CANNABIS STOFFENE HASJ OG MARIHUANA OG BAKGRUNNEN FOR HVORFOR CANNABIS BLE GJORT ULOVLIG

Som regel blir man rolig, mer oppstemt, og sanseinntrykk forsterkes. Tidsrom kan oppleves som lengre eller kortere enn normalt. Tankene strømmer gjerne raskere på, og korttidshukommelsen, innlæringsevne og konsentrasjon kan svekkes så lenge man er påvirket, og det kan være vanskelig å konsentrere seg om flere ting samtidig.
Virkningen kan variere noe fra person til person. Noen opplever cannabis som en kilde til øket energi/tiltakslyst, inspirasjon, ettertanke og meditasjon, mens andre kan oppleve det motsatte.
Ved røyking gjør virkningen seg gjeldende med en gang, og varer som regel 2-4 timer. Ved spising eller drikking kommer virkningen senere, og varer ofte lenger, fra 5 til 12 timer.
Virkningens styrke og varighet varierer med kvalitet, mengde og inntaksmåte, som regel er virkningen mild, men kan også være sterk. Bruker man cannabis svært ofte vil virkningen være mye svakere enn hvis man bruker cannabis sjeldent.
Man blir ikke helt tankeløs og skjødesløs slik man kan bli av alkohol.
Panikk- og angstreaksjoner, samt episoder av "paranoia", da spesielt blant førstegangsbrukere, kan forekomme, men er ikke vanlig, og bunner som oftest i at stoffet er ulovlig.
OBS
· Folk med alvorlige hjerteproblemer, som ikke kan være i normal sportslig aktivitet, skal ikke bruke hasj eller marihuana, da hjerterytmen øker i det virkningen begynner å gjøre seg gjeldende.
· Ustabile psykisk syke personer som har slitt eller sliter med psykoser, bør ikke bruke cannabis da dette kan forsterke problemet.
· Cannabis har en virkning som kan redusere ens ferdigheter i enkelte situasjoner, og dette må man ta hensyn til. Så hasj og marihuana skal ikke kombineres med arbeidsoppgaver hvor det er svært viktig å ha en intakt korttidshukommelse, hvor det stilles strenge krav til oppmerksomheten, hvor raske avgjørelser kan være nødvendig, og hvor en svekkelse av disse ferdighetene kan gå på liv og helse løs.
· Man bør ikke kjøre bil da bruken kan føre til nedsatt reaksjonsevne. Selv om enkelte undersøkelser har vist at brukere av cannabis faktisk har kommet bedre ut av det enn folk som ikke har brukt noen form for rusmidler, så skyldes nok dette at brukeren av cannabis ofte kjører mer forsiktig, holder lavere fart, lengre avstand til bilen foran, og tar mindre sjanser. For cannabis har en virkning som kan redusere ens ferdigheter i trafikken, og det kan derfor være fare forbundet med kombinasjonen cannabis og føring av kjøretøy, dog ikke på langtnær like farlig som under påvirkning av alkohol. Men selv om det ikke er noe som viser at cannabis skulle bidra noe vesentlig til ulykker i trafikken, så er en helt klart ikke egnet til å føre et kjøretøy dersom en er skikkelig "stein".

	9. HVORFOR BLE SÅ DENNE PLANTEN EGENTLIG GJORT ULOVLIG NÅR FARLIGE STOFFER SOM ALKOHOL OG TOBAKK ALLEREDE VAR LEGALE? OG HVORFOR HOLDES DEN FORTSATT ULOVLIG NÅR DEN ALLMENNE HELSETILSTANDEN ÅPENBART VILLE VÆRE MYE BEDRE OM MAN BYTTET UT BRUK AV ALKOHOL OG TOBAKK MED BRUK AV CANNABIS-STOFFENE?
