygningsmaterialer. Hampefibrenes gode holdbarhet og rivestyrke har vært viktig for den historiske bruken. Blant annet ble Gutenbergs bibler laget av hamp.
Med Gutenbergs bibler kommer vi til et glimrende eksempel på hvordan hamp kan være et miljøvennlig alternativ. Det dreier seg om papir. På verdensbasis vokser papirforbruket eksplosivt. Og råmaterialet er trær. Det er greit nok med gjenvinning, men alene vil det ikke være nok. Vi trenger altså et alternativ til å hogge ned skogene. Kan hamp være løsningen?
Et hektar med hamp gir like mye fibre som fire hektar med skog. I tillegg bruker hampen bare 100 dager på å vokse opp, mens et vanlig tre bruker 30–40 år. Det finnes vel å merke hurtigvoksende eukalytus-trær som bruker syv år før de er hogstmodne, men disse gir korte fibre av heller dårlig kvalitet. Hampefibrene er allerede i utgangspunktet ganske lyse, så den forurensende klorblekingen av papiret som foregår i dag vil ikke være nødvendig. Så kommer vi til et viktig punkt: Hampepapiret egner seg ypperlig til resirkulering. Fordi fibrene er svært slitesterke, vil papiret kunne resirkuleres mange flere ganger enn det som er tilfelle i dag. Dermed vil det ikke lenger være et så omfattende behov for hele tiden å tilføre nye fibre, selv om man aldri bare vil kunne basere seg på gjenvinning.
En ulempe ved å benytte hampepapir, vil være at innhøstingen må skje i september, ikke året rundt som med tømmer. Altså må man bruke en del ressurser på tørking og lagring. Men det er det kanskje verdt, når vi ser på alle de positive sidene?
Hvorfor dyrkes det så ikke hamp i Norge?

Som tidligere nevnt har det sammenheng med to lettere narkotiske stoffer, hasj og marihuana, som også kan utvinnes av hamp. Men det er en vesentlig forskjell mellom den hampen som er opphav til rusmidler (Cannabis indica – heretter omtalt som «rushamp») og den som kan utnyttes som industriråstoff (Cannabis sativa – omtalt som «industrihamp»). Industrihampen er såkalt THC-fattig, i motsetning til rushampen. Da det er nettopp stoffet THC som gir rusen, vil det være meningsløst å forsøke å ruse seg på industrihamp.

Den grunnen statlige organer gjerne oppgir ved avslag på søknader om dyrking av industri-hamp er, at det vil være svært problematisk å kontrollere hva slags hamp som dyrkes – om bonden i virkeligheten produserer industriråstoff eller hasj.
Når man ser på forskjellene mellom rus- og industrihamp, blir denne argumentasjonen heller tvilsom. Rushampen beskrives som regel som lav og buskete, mens industrihampen i de fleste tilfeller blir stor og kraftig, gjerne 2–3 meter høy. Når man tenker på statlige kontroller av hampedyrkingen, vil det jo være tryggere i dyrke rushamp overalt ellers enn akkurat der hvor man dyrker industrihamp!

I tillegg egner det norske klimaet seg dårlig for dyrking av rushamp. Til det er det altfor kaldt og fuktig. Argumentet om at å tillate hampedyrking vil være å langt på vei akseptere hasj er heller ikke vanskelig å svare på. Det er bare å vise til alle de mange landene hvor hampedyrking er tillatt, samtidig som hasjdyrking fortsatt fører til fengselsstraff. Det dreier seg om land som Storbritannia, Canada, Frankrike og Kina, for å nevne noen.
Hva kan vi så konkludere med? Er det forsvarlig å frigjøre hampen – å tillate dyrking av industrihamp også på norsk jord?
For min egen del er svaret ja. Ved å benytte hamp kan vi gå et steg i riktig retning i forhold til miljøvern og økologi.
La oss atter dyrke hamp – også i Norge!