	Årsaken til dette er at sterke krefter har økonomiske interesser i at denne planten holdes ulovlig. Og følgende er et forsøk på å gi et "kort" sammendrag av bakgrunnen for at Norge fikk sin forbudslov mot cannabis. Cannabis hamp var i tusener av år vår planets mest dyrkede plante. Den var kilden til mesteparten av verdens fiber, tekstiler, lampeolje, papir, røkelse og medisiner, og var også en hovedkilde til matolje og proteiner for mennesker og dyr. Den ble imidlertid satt tilbake i den kommersielle verden under den industrielle revolusjon i slutten av forrige århundre fordi man manglet teknologien man trengte til masseproduksjon. Det var et hardt og tidkrevende arbeide å for hånd skille fibrene fra resten av plantemassen, og man trengte også innhøst-ningsmaskiner som ville gjøre innhøstingen raskere unna. Og det var da denne teknologien ble tilgjeng-elig i USA på 1930-tallet, og cannabis hamp ble en bedre og svært billig kilde til produksjon av papir, drivstoff, plast etc., og dermed ble en trussel mot all industri basert på fossile kilder og hogging av skog, at cannabis ble gjort ulovlig i USA gjennom The Marijuana Tax Act i 1937. Dette som følge av en sammensvergelse av de som fikk sine økonomiske interesser truet av den gjenoppblomstrende cannabis hamp industrien. Rasistiske påstander som at marihuana fikk hvite kvinner til å søke seksuelt samkvem med negere, og inspirerte til skapelse av "satanisk" musikk som jazz og blues, ble lagt til grunn for forbudet, sammen med udokumenterte påstander om at marihuana var det mest voldsskapende stoff i menneskehetens historie, at det var avhengighetsskapende og førte til galskap, vold, drap og uanstendig oppførsel. Hvilket allerede på den tiden var motbevist gjennom vitenskapelige undersøkelser, men som fikk gjennomslag etter massiv spredning av propaganda, bl.a. fra Federal Bureau of Narcotics (forløperen til Drug Enforcement Agency), ledet av Harry J. Anslinger som var utpekt som sjef for FBN i 1931 av daværende finansminister Andrew Mellon, USAs daværende rikeste mann, grunnlegger av Gulf Oil Corporation, eier av USAs sjette største bank, og som også var DuPonts (USAs største våpenprodusent) største finansielle støtter. DuPont tok på den tiden patent på framstilling av en rekke plastprodukter fra olje og kull, forskjel-lige nye typer drivstoff av petroleum, samt nye sulfat/sulfitt prosesser til å lage papir fra tremasse. Og den gjennoppblomstrende cannabis-hamp industrien truet deres lukrative planer. Anslinger som senere giftet seg med Mellons niese, hadde også andre bekymringer som et forbud mot cannabisplanten ville løse. For da alkoholforbudet ble opphevet i 1933, forsvant mye av grunnlaget for FBNs eksistens. Et forbud mot marihuana ville sikre alle byråets ansatte en fortsatt sysselsetting. I tillegg ville rasisten og jazzhateren Anslinger igjennom et forbud mot marihuana få en legitim grunn til å fengsle ledere for minoritetsgrupper og jazzmusikere da røyking av marihuana var utbredt spesielt blant disse. Foruten FBN, drev også den rasistiske pressen massiv spredning av skrekkpropaganda om marihuana, og blant dem USAs største aviskonge William Randolph Hearst, kjent for å ha hisset opp det amerikanske folk til den spanske/amerikanske krigen i 1898, og som senere propaganderte for nazitysklands fûhrer. I tillegg til aviser eide Hearst papirindustri og store tømmerarealer, og ville miste milliarder av dollar og kanskje gå konkurs hvis billig hampepapir av bedre kvalitet fikk komme på markedet å konkurrere med hans eget. Og med ham alle andre store selskaper som i tillegg til aviser også eide papirindustri og tømmerarealer. Så i den rasistiske pressen kunne man lese historier om denne "fæle drapsplanten fra Mexico", ofte kalt "killer weed" og "Devils weed", som nå av flere og flere ble røkt i sigaretter etter at meksikanske arbeidere tok med seg sine røykevaner over grensen til Texas. Og som fikk fargede til å "tro" at de var like bra som hvite, gjøre opprør og kreve human og likeverdig behandling. Fargede ble beskrevet som ville, gale, voldelige beist under påvirkning av marihuana, og marihuana fikk skylden for enhver kriminell handling. Ordet "marijuana", et slangord for cannabis hamp fra Sonora i Mexico, ble i begynnelsen tatt i bruk slik at folk ikke skjønte at det var den kjente medisin- og fiberplanten cannabis hamp som ble omtalt på denne måten. Svært så mange hadde jo brukt denne planten til medisinske formål, og det fantes jo også tross alt hundrevis av "hasjstuer" for hvite, hvor hvite kunne sitte å røyke sin "hasjis" på vannpipe, og hvor det ikke var registrert noen vill, gal, voldelig eller usømmelig oppførsel. Mange blandet marihuana "the Devils weed" sammen med en annen plante ofte kalt "loco weed" (Datura), en dødelig giftig og sterkt hallusinogen plante. Og etter at Anslinger hadde hevdet ovenfor Kongressen at marihuana var det mest voldsskapende stoff i menneskehetens historie, og bl.a. hevdet som et faktum at 50% av all voldelig kriminalitet, ble begått av svarte, meksikanere og andre minoritetsgrup-per, og at dette igjen kunne føres direkte tilbake til bruk av marihuana, samt sitert skrekkpropaganda (rene fabrikkerte historier han ofte selv hadde vært med på å skrive) fra bl.a. Hearsts aviser, ble forbudsloven mot marihuana, kamuflert som et skattelovforslag delvis basert på the Harrison Narcotics Act og delvis på The Firearms Act vedtatt. Dette til tross for at American Medical Asosiation (AMA) og andre hadde protestert da lovforslaget, etter å i hemmelighet ha blitt utarbeidet av det korrupte finansdepartementet etter ønske fra DuPont, var under behandling av den like korrupte Hous Ways and Means komiteen. AMAs utsending Dr. William C. Woodward, som ikke så noe behov for en slik lovgivning, da cannabis ikke var avhengighetsskapende, og som bare to dager før hadde fått vite at det var cannabis de ville gjøre ulovlig igjennom The Marijuana Tax Act, påpekte det faktum at ingen faktiske bevis ble lagt til grunn for lovforslaget, kun skrekkpropaganda hovedsakelig fra pressen. Han kritiserte bruken av ordet "marijuana" i stedet for det riktige navnet cannabis, samt at lovforslaget var blitt forberedt i hemmelighet i to år uten så mye som en eneste henvendelse til fagfolk i de rette instanser. House Ways And Means komiteen unnlot også å innkalle "The Public Health Service", siden dets avdeling, Mental Hygiene, tidligere hadde motbevist finansdepartementets påstander om at marihuana var avhengighetsskapende. De sendte så lovforslaget videre til senatets finanskomite, kontrollert av deres allierte Prentiss Brown, som selvfølgelig også godkjente lovforslaget, før det ble sendt over til Kongressen, hvor lovforslaget passerte i stillhet, uten noe særlig debatt. Spørsmål ble kun stilt av fire kongressmedlemmer, og da det ble spørsmål om hva AMA mente, løy House Ways and Means medlemmet Fred M. Vinson og sa at AMA støttet lovforslaget fullt ut. Lovforslaget ble så signert av presidenten 2 august og trådte i kraft 1 oktober 1937. Dermed var den gjenoppblomstrende cannabis hamp industrien brått knust i sin fødsel, allerede før bladene Popular Mechanics, og Mechanical Enginering rakk å komme ut med sine artikler med over-skriftene "New Billion Dollar Crop" og "The Most Profitable and Desireable Crop That Can Be Grown", hvor den nye maskinen som kunne skille fibrene fra resten av plantemassen ble omtalt, og hvor det ble redegjort for hampens potensiale til produksjon av mer enn 25.000 forskjellige produkter. Verden var derfor frarøvet muligheten til å benytte denne miljøvennlige kilden til alt fra plast og drivstoff til klær, papir, medisiner og mat, og isteden tvunget til å bruke skadelige produkter fra den destruktive og giftige industrien som derfor kunne ekspandere med de katastrofale følgene det fikk for verdens miljø. Embetsmenn i Virginia, som senere gikk igjennom høringene av The Marijuana Tax Act, beskrev høringene som et studium i urimelig behandling, og et nærmest komisk eksempel på systemets forfall, og konkluderte med at kongressen var blitt lurt. Denne planten, som i tidligere tider var selve livsgrunnlaget til samfunn over hele verden, dyrket for produksjon av livsviktige produkter, og som i den gamle verden også var et sakrament som spilte en vesentlig rolle i alle store religioner, var nå blitt målet for utryddelse i en nådeløs krig, som bare 24 år senere også ville omfatte en hel verden. For i sin rolle som nestformann i FNs narkotikakonvensjon i 1961, fikk Anslinger cannabis med i konvensjonen, også denne gangen på grunnlag av udokumenterte påstander, hvilket førte til at Norge fikk sin forbudslov. Det lå derfor ingen elementære grunnleggende beviser på virkningene av bruk av cannabis knyttet til vitenskapelig forskning til grunn for forbudet. Bare løgner og fabrikkerte historier som i USA i 1937, om enn denne gangen av en litt annen karakter. For Anslingers påstander overfor Kongressen ble ikke lenge etter forbudet i 1937, også ettertrykkelig motbevist av nye forskningsresultater. Og etter en periode med forfølgelse, trakassering og sverting av New Yorks Medisinske Akademi og forskerne som hadde foretatt undersøkelsene, og forbudt forskningen, måtte han på slutten av 1940-tallet snu helt om og fortalte isteden den sterkt antikommunist-iske Kongressen at marihuana var et mye farligere narkotikum enn han opprinnelig trodde. Han påstod nå at cannabis, sammen med heroin, var del av en kommunistisk sammensvergelse, og hevdet at cannabis nå ble spredt blant amerikanske soldater for å gjøre dem så fredelige og pasifistiske at de ville miste lysten til å sloss. Dermed ble forbudet mot cannabis opprettholdt på nøyaktig motsatt grunnlag av hva det ble gjort ulovlig på i 1937. Og zoombie-pasifisme propagandaen var i gang. Men hykleriet stopper ikke her. At etterretningsorganisasjoner som CIA var og er dypt involvert i narkotikahandelen er en kjent sak. Under andre verdenskrig lånte Anslinger ut sitt byrås nøkkelpersoner til arbeidet med å forme Office of Strategic Services (OSS), forløperen til CIA, som ble den "etterretningsorganisasjonen" som sterkest bidro til en kraftig økning av verdens narkotikaproblem. Fransk etterretnings og CIAs hemmelige operasjoner i Asia var for eksempel den direkte årsaken til det kraftige oppsvinget i produksjonen av heroin i det Gyldne Triangel (Burma, Laos og Thailand), hvor Asia gikk fra å være avhengig av import på 30-tallet, over til å bli selvforsynt med opium på 50-tallet, det Gyldne Triangel stod da for 50% av verdens totale produksjon. Og Anslinger nektet selvfølgelig sitt byrå å sende noen representant til sørøst Asia, eller i det hele tatt å ha noen ekspert på Asia, til tross for at han hadde eksperter på alle andre områder. Han var selvfølgelig fullt klar over at fransk etterretning og CIA var dypt involvert i narkotika-trafikken der, og kom i stedet med falske anklager om at det var kommunist Kina, som stod bak flommen av heroin som strømmet inn over USA. Harry J. Anslinger ble til slutt avsatt av President John F. Kennedy i 1962, etter at han hadde forsøkt å sensurere og stoppe Alfred Lindsmiths bok (The Addict and the Law, Washington Post, 1961), samt truet og trakassert hans arbeidsgivere ved Indiana Universitetet. I følge venner brukte John F. Kennedy cannabis regelmessig for å kontrollere sine ryggsmerter, og planla å legalisere cannabis i sin andre periode. En plan som ble brutalt stoppet med drapet på ham i 1963.

	10. STEMMER PÅSTANDEN OM AT CANNABIS NEPPE VIL FÅ NOEN SÆRLIG STOR BETYDNING SOM MEDISIN HVIS DEN LEGALISERES TIL MEDISINSK BRUK?
	Nei. Det er ikke uten grunn at cannabis i årtusener har vært en av de mest brukte legende planter. Og som annen naturmedisin, så er også cannabis en trussel mot de farmasøytiske selskapenes profitt. Cannabis ville ha erstattet en rekke patenterte medikamenter. Mindre effektive medikamenter, ofte med svært alvorlige bivirkninger, som alvorlig syke mennesker nå tvinges til å bruke i mangel på cannabis. Inntil Anslinger fikk den fjernet, stod cannabis oppført i US-pharmacopoeia som den beste medisin for mer en 100 forskjellige sykdommer og plager. Etter at Anslinger gjorde det forbudt å forske på cannabis, ble forskningen gjenopptatt på 60-tallet da millioner av unge amerikanere hadde begynt å røyke marihuana, og man ville vite hva slags skade-virkninger dette kunne ha. Folk ble dermed snart beroliget ettersom forskningen avdekket at i stedet for alvorlige skadevirkninger, hadde cannabis et enormt medisinsk potensiale, og det ble hele tiden satt i gang ny forskning på cannabis-plantens terapeutiske virkninger. I november 1975 var alle Amerikas ledende forskere på marihuana samlet til konferanse på Asilomar konferansesenter i Pasific Grove i California, for å gå igjennom alt de inntil da hadde kommet fram til. Og da seminarene var over, var alle forskerne enige om at skattebetalerne burde informeres om at det var enhver legitim grunn på området folkelig helse, til å fortsette stor skala av forskning på cannabis-medisin og terapi. Mange av deltagerne trodde også at cannabis ville være en av verdens største medisiner innen midten av 1980-tallet. Men i 1976 forbød regjeringen igjen all lovende forskning på cannabis-plantens terapeutiske effekter, etter at farmasøytiske selskaper hadde bedt regjeringen om å få enerett på all forskning på cannabis for å komme fram til et syntetisk THC man ikke ville bli "høy" av, og som kunne patenteres. De har enda ikke kommet fram til noe som kan måle seg med naturlig cannabis, men fortsatt nektes pasienter å bruke denne planten som DEAs egen justitiarius (administrative law judge), Francis L. Young, i 1988 kalte for den tryggeste terapeutiske substansen menneskeheten kjenner til, da han oppfordret DEA til å legalisere cannabis til medisinsk bruk etter å ha gått igjennom dokumentasjon på denne plantens medisinske virkninger på alvorlig syke mennesker. Og han mente det var absurd og uhyrlig av DEA å hindre disse menneskene i å få sin medisin.

	11. HVOR STAMMER DE NYERE PÅSTANDENE OM SKADEVIRKNINGER FRA?
	De fleste stammer fra USA, fra forskere som for eksempel Dr. Robert G. Heath og Gabriel Nahas, som begge har sin bakgrunn i CIA, og som på 1970-tallet kom med uholdbare og fabrikkerte rapporter om skadevirkninger fra cannabis som ble brukt for å hindre en legalisering som da hadde begynt å få sterk oppslutning. Heaths studier ble for eksempel brukt som bevis på bl.a. at marihuana førte til alvorlige hjerneskader, som for eksempel ble brukt av senator Eastland i Mississippi på midten av 70-tallet for å skremme nasjonale lovgivere fra å støtte NORMLs lovforslag om å avkriminalisere marihuana. Og Robert DuPont, utpekt til sjef for National Institute on Drug Abuse (NIDA) av president Nixon, erklærte at han var overbevist om at marihuana var farlig etter Heaths påståtte funn. Og NORML måtte saksøke regjeringen i 6 år før de endelig fikk utlevert dokumentene som viste hvordan forskningen til Heath var blitt gjennomført, og da viste det seg at påstandene om at marihuana førte til hjerneskade var ren løgn. Som Anslinger, så var også Heath med i CIAs "mind control" prosjekter. Heath var leder for den såkalte Tulane gruppen, som drev med forskning på LSD. Som Gestapo og SS i sin tid ønsket å bruke meskalin, ville CIA gjennom en rekke bevissthetseksperimenter med LSD utvikle et stoff som kunne kontrollere og forandre menneskers bevissthet. De forsøkte å utvikle metoder til å styre menneskers tanker og lojaliteter. Denne virksomheten omfattet også medikamenter, psykisk hjernevask, psykokirurgi, elektrosjokk, elektroder i hjernen og hypnose, og de brukte krigsfanger, kriminelle fanger, soldater og innlagte/klienter fra psykiatriske institusjoner som forsøkspersoner. De ga folk så mye LSD at mange aldri ble normale igjen, og enkelte hoppet også fra bygninger og ble drept etter at de hadde fått i seg LSD uten å vite om det. De fant imidlertid etter hvert ut at LSD ikke egnet seg som hjernevaskingsmiddel. Overlege ved Gaustad sykehus, Carl Wilhelm Sem-Jacobsen, samarbeidet med Tulane-gruppen, og drev senere et hjerneforskningsprosjekt ved Gaustad sykehus, finansiert av det amerikanske forsvars-departementet, CIA-finansierte Office of Naval Research (ONR) var også bidragsyter. Alle Heaths og Nahas studier, som liksom påviste skade, har aldri kunnet gjentas i utallige andre forskningsforsøk og er blitt motbevist. Den som i Norge er blitt mest sitert, er Nahas fra Columbia Universitetet i New York. Fordi Nahas, sammen med industrigiganten Lyndon LaRouche (leder av USAs fremste antinarkotika organisasjon) deltok i å dekke over Nazi-krigsforbrytelsene til den Østerrikske politikeren Kurt Waldheim, fikk han stor politisk makt da Waldheim ble Generalsekretær i FN. Til tross for en fagmessig skandale, og mangel på kvalifikasjon, fikk Nahas i 1971 overta kontrollen med alle FNs penger til forskning på marihuana, da han ble ansatt i FNs "Narcotic General Board" stab, som forankret ham i "narkotikakontroll byråkratiet" i et tiår. Anerkjente eksperter som Harvards Lester Grinspoon drev lobbyvirksomhet for å få Waldheim til å avsette Nahas, da han mente det var skandaløst å ha Nahas i en slik stilling. I 1975 skilte Colombia Universitetet i New York seg spesielt fra Nahas forskning i en spesielt kallet pressekonferanse da de ikke ville bli assosiert med Nahas FN-forskning på og påstander om marihuana, som var stikk i strid med hva vanlige seriøse forskere hadde av kunnskap om cannabis. Av samme grunn forbød også National Institute of Health (NIH) Nahas i 1976 å få flere penger fra regjeringen til cannabisstudier. Og i desember 1983, under latterliggjøring fra sine kolleger og finnansieringskutt fra NIDA, ville Nahas selv ikke vedkjenne seg sine gamle studier. Likevel begynte Nahas etter hvert i stedet å dra rundt om i Europa å spre sine gamle løgner fra 70-tallet. Nahas var også like fullt fortsatt DEAs og NIDAs favoritt. Og motbeviste forskningsresultater, og forskningsresultater som aldri har kunnet gjentas, har bevisst blitt spredt til foreldre, lærere, lovgivere, dommere, presse og politikere for fortsatt å kunne holde cannabis ulovlig. I fjor ble det avslørt att WHO forsøkte å sensurere sin rapport om cannabis etter press fra NIDA og UN International Drug Control Programme da det gikk fram av rapporten at cannabis ikke på langtnær var så skadelig som de fra før legale stoffene alkohol og tobakk. Det burde være i enhvers interesse å få legalisert cannabis, som i Norge kan dyrkes så langt nord som til Nordland/Trømsø, slik at man kan begynne å dyrke og gjøre bruk av denne planten som er vårt viktigste økologiske verktøy i kampen mot forurensning og global oppvarming av planeten. Denne planten bør snarest erstatte miljøfientlige produkter vi i dag får fra fossile kilder, hogging av skog, dyrking av bomull (50% av alle kjemikalier brukt i amerikansk og australsk jordbruk, sprøytes over bomullsåkrene, mens dyrking av hamp ikke krever bruk av giftige kjemikalier da hampen hverken er truet av insekter eller ugress) etc., slik at vi i stedet kan gjøre bruk av miljøvennlige produkter fra en miljøvennlig industri.

	3. KAN MAN DØ AV CANNABISSTOFFENE ?
	Det er aldri blitt registrert ett eneste dødsfall som følge av bruk av cannabis. Dette står i sterk kontrast til lovlige stoffer som alkohol og vanlig tobakk. Bare i Norge døde det i 1992 1700 mennesker av alkohol, og 7500 av vanlig tobakk.

	4. KAN MAN FÅ ALVORLIGE ORGANISKE SKADER ETTER BRUK AV CANNABIS STOFFENE?
	Etter flere tiår med en intens jakt på skadevirkninger, er det ikke funnet alvorlige organiske skader som følge av bruk av hasj og marihuana, selv ved et høyt daglig forbruk. Og selv om all røyk vil irritere luftveier og lunger, samt svekke oksygen opptaket, og det er påvist at røykere av cannabis løper en litt større risiko for eksempel for å pådra seg kronisk bronkitt enn ikkerøykere, så er det foreløpig heller ikke funnet alvorlige skader på lungene som for eksempel lungekreft som følge av røyking av cannabis. Men man antar at faren for å pådra seg kreft ved røyking er tilstede. En fare man i så fall kan redusere ved bruk av vannpipe eller helt unngå ved å i stedet spise eller drikke cannabis.

	5. HVA MED PSYKISKE SKADEVIRKNINGER?
	Folk som har slitt eller sliter med psykoser, bør ikke røyke hasj eller marihuana da dette kan forsterke problemene. Cannabis vil ikke føre til noen vedvarende psykose hos normale friske stabile personer som ikke er predisponert for dette. Og det er foretatt undersøkelser og gjort funn, som faktisk kan tyde på at cannabis kan beskytte normale stabile personer mot å pådra seg psykoser, spesielt under store psykiske påkjenninger. Men i sjeldne tilfeller kan cannabis i store doser, spesielt ved spising, føre til en kortvarig psykoselignende tilstand, en form for "delirium" (som ikke er fysisk skadelig slik som tilfellet er med delirium fra andre stoffer) som varer så lenge man er påvirket, men som går over så snart virkningen tar slutt. Men hos enkelte personer i ekstremt sjeldne tilfeller (da også som regel hos personer som tidligere har slitt med psykoser) kan dette vare så lenge som i opptil noen få dager.

	6. BLIR MAN AVHENGIG AV CANNABIS STOFFENE ?
	Man kan selvfølgelig bli glad i dette stoffet hvis bruken har mange positive effekter, men man blir ikke mer avhengig av å bruke cannabis enn av en hvilken som helst annen ting her i livet som man kan gjøre til en vane. Etter langvarig jevnlig bruk, kan man oppleve å være litt rastløse den/de første dagen(e) etter siste inntak, og noen rapporterer også om mindre søvnproblemer den/de første dagen(e) etter å ha sluttet, men det er ingen betydelige abstinensreaksjoner som gjør det vanskelig å slutte.

	7. LEDER CANNABIS STOFFENE TIL BRUK AV TUNGE STOFFER?
	Nei. Hasj og marihuana leder ingen over på harde stoffer. Men siden det er ulovlig, blandes miljøene, og man får kjøpt hasj og marihuana på steder hvor det også selges tunge stoffer. Dermed har loven lagt forholdene til rette for at brukere av cannabis stoffene lettere kommer i kontakt med harde stoffer. Siden det i flere tiår er blitt spredt store mengder desinformasjon om cannabis, hvor man også ofte har sidestilt cannabis med heroin, så er også motforestillingene mot å begynne med for eksempel heroin i tillegg sterkt svekket hos mange som har erfart at desinformasjonen de har blitt matet med om cannabis ikke stemmer. For hvordan skal folk som bare har erfaring med cannabis da vite at det de har hørt om heroin faktisk stemmer ? Det er altså lovforbudet mot cannabis og all desinformasjonen som har ledet en hel rekke mennesker over på tunge stoffer.

	8. VIL IKKE FLERE BEGYNNE Å BRUKE CANNABISSTOFFENE DERSOM DE BLIR LEGALISERT?
	I Nederland erfarte man at bruken på lengre sikt ikke økte mer enn i andre land som fører en streng forbudslinje. Nederland har faktisk færre brukere av cannabis en svært mange andre land med totalforbud. Ved en legalisering vil nok sikkert flere prøve cannabis med en gang, men det vil stort sett være folk som fra før bruker alkohol eller tobakk, eller som fra før ville vært interessert i å prøve disse legale stoffer. Andre ville uansett ikke være like interessert i å prøve cannabis. Dermed blir spørsmålet. Hva er best? At folk bruker alkohol og vanlig tobakk eller cannabis? Som tidligere nevnt, så døde det i Norge bare i 1992 1700 mennesker av alkohol og 7500 av vanlig tobakk. Ingen av cannabis. Alkoholrelaterte skader alene legger beslag på 40% av alle sykehussenger i Norge. De fleste drap begås i alkoholpåvirket tilstand, likeså de fleste voldelige handlinger. Og alkohol spiller en rolle for mellom 26 og 54% av alle skader som folk pådrar seg hjemme og i fritiden. Den største dødsårsaken for ungdom i Oslo er også fylla. I tillegg til å ta flest liv, blir vanlig tobakk også klassifisert som ett av de mest avhengighetsskapende stoffene. Cannabis har en effekt på brukeren, ja, men i motsetning til alkohol så er cannabis kjent for å dempe aggresjon, og man blir ikke tankeløs og skjødesløs, eller skal man kalle det bevisstløs slik man kan bli av alkohol. Man vil ikke finne en hasjrøyker sjanglende bortover gata ute av stand til å gjøre rede for seg,. og man vil heller ikke finne en hasjrøyker sovende midt i bilveien slik man kan finne fulle folk. En hasjrøyker vil også være seg bevisst sin tilstand, og vil derfor vite hva han/hun er i stand til å gjøre eller ikke gjøre.